Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet
Rapport

Flest barn og unge med psykiske plager i vanlige familier

De fleste barn og unge med psykiske plager kommer fra helt vanlige familier. Det viser funn fra Topp-studien, som er samlet i en ny rapport. Den viser at det er vanlig at barn og unge har symptomer på angst, depresjon, spiseproblemer eller utagerende atferd i tidsavgrensede perioder i oppveksten. - Vi oppnår størst forebyggende helsegevinst hvis vi bedrer oppvekstmiljøet for barn flest, sier prosjektleder ved Folkehelseinstituttet, Kristin Schjelderup Mathiesen.

Forside TOPP-rapport.
Forside TOPP-rapport.
TOPP-studien ”Trivsel og oppvekst, barndom og ungdomstid” som beskrives i rapporten, gir viktig kunnskap om norske barns utvikling fra de er halvannet år og fram til de er vel inne i ungdomsalderen. Det er få undersøkelser, også på verdensbasis, som har fulgt og samlet såpass omfattende informasjon fra et stort antall familier fra barna var 18 måneder og, foreløpig, fram til de er 14-15 år. Dette gjør datamaterialet unikt og svært verdifullt.

Studien har undersøkt utviklingsveier til trivsel og god psykisk helse hos barn/ unge og deres familier, og utviklingsveier som gjør enkelte særlig utsatt for å utvikle psykiske plager. For at plagene ikke skal bli langvarige og utvikles til sykdom er det viktig å forbygge dem.

Internasjonale studier har tidligere vist at 10-16 prosent av barn og unge har psykiske plager og utagerende atferd som virker inn på deres daglige fungering. Rundt 8 prosent trenger behandling.

Ungdom på 14-15 år

Høsten 2006 ga et stort antall ungdom og deres foreldre informasjon om hvordan det er å være ungdom på 14 -15 år i dagens samfunn. Her er de viktigste resultatene fra analysene av 6. runde med spørreskjemaer til deltakerne i TOPP-studien:

  • Majoriteten av ungdommene i undersøkelsen hadde ikke symptomer på depresjon og angst, men i gjennomsnitt hadde hver fjerde ungdom de siste to ukene opplevd tristhet, ensomhet, lav selvfølelse, tretthet og uro. Mellom 10 og 20 prosent hadde perioder hvor de følte seg lite verdt, var lite glade og følte seg generelt ensomme. 
  • Få ungdommer rapporter å ha deltatt i mer alvorlige normbrudd som å true til seg penger eller å ha gått med våpen. Det er likevel vanlig å bryte noen regler, og forekomsten øker i slutten av ungdomsårene. 
  • Vektøking, slanking, misnøye med kropp og utseende er blant de viktigste sårbarhetsfaktorene for utvikling av spiseforstyrrelser. 29 prosent av jentene og 7 prosent av guttene i TOPP- studien oppga at de var opptatt av å bli tynnere. Det var langt flere jenter enn gutter som gikk på diett, og som trimmet for å gå ned i vekt. Nær halvparten av jentene og 19 prosent av guttene oppga at de var misfornøyd med kroppen sin. 
  • Hver tredje 14 -15 åring syntes at det var vanskelig å få venner. Mange var i tvil om andre likte dem. De fleste ungdommene oppga at de var empatiske og ansvarsbevisste, og mange hadde god selvtillit. 
  • Om lag halvparten av ungdommene syntes at foreldrene var for mye borte fra hjemmet. En av tre sa at de har hatt for mye ansvar hjemme. Totalt fortalte 10 prosent av ungdommene at de i blant lever med svært alvorlige belastninger i hjemmet.

- Det er viktig å merke seg at hovedparten av barna som utvikler betydelige psykiske plager og normbrytende atferd som tyveri, skoleskulk og mobbing ikke kommer fra spesielle risikogrupper. Derfor er den største utfordringen å iverksette tiltak som forebygger problemutvikling hos barn flest og bedrer oppvekstmiljøet til alle barn samt øke kompetansen i kommunenes tjenesteapparat, sier Kristin Schjelderup Mathiesen.

