Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Utdanningsnivå og levealder – blir vi alle like gamle?

Publisert Oppdatert

Eldre spiller kort.
Foto: Colourbox.com

Forskning fra Folkehelseinstituttet viser at forskjellene i forventet levealder økte med 5,3 år hos menn og med 3,2 år hos kvinner fra 1961 til 2009. Som følge av dette hadde menn med lang utdanning seks års lengre forventet levealder enn menn med bare grunnskole i 2009. For kvinner var forskjellen på nesten fem år.


Har du funnet en feil?

Selv om forventet levealder har økt siden 1961 for personer som er 35 år og eldre i alle utdanningsgrupper , er det fortsatt betydelige forskjeller mellom utdanningsgruppene

Hovedhensikten med studien var å dokumentere om utdanningsulikheter i forventet levealder endret seg i perioden 1961 til 2009.

Tabell 1. Forventet levealder i 2009, for personer som er 35 år og eldre. Utdanningslengde ifølge utdanningsregisteret.
   Alle grupper  Kortest utdanning  Middels utdanning  Lengst utdanning
 Menn  80,4  77,4  80,8  83,6
 Kvinner  84,3  82,0  85,2  86,7

Økt alder stiger forskjellig i befolkningen

Hvis man ser på endringer fra 1961 til 2009, har forskjeller i forventet levealder mellom gruppene med lengst og kortest utdanning økt med 5,3 år hos menn og 3,2 år hos kvinner.

– Vi ser at levealder først stiger hos den gruppen som har lengst utdanning, fulgt av gruppen med middels lang utdanning og til slutt økes levealderen hos gruppen med kortest utdanning. Det er omtrent ti års etterslep i stigningen i levealder mellom de ulike utdanningsgruppene, sier forsker  Ólöf Anna Steingrímsdóttir ved Folkehelseinstituttet.

Viktig informasjon for folkehelsearbeidet

Resultatene kan tyde på at faktorer som bidrar til et lengre liv når forskjellige lag av befolkningen til forskjellig tid. Dette er viktig informasjon ved planlegging av tiltak i folkehelsearbeidet. Studien viser et betydelig potensial for forbedring i levealder mellom de ulike utdanningsgruppene også i dag.

Både kvinner og menn i den korteste utdanningsgruppen hadde i 2009 omtrent samme sannsynlighet å leve til de er 64 år som denne gruppen hadde i 1960-årene. Menn i utdanningsgruppene med kortest utdanning hadde et fall i overlevelsessannsynligheten på 60-tallet, men trenden ser ut til å ha snudd i riktig retning hos dem.

Imidlertid har ikke trenden ennå å ha snudd hos kvinnene. Sannsynligvis har dette funnet noe med atferdsendringer å gjøre, og annen forskning tyder på at dette delvis kan være knyttet til røykeatferd. Ifølge offentlig statistikk nådde tobakksbruk hos kvinner toppen omtrent 20 år senere enn hos menn. På 30-tallet røykte mindre enn 5 % av kvinnene sammenliknet med 60–70 % av mennene. Rundt overgangen til nåværende århundret var andel røykere blant menn og kvinner imidlertid blitt ganske lik, eller omtrent 25 %.  De siste årtiene har nedgang i tobakksbruk vært større hos dem med lengre utdanning.

Studien gir ny kunnskap

Det har vært kjent at det er sammenheng mellom utdanningsnivå og et langt liv når befolkninger sees under ett. Det har også vært kjent at forskjeller i forventet levealder i ulike utdanningsgrupper har vært økende i den vestlige verden i det 20. århundret. I denne studien ser man også en økning i forskjellene de første 30 årene som ble undersøkt, men økningen ser ut til å stagnere de siste par årtiene.

– Denne stagneringen de siste 20 årene har vi ikke sett beskrevet tidligere, verken i Norge eller internasjonalt. Vi vet heller ikke om noen studier som har vist etterslep i stigning i levealder mellom ulike utdanningsgrupper. Enkelte studier, blant annet fra Danmark, viser at kvinner i kortutdanningsgruppene de siste årtiene har hatt dårligere utvikling i levealder enn andre grupper. Dette støttes av våre funn, sier Ólöf Anna Steingrímsdóttir.

Fordi det også har vært store endringer i hvordan utdanningsnivå fordeler seg i befolkningen de siste 50 årene, er det en utfordring å fortolke resultatene. Blant annet kan gruppen med kort utdanning være mer marginalisert nå enn tidligere.   

Om studien

Dette er en studie som beskriver endringer i forventet levealder over tid, og er gjennomført av en forskergruppe ved Folkehelseinstituttet som arbeider med sosial ulikhet og helse, sammen med forskere fra Universitetet i Oslo.

Resultatene baseres på kobling av norske befolknings- og utdanningsregisterdata.  Befolkingen er delt i tre grupper ut fra høyeste utført utdanning ifølge utdanningsregisteret. Alle nordmenn som har blitt eldre enn 34 år i perioden 1961 til 2009 er inkludert i studien.

Forskerne har undersøkt om utdanningsulikheter i forventet levealder har endret seg de siste 50 årene og om endringene er like hos menn og kvinner. I tillegg har de sett på aldersspesifikke bidrag til denne utviklingen ved å studere overlevelsessannsynligheten i aldersgruppene 35–44, 45–64 og 65–90.

Referanse

Ólöf Anna Steingrímsdóttir, Øyvind Næss, Joakim Oliu Moe, Else-Karin Grøholt, Dag Steinar Thelle, Bjørn Heine Strand og Kåre Bævre: Trends in life expectancy by education in Norway 1961–2009, European Journal of Epidemiology 2012;27:163-171.