Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Dødsårsaker for 2013 - små endringer fra tidligere år

Folkehelseinstituttet har i dag publisert dødsårsaker for befolkningen i 2013. Det er små endringer i forhold til tidligere år: trenden med nedgang i hjerteinfarkt og hjerneslag fortsetter. Det er ingen nedgang i lungekreft og kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).

Data fra Dødsårsaksregisteret: Dødsårsaksregisterets statistikkbank.

Opplysninger om dødsårsaker i befolkningen er viktig informasjon for å følge med på utviklingen i folkehelsa. Tidligere har Statistisk sentralbyrå hatt hånd om dødsårsaksstatistikken på oppdrag fra Folkehelseinstituttet. Fra og med i år har instituttet overtatt registreringen av dødsårsaker og publisering av data fra Dødsårsaksregisteret.

Totalt var det cirka 40 000 døde med registrert dødsårsak i 2013.

Fortsatt nedgang i hjerte- og karsykdommer

Trenden fra de siste årene med nedgang i hjerte- og karsykdommer fortsetter, fra cirka 13 000 rapporterte dødsfall i 2012 til 12 100 i 2013. Det er nedgang både i hjerteinfarkt og beslektede tilstander (iskemisk hjertesykdom) og i hjerneslag.

Mens det er flere risikofaktorer for hjertesykdom og hjerneslag, er lungesykdommen  kols og lungekreft først og fremst knyttet til røyking. Her er det ingen nedgang. I fjor døde om lag 2000 av kols og 2100 av lungekreft. Antallet er om lag det samme som i 2012. 

lungekreft, kol, hjerte, hjerneslag. Kilde: Dødsårsaksreg 2013.
lungekreft, kol, hjerte, hjerneslag. Kilde: Dødsårsaksreg 2013.

Figur: Fire av de hyppigste dødsårsaken i 2013. Fra venstre mot høyre: Lungekreft, hjerteinfarkt og linende sykdom i hjertet, hjerneslag og kols. Kilde: Dødsårsaksregisteret 2013.

Flere trafikk- og transportdødsfall

Totalt døde om lag 2000 personer i ulykker i 2013.

Antallet dødsfall knyttet til veitrafikk og annen transport økte fra 187 i 2012 til 255 i 2013. De fleste dødsfallene skjedde på sommeren og i de første høstmånedene (juli-oktober).

Økning i antall drap

Det var en økning i antall rapporterte drap fra 30 i 2012 til 53 i 2013. Det er vanskelig å si om økningen fra 2012 til 2013 kan skyldes tilfeldige svingninger fra år til år.

Tallet fra Dødsårsaksregisteret er noe høyere enn politiets tall (45). Én av årsakene til forskjellen er at politiet ikke tar med uaktsomt drap og legemsbeskadigelse med døden til følge i sin oversikt.

I alt 53 rapporte drap til Dødsårsaksregsiteret i 2013 er det høyeste tallet siden 2000, bortsett fra i 2011, da det var 113 rapporterte drap som følge av terrorhandlingene på Utøya og i Regjeringskvartalet.

Stabilt antall rapporterte selvmord

Til sammen tok 569 personer sitt eget liv i 2013. Av disse var 387 menn, 180 kvinner og for 2 er ikke kjønn oppgitt i dødsmeldingen. Tallet har de siste fem årene svingt mellom 550 og 600. Fordelingen mellom kvinner og menn var i 2013 om lag den samme som tidligere år.

900-1000 døde uten kjent årsak

- Det er noe større usikkerhet knyttet til dødsårsaks-tallene for 2013 enn for tidligere år, fordi vi samlet mangler cirka 1500 dødsmeldinger for nordmenn som enten døde i Norge eller i utlandet. Av disse regner vi med at 900-1000 gjelder dødsfall i Norge. Det er rundt 600-700 flere enn det vi har sett de siste årene, sier overlege Christian Lycke Ellingsen ved Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet.

Når en person dør, går det melding fra legen til Tingretten, og derfra videre til blant annet Dødsårsaksregisteret og Folkeregisteret. Dersom meldingen til Dødsårsaksregisteret mangler eller er ufullstendig, sender registeret en purring til kommunen der personen døde. Til slutt står man igjen med et visst antall der det ikke har vært mulig å få svar på purringen.

Folkehelseinstituttet har ikke hatt tilgang til informasjon fra Folkeregisteret om hvor personene som døde i 2013 bodde dette året.

- Det har derfor vært vanskelig å sende ut purringer angående dødsårsaker, sier Lycke Ellingsen. Fra neste år regner han med at de nødvendige data fra Folkeregisteret er på plass, slik at antallet med "ukjent dødsårsak" er tilbake til normalt, eller helst litt lavere, nivå.