Sosiale faktorer har stor betydning for mestring

Størsteparten av barna som utvikler betydelige psykiske plager og normbrytende atferd kommer altså ikke fra spesielle risikogrupper, viser resultatene fra studien. Dermed må fokuset på forebygging av problemer i langt større grad rettes mot barn flest.

Den høyeste andelen barn og unge med psykiske plager og normbrytende atferd, finner vi likevel i familier hvor foreldrene selv har psykisk sykdom, er rusmisbrukere eller voldelige eller har visse typer minoritetsbakgrunn. Disse familiene er imidlertid tallmessig få, og det høyeste antallet barn og unge med problemer kommer altså fra helt vanlige familier.

Forskerteamet bak TOPP har også funnet at:

  • Forekomsten av psykiske plager minsker dersom de sosiale ferdigheten øker.
    I tillegg så vi at utviklingen av sosiale ferdigheter var relativt uavhengig av belastningsnivået i familien. 
  • Forstadier vises tidlig. Resultater fra TOPP-studien viser at det er mulig å identifisere forstadier til psykiske plager allerede fra barn er halvannet år gamle. Om lag en fjerdedel av barna med betydelige plager i halvannetårsalderen, hadde fremdeles slike da de var åtte år. Dette understreker hvor viktig det er å ha et godt helsestasjonstilbud som både kan bidra til å bedre oppvekstmiljøet for alle barn og samtidig gi barn som bekymrer oss tettere oppfølging.
  • Mødres symptomnivå og problematferd hos ettåringer henger sammen. Dette tyder på at langt mer oppmerksomhet bør rettes mot å hjelpe mødre med psykiske plager for å forebygge at også barna utvikler slike. 
  • Mødres sosiale nettverk er knyttet til problematferd hos ettåringer. Dette tyder på at vi kan oppnå langvarige helsegevinster hos barn gjennom å styrke det sosiale nettverket til mødre med små barn. 
  • Konstante risikofaktorer bevarer barns symptomnivå. Vi fant at risikoforhold som allerede var til stede da barna var halvannet år, fremdeles virket inn på deres symptomnivå tre år senere. Hovedfunnet er likevel at det er kun når risikoforholdene i familien holdt seg konstant at barnas symptomnivå forble på samme høye nivå.

- Dette tyder på at vi kan oppnå betydelige helsegevinster gjennom å styrke barns og unges mestringsevne og sosiale kompetanse, sier Schjelderup Mathiesen. - Å fjerne belastningene til barn og unge er en viktig målsetning, men vi kan oppnå like god effekt på den psykiske helsen til barn og unge ved å øke de sosiale støttefunksjonene og styrke den sosiale integrasjonen i vennenettverk, familie og jobb – både til barna/ungdommene og mødrene deres. Helsestasjoner, barnehager og skoler er naturlige arenaer hvor dette bør vektlegges enda kraftigere enn i dag. I tillegg er det viktig å tilby ungdomsklubber, sier hun. 

TOPP-studien

Ungdom. Illustasjon..
Ungdom. Illustasjon..
TOPP-studien har samlet inn spørreskjemadata om både forhold i hjemmemiljø og om egenskaper ved barn og foreldrene deres i seks omganger. Første gang var i 1993 da barna var 18 mnd., og deretter da de var henholdsvis to og et halvt år, fire og et halvt år, mellom åtte og ni år, mellom 12 og 13 år og mellom 14 og 15 år. I tillegg er ytterligere informasjon samlet inn om et underutvalg av familiene gjennom kvalitative intervjuer.

Det var 934 foreldre, 87 prosent av ett helt årskull brukere av 19 helsestasjoner fra åtte kommuner/ kommunedeler på Østlandet, som fylte ut det første skjemaet da barna var 18-måneder i 1993. Nær 80 prosent av mødrene som fylte ut det første skjemaet besvarte også spørsmålene i de to neste rundene, mens mellom 52 og 65 prosent av de som besvarte spørsmålene i det første skjemaet sendte inn skjemaer i de siste rundene. Fedrene fikk egne spørreskjemaer i den 6. datainnsamlingsrunden.