Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Familiebelastninger og barnets temperamentstrekk bidrar til angst og depresjon hos barn og unge

Publisert Oppdatert

colourbox.com
colourbox.com

Små barn som vokser opp i en familie der mor har psykiske plager, familien utsettes for belastninger eller mangler sosial støtte, har større risiko for å utvikle symptomer på angst og depresjon i tidlig ungdomsalder. Jenter er mer utsatte enn gutter, og barn som er veldig skye eller hissige er mer utsatt enn andre for å utvikle emosjonelle plager. Det viser en ny doktorgradsstudie ved Folkehelseinstituttet.


Har du funnet en feil?

Angst og depresjon er to av de mest vanlige psykiske plagene i barne- og ungdomsårene.

Hvilke forhold som bidrar til utvikling av angst og depresjonssymptomer gjennom oppvekstårene er et hovedspørsmål i doktorgradsprosjektet til Evalill Karevold ved Folkehelseinstituttet.

10-20% av alle barn og ungdom vil i løpet av oppveksten ha så mange symptomer på angst og depresjon at det kvalifiserer for en diagnose.

Faktorer i omgivelsene betyr mye

Karevold har fulgt mer enn 900 barnefamilier fra barna var 18 måneder og fremover i ungdomsalder (data fra Folkehelseinstituttets TOPP-studie). Funnene beskrevet baserer seg på mødre og barns rapportering av barnets angst og depresjon, samt mødrenes rapportering av risiko- og beskyttelsesfaktorer i barnas oppvekstmiljø.
Et hovedfunn fremhever betydningen av faktorer i omgivelsene til familier med barn under 5 år. Mødres stressymptomer, familiebelastninger og mangel på sosial støtte i barnas oppvekstmiljø i førskolealderen, bidrar til en økning i angst- og depresjonssymptomer når de samme barna er blitt 12-13 år gamle.

I tillegg viser resultatene at jenter generelt har større sannsynlighet enn gutter for å utvikle emosjonelle plager i 12-13 års alder.
- Forskning indikerer at jenter har en tendens til å kverne og gruble mer over vanskelige ting og hendelser enn gutter. I tillegg synes tidlig pubertet hos jenter å gjøre dem ekstra sårbare for utvikling av depresjonssymptomer, sier Evalill Karevold.

Sjenerte barn har en større risiko for angst og depresjon

Et annet funn viser at sjenerte barn generelt har en større risiko for å utvikle angst og depresjon enn barn som ikke er sjenerte. Dersom sjenerte gutter i tillegg har et lavt aktivitetsnivå, er risikoen for at de utvikler emosjonelle vansker nesten tre ganger så høy sammenlignet med sjenerte gutter med et høyt aktivitetsnivå. Det er ikke en tilsvarende sammenhenger for jenter.

Resultatene tyder altså på at det kan være to sentrale utviklingsveier til emosjonelle plager i tidlig ungdomsalder. Én utviklingsvei går gjennom barnets temperament, spesielt temperamentstrekket emosjonalitet (tendensen til å reagere fort og intenst). En annen utviklingsvei går via miljøfaktorer som er til stede når barna er i førskolealder.

- Det er viktig å være oppmerksom på barnefamilier som sliter med flere belastninger samt lite støtte eller nettverk rundt seg når barna er små. Ettersom småbarnsalder synes å være en ekstra sårbar periode å bli utsatt for mødres symptomer, er det spesielt viktig å identifisere og hjelpe småbarnsmødre som sliter med angst- og depresjonssymptomer så tidlig som mulig. Helsestasjonen er et sentralt sted å fange opp barnefamilier som sliter, og det bør satses mye sterkere enn i dag på å bygge opp psykologisk kompetanse her, sier Karevold.