Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Tidlig debut – dystre fremtidsutsikter?

Å få ungdom til å holde seg lengst mulig unna alkoholen, har blitt løftet fram som en spesielt viktig målsetting for forebyggende tiltak. Men er det nå så sikkert at en tidlig drikkestart kan forårsake alkoholproblemer i voksen alder, spør Hilde Pape i dette debattinnlegget i Rus & Samfunn.

Debattinnlegget er publisert i Rus & Samfunn 1/2010

Kan en tidlig alkoholdebut føre til problemdrikking i voksen alder? En rekke studier har vist at en tidlig oppstart med alkohol henger sammen med et høyt og risikofylt alkoholkonsum senere i livet (Rossow 2006). Mange har tolket disse resultatene som uttrykk for årsak og effekt. Å få ungdom til å holde seg lengst mulig unna alkoholen, har derfor blitt løftet fram som en spesielt viktig målsetting for forebyggende tiltak. Men er det nå så sikkert at en tidlig drikkestart kan forårsake alkoholproblemer i voksen alder?

Metodeproblemer

Å finne ut om statistiske sammenhenger mellom to fenomener skyldes at det ene er årsak til det andre, er ikke enkelt. Det aller beste er å teste årsakshypoteser ved hjelp av eksperimentelle studier, men ofte er det verken praktisk mulig eller etisk forsvarlig å gjennomføre slike studier. I vårt tilfelle måtte man i så fall ha rekruttert et visst antall mindreårige, delt dem tilfeldig inn i to grupper og deretter «påført» den ene gruppen en tidlig alkoholdebut, mens man sørget for at individene i den andre debuterte sent. Etter noen år måtte alle spores opp for å finne ut om forekomsten av problemdrikking var ulik i de to gruppene.

I den virkelige verden er det neppe tilfeldig hvem som begynner å drikke tidlig. De unge stiller ikke med blanke ark når de debuterer med alkohol, men bærer med seg oppveksthistorier, livserfaringer og individuelle særtrekk som kan være av betydning for hva slags drikkevaner de kommer til å etablere – både på kort og lang sikt. Forskere må ta slike forhold i betraktning når de undersøker om det er sannsynlig at en tidlig alkoholdebut har en ondartet innflytelse. I realiteten er det imidlertid ikke mulig å få kartlagt betydningen av alle potensielt relevante faktorer.

Mange faktorer

En omfangsrik, britisk studie, der et tilfeldig utvalg sjuåringer ble fulgt opp fram til de var 42 år, avdekket tankevekkende funn (Maggs m.fl. 2008): Den viste at en rekke tidlige kjennetegn – både ved det enkelte individ, ved foreldrene og ved den enkeltes oppvekstforhold og sosiale bakgrunn – hadde noe å si for hvordan de forholdt seg til alkohol senere i livet. Konklusjonen var denne: «The results demonstrate that the early roots of adolescent and adult alcohol use behaviours begin in childhood».

Studier som spesifikt dreier seg om de unges alkoholdebut peker i samme retning (Rossow 2006, Zucker m.fl. 2008). Nærmere bestemt er en tidlig drikkestart vevd sammen med en rekke faktorer som i seg selv gir økt risiko for problemdrikking i voksen alder, blant annet det å ha foreldre som drikker tett, det å oppleve sviktende omsorg og oppfølging fra foreldrenes side og det å utsettes for andre ugunstige oppvekstforhold. Ulike individuelle kjennetegn, herunder tidlige atferdsvansker, antisosiale personlighetstrekk og emosjonelle forstyrrelser, er også en del av historien om rekrutteringen inn i tidligdebutantenes rekker.

Studier som har ledet til konklusjoner om at en tidlig alkoholdebut forårsaker senere problemdrikking, har i begrenset grad forholdt seg til det brede spekteret av faktorer som foregriper en tidlig drikkestart (Rossow 2006). Hvordan et eventuelt årsaksforhold kan forklares, er også uklart. Hvis de unges alder ved første gangs inntak av alkohol – uavhengig av andre forhold – faktisk påvirker deres fremtidige drikkevaner; hva skulle virknings-mekanismen i så fall være? Enkelte forskere har forsøkt å besvare dette spørsmålet, men forslagene de har fremmet har utelukkende bygget på løse antagelser uten forskningsmessig belegg.

