Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Foreldres mangel på opplevd kontroll forklarer usunt kosthold hos små barn

Tidligere forskning har pekt på at mødre som er preget av personlighetstrekk som depressivitet, engstelse og sinne er mer kontrollerende i barnematingssituasjonen og at barna får mer usunn mat. Det kan forklares med at disse foreldrene opplever lite kontroll i samspill med barnet, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

www.colourbox.com
www.colourbox.com
– Dette er for så vidt en god nyhet. Det er mye lettere å endre foreldres opplevelse av kontroll i samspill med barnet, enn det er å endre et personlighetstrekk preget av depressivitet, engstelse og sinne (kalt negativ affektivitet). Dette personlighetstrekket er ganske stabilt helt fra tidlige barneår, sier Eivind Ystrøm, forsker ved Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Han er førsteforfatter av artikkelen "Impact of mothers' negative affectivity, parental locus of control and child-feeding practices on dietary patterns of 3-year-old children: The MoBa Cohort Study" i tidsskriftet Maternal and Child Nutrition der studien er publisert.

Vanlig med problemer i matesituasjonen

Dette er den første studien i verden som forklarer sammenhengen mellom negativ affektivitet hos foreldre, kontrollerende barnemating og usunn mat. Det blir gjort ved hjelp av å studere foreldres opplevelse av kontroll i samspill med barnet.

– Konflikter og problemer i matesituasjonen for små barn er vanlig. Denne studien kan gi noen ledetråder til helsesøstre og andre helsearbeidere som gir råd til foreldre med disse problemene, sier Ystrøm.

Ystrøm og kollegaer hadde kun mulighet til å se på data fra mødre, men Ystrøm sier det ikke er noen grunn til å tro at dette ikke gjelder fedre også.

Om studien og tidligere forskning

Tidligere forskning har vist en sammenheng mellom normal tendens til negativ affektivitet hos foreldre og et usunt, sukkerholdig kosthold hos barn (se lenke nederst på siden). Denne studien så nærmere på hvilke psykiske mekanismer og foreldreegenskaper som kan forklare denne sammenhengen.

To ting ble sett på i studien: Det første var i hvilke grad foreldre opplever kontroll over barnet og det andre var i hvilken grad foreldre bruker kontrollerende barnemating, som for eksempel det å presse barnet til å spise eller holde tilbake mat barnet liker.

Studien bruker data fra Den norske Mor og barn-undersøkelsen (MoBa), som omfatter over 100 000 svangerskap. Mødrene, fedrene og barna deltar over mange år. MoBa har mange måletidspunkter mellom 17. svangerskapsuke og 3 år etter fødsel. I denne studien bruker man data fra et utvalg av 14 122 mødre og deres tre år gamle barn.

Kostholdet ble delt opp i to mønstre: 

  • Sukkerholdig: med et høyt inntak av sjokolade, potetgull, godteri, kaker, is og andre søte ting. 
  • Sunne matvarer: som for eksempel grønnsaker, fisk og frukt.

I alle analysene ble det tatt høyde for en rekke sosiodemografiske og medisinske egenskaper som kunne være potensielle alternative forklaringer på sammenhengene.

Kilde: Impact of mothers' negative affectivity, parental locus of control and child-feeding practices on dietary patterns of 3-year-old children: The MoBa Cohort Study i tidsskriftet Maternal and Child Nutrition