Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet
Ny rapport

Barn med foreldre som har psykiske lidelser eller som misbruker alkohol

I en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet er det gjort beregninger av hvor mange barn som har én eller to foreldre med psykiske lidelser eller som misbruker alkohol. Rapporten anslår at for 450000 barn i Norge tilhører minst én av foreldrene den ene eller begge grupper. Av disse har om lag 135000 barn foreldre med alvorlige lidelser. Alvorlighetsgraden har betydning for risikoen for negative konsekvenser hos barna.

Pårørenderapport.
Pårørenderapport.
Situasjonen til barn av psykisk syke og rusmisbrukere har de siste årene fått økende oppmerksomhet. I rapporten fra Folkehelseinstituttet som er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet, er det beregnet hvor mange barn som har én eller to foreldre som har psykiske lidelser eller som misbruker alkohol, og hvilken risiko som er knyttet til en slik livssituasjon. Beregningene er basert på hele befolkningen, ikke bare på mindretallet som søker hjelp hos helsevesenet for slike problemer.

Beregninger av forekomst

Psykiske lidelser og alkoholmisbruk er definert slik at personene kunne fått en psykiatrisk diagnose dersom de hadde oppsøkt en lege med problemene sine. Resultatene er delt opp etter hvor godt foreldrene fungerer i det daglige. Grunnlaget for beregningene i rapporten er norske undersøkelser hvor man har intervjuet representative utvalg av befolkningen med strukturerte intervjuer om psykiske lidelser og alkoholmisbruk. Tallene på forekomst er justert for å gjelde for antall foreldre, fordi psykisk sykelighet og alkoholmisbruk ikke nødvendigvis er like vanlig blant foreldre som i befolkningen for øvrig. I denne justeringen ble det benyttet statistikk fra Statstisk sentralbyrå, samt fra norsk og internasjonal forskning.

Resultater

Rapporten anslår at det i løpet av det siste året var 410 000 barn (37 %) som hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse, og 90 000 (8 %) barn som hadde minst én forelder som misbrukte alkohol. Totalt var det 450 000 (40 %) i en eller begge gruppene. I løpet av hele oppveksten vil tallene være enda høyere. Det er med andre ord relativt vanlig å ha foreldre som oppfyller kriteriene for en psykiatrisk diagnose, på samme måte som det er vanlig å ha foreldre med annen diagnostiserbar somatisk sykdom.

Mange av foreldre har forholdsvis milde lidelser som hovedsakelig plager dem selv, ikke barna. Det kan eksempelvis dreie seg om fobier, forbigående depresjoner og mild sosial angst. Siden mange av disse barna ikke opplever vansker knyttet til foreldrenes psykiske tilstand, har vi gjort egne beregninger av antallet barn som har foreldre med mer alvorlige lidelser. Vi får da at 260 000 barn (23 %) har foreldre med en psykisk lidelse som kan gå ut over daglig fungering. Rundt 70 000 barn (7 %) har foreldre med et såpass alvorlig alkoholmisbruk at dett sannsynligvis går ut over daglig fungering. Til sammen har 290 000 barn (27 %) foreldre med slike mer alvorlige tilstander. Teller vi kun klart alvorlige lidelser, rammes 115 000 barn (10 %) av foreldres psykiske lidelser og 30 000 (3 %) av foreldres alkoholmisbruk, totalt 135 000 barn (12 %).

Til tross for høye anslag, passer de godt overens med tidligere anslag fra Norge og utlandet. For alkoholmisbruk er tallene betydelig lavere enn enkelte tidligere beregninger. 

Konsekvenser for barna

Foreldres psykiske lidelser eller alkoholmisbruk kan oppleves som vondt og belastende for barn. Når det gjelder risikoen for at disse barna skal oppleve alvorlige negative hendelser, som at de selv utvikler psykiske lidelser, blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep, eller at de dør tidlig, ser det jevnt over ut til å være om lag en dobling i risiko, sammenlignet med andre barn. Hvor stor risikoen er, avhenger likevel av en rekke faktorer, for eksempel hvor alvorlig lidelse forelderen har.

Opp mot 25 % av psykiske lidelser blant ungdom henger sammen med foreldrenes psykiske lidelser. Dette vil si at opp mot 8 % av barn og unge utvikler psykiske lidelser på bakgrunn av genetisk og miljømessig risiko som kan knyttes til foreldrenes psykiske lidelser. To til tre prosent av barn utsettes for overgrep med bakgrunn i denne risikofaktoren. Ett av tusen barn ser ut til å få barnevernstiltak som det ikke hadde fått dersom foreldrene ikke misbrukte alkohol. Dette viser en opphopning av uheldige utfall i disse risikogruppene. Årsakssammenhengene er ikke fullstendig kartlagt.

Hva betyr resultatene?

En ganske høy forekomst av psykiske lidelser i befolkningen gjør at et stort antall barn lever i hjem hvor foreldrene har mer eller mindre alvorlige psykiske lidelser eller misbruker alkohol. Disse barna har en forhøyet risiko for å oppleve alvorlige negative hendelser. Det er likevel stor variasjon mellom enkeltindivider, og mange klarer seg bra, også blant barn med alvorlig psykisk syke foreldre.

Den forhøyede risikoen for å oppleve forskjellige negative hendelser skyldes både genetiske forhold og forskjellige typer miljø. Variasjonen i sårbarhet for å utvikle psykiske lidelser som voksen, avhenger nok mer av genetiske forhold hos barnet enn miljøpåvirkning fra foreldrene. Trivselen ”her og nå” under oppveksten avhenger i større grad av familiemiljøet. At en stor del av risikoen er genetisk overført, betyr ikke at noen er forutbestemt til å få et vanskelig liv. Psykiske lidelser kan forebygges, og behandling er viktig for å redusere konsekvensene lidelsene får for enkeltpersoner og for samfunnet.

Å ha en psykisk syk forelder kan oppleves som en stor belastning for barnet uten at det utvikler seg til varige problemer. De fleste barn viser stor tilpasningsdyktighet og klarer seg bra på sikt selv om det er vansker i familien.