Andre forskere har vært avvisende til antagelsen om at en tidlig oppstart med alkohol kan forårsake problemdrikking senere i livet. Noen har hevdet at både en tidlig debut og et misbrukspreget konsum i voksen alder dreier seg om en generell underliggende tilbøyelighet hos det enkelte individ (Prescott & Kendler 1990; McGrue m.fl. 2001a). Flere studier synes å støtte en slik forklaringsmodell. En av dem avdekket at ungdom som begynner å drikke tidlig, også er tilbøyelige til å være tidlig ute på andre områder, blant annet med hensyn til sex, røyking og illegal rusmiddelbruk (McGrue & Iancano 2005). Resultatene viste også at det videre forløpet gikk «på kryss og tvers»: En tidlig alkoholdebut var ikke bare knyttet til senere problemdrikking, men også til senere nikotinavhengighet, narkotikamisbruk og psykiske problemer – for å nevne noe. På tilsvarende vis var en tidlig seksuell debut forbundet med et bredt spekter av problemer i voksen alder, alkoholmisbruk inkludert. Imidlertid vil neppe noen ta til orde for at ungdom bør utsette sitt første samleie lengst mulig, for på den måten å redusere faren for alkoholmisbruk senere i livet.

Annen forskning har kommet fram til at individuelle forskjeller med hensyn til når man debuterer med alkohol, i betydelig grad kan tilskrives genetisk betingede variasjoner (McGrue m.fl 2001b, Santor m.fl. 2009 ). Også risikoen for å utvikle alkoholproblemer i voksen alder, er knyttet til biologisk arv. Videre er det avdekket at sammenhengen mellom tidlig debut og senere problemdrikking har noe å gjøre med felles arvbarhet. For å rydde all eventuell tvil av veien: Dette betyr ikke at bestemte gener kan «utløse» nevnte former for alkoholrelatert atferd. Derimot er det godt dokumentert at genetikk har mye å si for et bredt spekter av egenskaper, inkludert personlighetstrekk som er forbundet med økt risiko for både en tidlig drikkestart og et problemfylt alkoholkonsum i voksen alder. Det ser også ut til disse to formene for alkoholrelatert atferd i stor grad blir formet av de samme sosiale påvirkningsfaktorene (Prescott & Kendler 1990).

Implikasjoner

Hvis en tidlig alkoholdebut – mot formodning – skulle vise seg å være en årsak til senere problemdrikking, er det desto viktigere å iverksatte effektive forebyggingstiltak. Som påpekt av Rossow (2006), er det imidlertid uklart hva siktemålet i så fall skulle være: Bør man forsøke å få alle unge til å utsette alkoholdebuten, eller bør man først og fremst konsentrere seg om potensielle tidligdebutanter? Og videre; fordi noen unge nødvendigvis vil være tidligere ute enn andre, vil ikke sammenhengen med senere problemdrikking uansett vedvare – også hvis debutalderen i gjennomsnitt øker med for eksempel et halvår?

Selv om en tidlig alkoholdebut neppe er årsaksrelatert til fyll og høykonsum i voksen alder, er det uansett viktig at mindreårige holder fast ved en edruelig livsstil lengst mulig. Jo eldre ungdom er når de begynner å drikke for alvor, desto lengre vil de være beskyttet mot skadevirkningene. Med økende alder blir de unge dessuten stadig mer mentalt modne, og dermed også bedre rustet til å takle alkoholens ruseffekter.

Referanser

McGue, M. og Iacono, W.G. (2005) The Association of Early Adolescent Problem Behavior
With Adult Psychopathology. American Journal of Psychiatry 162, 1118-1124.

McGue, M., Iacono, W.G., Legrand, L.N., Malone, S. og Elkins I. (2001a) Origins and
consequences of age at first drink. 1. Associations with substance-use disorders,
disinhibitory behaviour and psychopathology, and P3 amplitude. Alcoholism: Clinical
and Experimental Research, 25, 1156-1165.

McGue, M., Iacono, W.G., Legrand, L.N., Malone, S. og Elkins I. (2001b) Origins and
consequences of age at first drink. 2. Familial risk and heritability. Alcoholism:
Clinical and Experimental Research, 25, 1166-1173.

Maggs, J.L. , Megan, E.P. og Feinstein, L. (2008) Childhood and adolescent predictors of
alcohol use and problems in adolescence and adulthood in the National Child
Development Study. Addiction 103 (suppl. 1), 7-22.

Prescott, C.A. og Kendler, K.S. 1999. Age at first drink and risk for alcoholism: a noncausal
association. Alcoholism: Clinical and Experimental Research 23: 101-107.

Santor, C.E., Lynskey, M.T., Bucholz, K.K., Maddenm P.A., Martin, N.G. og Heath, A.C.
(2009) Timing of first alcohol use and alcohol dependence: evidence of common
genetic influences. Addiction 104, 1512-1518.

Rossow, I. (2006) Inferences of associations and implications for prevention: the case of early
drinking onset”, s. 259–272. I: J. Elster, O. Gjelsvik, A. Hylland & K. Moene (red.)
Understanding choice, explaining behaviour. Essays in honour of Ole-Jørgen Skog.
Oslo: UniPub.

Zucker, R.A., Donovan J E., Masten, A.S., Mattson, M. E. og Moss, H.B. (2008) Early
developmental processes and the continuity of risk for underage drinking and problem
drinking. Pediatrics 121, S252-S272

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.