Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Spedbarnsdødelighet på et historisk lavt nivå

Spedbarnsdødeligheten i Norge har falt kraftig de siste tiårene. I dag dør 3 av 1000 levende fødte det første året mot 100 per 1000 i 1900. Medfødte sykdommer og misdannelser er den vanligste dødsårsaken i første leveår i dag. Tidligere var infeksjoner en hyppig årsak til en høy spedbarnsdødelighet.

Illustrasjonsfoto: Colurbox.. Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colurbox.. Colourbox
Spedbarnsdødeligheten er noe høyere for gutter en for jenter. Også dødeligheten i forbindelse med fødsel har falt kraftig de siste tiårene.

Det fødes om lag 60 000 barn per år i Norge i dag, viser tall fra Medisinsk fødselsregister (MFR) ved Folkehelseinstituttet. Gjennomsnittsalderen for fødende kvinner har økt, og var i 2008 29,7 år. På samme måte øker forekomsten av svangerskapsforgiftning, svangerskapsdiabetes og for tidlig fødsel samt en del fødselskomplikasjoner med mors alder.

Kraftig økning i svangerskapsdiabetes

Forekomsten av svangerskapsdiabetes er doblet i løpet av få år. I 1999 hadde sju av 1000 gravide svangerskapsdiabetes, men i 2008 hadde hele 13 av 1000 fødende dette.  Svangerskapsdiabetes er en tilstand som oppstår i løpet av svangerskapet, og som i mange tilfeller går tilbake etterpå. Forekomsten har steget jevnt fra slutten av 1980-tallet, men har altså økt urovekkende fra 2006, viser forskning fra MFR.

- Endrede diagnostiske kriterier og økt fokus på denne tilstanden i svangerskapsomsorgen kan forklare noe av økningen, sier forsker Anne Kjersti Daltveit ved Folkehelseinstituttet.

Det er regionale forskjeller i forekomsten, med en gjennomgående høy andel svangerskapsdiabetes i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Innvandrerkvinner i Norge av pakistansk opprinnelse har mer enn fem ganger høyere risiko for svangerskapsdiabetes enn kvinner av norsk opprinnelse. 

Gravide med svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få svangerskapsforgiftning, for å få barn med høy fødselsvekt, og for å få komplikasjoner i forbindelse med fødsel. Kvinner med svangerskapsdiabetes har høyere risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet. 

Svangerskapsdiabetes kan gi symptomer som tørste og trøtthet, men de fleste tilfeller blir oppdaget gjennom rutinekontroller i svangerskapet.

Færre tunge nyfødte

Fruktbarheten i Norge er høyere enn i mange andre vestlige land. I 2008 var fruktbarhetstallet 1, 96 og i 2009 1, 98. Det er de høyeste tallene vi har hatt siden 1975.

Her er noen flere helsetrender i forbindelse med svangerskap og fødsel:

  • Færre tunge nyfødte kan tyde på bedring i livsstil blant gravide
  • Andelen kvinner som får utført abort, er stabil
  • Vel seks prosent av de gravide har høyt blodtrykk og opptil tre prosent har alvorlig svangerskapskvalme
  • Mellom 6000 og 9000 barselskvinner sliter til enhver tid med symptomer på angst og depresjon
  • Andelen gravide som røyker, har falt, men er fortsatt hyppig hos unge mødre.

Helsen i fosterlivet i et livsløpsperspektiv

Forskning har vist at ernæring i fosterlivet kan skade de organene som var i sterkest utvikling da underernæringen inntraff, og dette kan gi utslag i forskjellige sykdommer i voksen alder, som blant annet hjerte- og karlidelser.                                                             

Folkehelsen til dagens befolkning er et uttrykk for de miljøbelastninger som innbyggerne har vært utsatt for tidligere.  På samme måte vil framtidig folkehelse bli formet av hvordan sykdomsfremmende – og hemmende faktorer er fordelt i dag.

- Livsstil og levesett i voksen alder er ikke nok til å forklare framveksten av de kroniske sykdommene som hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer. Helsen og levesettet tidligere i livet, også i fosterlivet påvirker den nåværende helsen, sier Dalveit.

I de senere år har det vokst fram en livsløpstilnærming til årsakene til de kroniske ikke-smittsomme sykdommene. Disse sykdommene, som hjerte- og karlidelser, lungesykdommer og psykiske lidelser er dagens store folkehelseutfordring. Man tenker seg et årsaksforløp fra fosterliv til livets slutt hvor man i tillegg til antatte påvirkninger i fosterlivet prøver å kartlegge hvordan forskjellige påvirkninger eller risikofaktorene kan opptre senere i livet, og hvordan disse til sammen inngår i biologiske og sosiale årsakskjeder for kroniske sykdommer og død. En slik tilnærming innebærer av våre livsløp ikke er fastlagt i fosterlivet, men kan endre seg underveis, både i positiv og negativ retning.