Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Europeiske anbefalinger for helseundersøkelser med biologiske prøver

Dersom resultater fra nasjonale helseundersøkelser skal kunne sammenliknes over landegrensene, bør undersøkelsene gjennomføres på en standardisert måte. Norske helseundersøkelser skal derfor tilpasses en europeisk standard.

EU-kommisjonen har utarbeidet et system for helseundersøkelser som omfatter både intervjuundersøkelser (European Health Interview Surveys; EHIS) og undersøkelser som inkluderer ulike målinger og blodprøver (European Health Examination Surveys; EHES).

Helseundersøkelser i Norge hittil

  • I Norge har Statistisk sentralbyrå ansvaret for helse-intervjuundersøkelser (HIS) i form av Helse- og levekårsundersøkelsene. Disse blir mer og mer tilpasset EHIS.
  • Folkehelseinstituttet og tidligere Statens helseundersøkelser har hatt ansvaret for en rekke fylkesvise helseundersøkelser (HES) med blodprøver og fysiske målinger som blodtrykk, vekt, etc.I Norge ble hjerte- og karundersøkelser gjennomført i alle fylker fra 1970-årene og fram til 2000. Dernest ble de videreført i fem fylker i 2000-2003. Data fra undersøkelsene er nå en del av det som nå kalles CONOR – Cohort of Norway.
  • Den største helseundersøkelsen (HES) etter dette, er Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag som har vært gjennomført tre ganger.

Standardisert europeisk undersøkelse anbefalt i rapport fra 2008

Forside rapport FEHES, Recomm for org a stand eur health exam survey, 2008.
Forside rapport FEHES, Recomm for org a stand eur health exam survey, 2008.
I 2008 ble en rapport med anbefalinger for organisering og gjennomføring av standardiserte, nasjonale helseundersøkelser med blodprøver og fysiske målinger publisert. Representanter fra fem europeiske land, deriblant Norge, deltok i dette arbeidet. I Norge var Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå involvert.

De norske erfaringene fra fylkeshelseundersøkelsene og Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) er innarbeidet i rapporten. Blant de øvrige landene har særlig Finland bidratt med sine erfaringer. Det finske folkehelseinstituttet har hatt prosjektledelsen.

Pilotundersøkelser etter 2008

Etter at anbefalingene for EHES ble publisert i 2008, har 12 europeiske land gjennomført en pilotundersøkelse. Norge gjennomførte en pilot på Sotra utenfor Bergen i 2011.

Konklusjonen fra pilotundersøkelsene var at det til tross for uunngåelige forskjeller i organisering mellom deltakerland, vil det være mulig å oppnå sammenlignbare data av høy kvalitet i framtidige undersøkelser. Den klart største utfordringen i det enkelte land var å oppnå høy deltakelse, og dette er noe man må jobbe videre med.

Helseundersøkelser i full skala i Europa

Mange pilotland har satt i gang, eller forbereder en fullskala HES-undersøkelse.

Sentralisert koordinering, opplæring og ekstern kvalitetskontroll er nødvendig for å sikre sammenlignbare resultater i HES-undersøkelser fra de enkelte land. Videre studier av undersøkelsesmetodenes effekt på sammenlignbarhet av resultater, samt studier av rekruttering og motivasjon til å delta vil være verdifullt.

Det er et stort behov for å få data på risikofaktorer fra et utvalg som speiler hele befolkningen, og som kan gi informasjon om hvordan blodtrykk, kolesterol, vekt og diabetes utvikler seg over tid. Slike undersøkelser vil være viktig både for planlegging og evaluering av helsepolitikk, forebygging og forskning.

Behovet er aktualisert i Norge fordi nedgangen i nye tilfeller av hjerte- og karsykdom ser ut til å ha stoppet opp for aldersgruppen 25-44 år. Norsk deltakelse i store internasjonale WHO-prosjekter som «Global burden of disease» og «Non-communicable diseases» har også synliggjort behovet for gode nasjonale data.

Trenger minst 4000 deltakere i en nasjonal helseundersøkelse

Som minimum bør en nasjonal helseundersøkelse blant voksne omfatte en kjerneundersøkelse med følgende punkter:

  • et representativt utvalg av voksne i alderen 25-64 år, til sammen minst 4000 personer. Et utvalg eldre bør også vurderes.
  • inkludere målinger av høyde, vekt, livvidde, blodtrykk, blodprøve for testing av fastende blodsukker, totalkolesterol og HDL-kolesterol (det ”gode” kolesterolet)
  • spørreskjema med spørsmål om generell helse, røykevaner og enkelte sykdommer

Andre spørsmål og tester bør også vurderes, for eksempel urinprøver, test for fysisk form, lungefunksjon, beintetthet, munnhelse og psykisk helse. Mange spørsmål og tester forutsetter at flere enn 4000 inviteres, slik at enkeltspørsmål kan belyses i undergrupper.

EU-prosjektets arbeidsgruppe peker på at god kvalitet på kjerneundersøkelsen er viktigere enn at det enkelte land gjør en omfattende undersøkelse som kanskje ikke får god nok kvalitet.

- God kvalitet forutsetter blant annet at flertallet av de som inviteres deltar; deltakelsen bør være høy, men pilotene peker i retning av at den anbefalte deltakelsen på 70 prosent vil være svært vanskelig å oppnå i de fleste land. En videreutvikling av metoder for rekruttering bør gå hånd i hånd med planlegging av en slik helseundersøkelse i Norge, sier forskerne Liv Grøtvedt og Sidsel Graff-Iversen ved Folkehelseinstituttet.

Lenker til rapporter og tidsskriftartikler

Feasibility of a European Health Examination Survey - hjemmeside for FEHES-prosjektet

Tolonen H., Koponen P., Aromaa A, Conti S., Graff-Iversen S., Grotvedt L. et a. (2008): Anbefalinger for helseundersøkelser med blodprøver og fysiske målinger i Europa (pdf, rapport)

Tolonen H., Koponen P., Aromaa A., Conti S., Graff-Iversen S., Grotvedt L, et al. (2008): Anbefalinger for organisering av en standardisert europeisk helseundersøkelse (pdf, rapport)

Kuulasmaa K. et al. An overview of the European Health Examination Survey Pilot Joint Action Archives of Public Health 2012; 70:20..

Tolonen H., et al. European Health Examination Survey - towards a sustainable monitoring system Eurpean Journal of Public Health, 1 - 7, 2013.

Sulo G. et al. Favourable trends in incidence of AMI in Norway during 2001 - 2009 do not include younger adults: a CVDNOR project. Eur J Prev Cardiol 2013 (Sammendrag i Pubmed)

Murray C.J..L, Lopez A.D. Global mortality, diability, and the contribution of risk factors: Global burden of disease study. The Lancet 1997; 358, 343.