Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Cerebral parese kan være arvelig

Publisert Oppdatert

Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.com

Tidligere trodde man at Cerebral parese (CP) i de fleste tilfeller skyldtes skader i forbindelse med fødselen, men en ny studie viser at noe av årsaken kan skyldes arvelige faktorer.


Cerebral parese (CP) er en nevrologisk utviklingsforstyrrelse som skyldes en skade av den umodne hjerne som oppstår før, under eller etter fødselen. Dette gjør at barnets bevegelsesevne forstyrres, og i noen tilfeller medfølger også psykisk utviklingshemming, epilepsi, syns- eller hørselshemming. Det finnes flere undergrupper av CP og variasjonen i grad av symptomer er stor.

Forskere mente tidligere at de fleste CP-tilfellene oppsto under fødselen som følge av oksygenmangel, men senere forskning har vist at det sannsynligvis er kun omtrent ti prosent av tilfellene som skyldes forhold ved selve fødselen.

Nå viser en ny studie at noe av risikoen for CP kan spores tilbake til foreldrene.

Tegnet norsk slektstre

Forskerne har brukt data fra Medisinsk fødselsregister om alle personer som ble født i Norge mellom 1967 og 2002. Ved hjelp av anonymiserte opplysninger fra Folkeregisteret, fant de ut hvordan alle disse personene er i slekt med hverandre, og fikk dermed oversikt over flere tusen søsken, foreldre, tanter, onkler og søskenbarn i Norge.

For å finne ut hvem av disse som har CP, koblet forskerne opplysningene til Navs brukerregister. Nav gir blant annet stønader til folk med forskjellige typer kroniske lidelser, og brukere som mottar slike ytelser står derfor oppført med sin diagnose i brukerregisteret.

– Dataene vi får utlevert er anonymiserte, så vi har ikke mulighet til å se hvem som er hvem, sier studiens hovedforfatter Mette Tollånes.

Blant ca. to millioner barn fant forskerne 3 649 med diagnosen CP.

Tegn på arvelighet

Forskerne så tydelige tegn på at CP kan gå i arv.

Hvis et foreldrepar hadde fått tvillinger, og ett av barna hadde CP, var det 15 ganger mer sannsynlig at også den andre tvillingen hadde CP, sammenlignet med alle familiene i studien.

Dersom et foreldrepar allerede hadde fått ett barn med CP, var det omtrent ni ganger mer sannsynlig at neste helsøsken også ville få denne diagnosen. Dersom neste barn i stedet var halvsøsken, var sannsynligheten lavere, men fortsatt ca. tre ganger så høy som gjennomsnittet.

Hvis minst én av foreldrene hadde CP, var det omtrent seks ganger mer sannsynlig at barnet hadde diagnosen.

Forskerne mener at en slik opphopning i familier kan skyldes arv, enten direkte eller ved at en arver en sårbarhet for (ukjente) ytre miljøfaktorer.

– Jo nærmere i slekt et barn er med en som har CP, jo større er sjansen for selv å bli rammet. Dette mønsteret er noe man også har sett for andre sykdommer hvor flere gener og miljøfaktorer virker sammen for å forårsake sykdom, sier Tollånes.

Skal lete videre etter årsaker

Selv om denne studien viser at arv spiller en rolle ved CP, er det mye man ennå ikke vet om hva som faktisk forårsaker tilstanden. På tross av at fødsels- og svangerskapsomsorgen i Norge har blitt bedre, er prosentandelen nyfødte barn som får CP stabil.

Forskerne samarbeider nå med kolleger i Danmark for å finne årsakene til dette.

CP-studien MOBAND skal kartlegge flere miljøfaktorer som kan tenkes å øke risikoen for å få diagnosen, for eksempel foreldrenes vekt, kosthold under svangerskapet, røyking og kaffeinntak, infeksjoner under graviditeten og for tidlig fødsel.

Denne studien bruker data fra de to store kohortundersøkelsene Den norske mor og barn undersøkelsen og den danske undersøkelsen Bedre sundhed for mor og barn. I alt 200 000 svangerskap i Norge og Danmark er fulgt, og deltakerne har gitt forskerne detaljerte opplysninger om blant annet helse og levevaner. I denne studien har man brukt datagrunnlag fra pasientregisteret i Danmark og CP-registeret i Norge for å kartlegge hvilke av barna som fikk CP.

Den nylig publiserte studien om arvelighet og CP, med utgangspunkt i Medisinsk fødselsregister og Nav, bygger på et ganske annet datagrunnlag enn MOBAND studien. At de to studiene benytter såpass forskjellig datagrunnlag er en styrke, det gjør at forskerne kan utforske mulige årsaker til CP fra flere vinkler. Konklusjonene kan da også bli mer robuste.

– Som forsker vil man gjerne se lignende resultatet i flere studier før funnene blir troverdige, avslutter Tollånes.

Referanser:

M. Tollånes m. fl.: Familial risk of cerebral palsy: population based cohort study. BMJ , doi: 10.1136/bmj.g4294