Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Pris og tilgjengelighet begrenser alkoholskadene best

Publisert Oppdatert


Alkoholavgifter og begrensninger i serveringstider og antall salgs- og skjenkesteder er effektivt for å redusere alkoholrelaterte skadevirkninger. Det er også håndhevelse av minstealder for kjøp av alkohol og tiltak mot promillekjøring, konkluderer en gruppe internasjonalt anerkjente rusmiddelforskere.



Har du funnet en feil?

De har oppsummert den omfattende internasjonale kunnskapen om effekten av ulike alkoholpolitiske virkemidler i boka Alcohol: no ordinary commodity (2. utgave) som gis ut på Oxford University Press. Ingeborg Rossow fra SIRUS har vært med i forskergruppen som har vært ledet av Thomas Babor (USA), og de legger sammen fram resultatene i Oslo i dag.

Kunnskapsbasert politikk

Forskergruppen konkluderer med at mulighetene er bedre enn noen gang for å utforme en evidensbasert alkoholpolitikk som best mulig tjener allmennhetens interesser. Likevel er det altfor sjelden at forskningsbasert kunnskap ligger til grunn for tiltak for å begrense alkoholrelaterte problemer.

– I mange tilfeller iverksettes strategier og tiltak som forskningen har vist at ikke har effekt, eller som ikke er evaluert. Ettersom alkohol ikke er noen ordinær vare, har allmennheten rett til å forvente en kunnskapsbasert utforming av alkoholpolitikken, sier Ingeborg Rossow.

Nest viktigste risikofaktor

Alkohol brukes i varierende grad i de fleste deler av verden og er en vare av stor økonomisk betydning i mange land. I høyinntektsland viser helt oppdaterte tall at alkohol er den nest viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår, bare tobakk forårsaker tap av flere friske leveår. I tillegg kommer et stort omfang av sosiale problemer og ulike belastninger for samfunnet som helhet.

Forskergruppen har gått gjennom den stadig mer omfattende internasjonale forskningen om, og i hvilken grad, ulike alkoholpolitiske strategier og tiltak kan bidra til å redusere omfanget av helsemessige og sosiale problemer knyttet til alkoholkonsum. Se vedlegg for oversikt over sju brede alkoholpolitiske områder med ”beste praksis” innenfor hvert enkelt område.

Tiltak som virker

Det er betydelig støtte i forskningen for at alkoholavgifter og restriksjoner som begrenser salgs- og skjenketidene og antallet salgs- og skjenkesteder, er effektive tiltak. Håndhevelse av minstealder for kjøp av alkohol er også effektivt. Den forventede effekten av disse tiltakene på folkehelsen er ganske betydelig, spesielt når det uformelle markedet og den illegale alkoholproduksjonen kan kontrolleres. Mange tiltak mot promillekjøring er også effektive, særlig når sannsynligheten for pågripelse øker.

Omfattende forskning viser at kartlegging og begrenset rådgivning av pasienter med risikofylt alkoholkonsum kan redusere disse pasientenes alkoholinntak. Behandling av alkoholproblemer kan være effektivt, men er gjerne kostbart å iverksette og opprettholde. På befolkningsnivå er betydningen av behandling relativt begrenset i forhold til bruk av andre strategier og tiltak, ettersom effekten kommer et fåtall til gode.

Selv om forskningsgrunnlaget er begrenset, er det sannsynlig at et totalforbud mot all slags markedsføring vil kunne ha en virkning på alkoholkonsumet blant unge mennesker, spesielt hvis omdirigeringen av reklamemidlene til andre kanaler stanses.

Tiltak med beskjeden eller ingen effekt

Forskningen på effekt av ulike tiltak som kan endre sammenhengen det drikkes i har vært økende, og forskerne tror nå at slike tiltak kan ha beskjedne effekter. Ettersom tiltakene anvendes på skjenkesteder, hvor vanligvis kun en mindre del av det samlete konsumer skjer, vil dette begrense deres betydning for folkehelsen.

En svært stor forskningsmengde til tross, har man ikke vist at populære virkemidler som informasjonstiltak og holdningsskapende strategier i form av skoleprogrammer, mediekampanjer eller advarselsmerking har effekt på alkoholkonsum eller alkoholproblemer.

Underliggende teoretiske antagelser for sju brede alkoholpolitiske områder, og de «beste praksisene» som er identifisert innenfor hvert område:

 Politisk tilnærming Teoretisk antagelse Beste praksis
Alkoholavgifter og andre former for priskontroll Økende økonomisk kostnad ved alkohol i forhold til andre varer vil redusere etterspørselen Alkoholavgifter
Regulering av fysisk tilgjengelighet gjennom restriksjoner på salgs- og skjenketider og antall salgs- og skjenkesteder Redusert tilførsel ved innskrenkning av fysisk tilgjengelighet vil øke anstrengelsen ved anskaffelse av alkohol, og dermed redusere total konsumert mengde, i tillegg til alkoholrelaterte problemer Forbud mot salg, lovfestet minstealder for kjøp, statlig monopol på detaljsalg, restriksjoner på tider og dager som alkohol kan selges/skjenkes, restriksjoner på antall salgs- og skjenkesteder, forskjellig tilgjengelighet etter alkoholstyrke
Endring av drikkekonteksten Tiltak i konteksten hvor alkohol drikkes, kan begrense alkoholforbruket og redusere den alkoholrelaterte volden Strengere håndhevelse av lover og forskrifter på serveringssteder
Tiltak mot promillekjøring Avskrekking, straff og sosialt press vil redusere promillekjøring Tilfeldige og synlige promilleprøver, lavere promillegrenser, inndragning av førerkort ved promillekjøring, lavere promillegrense for unge bilførere («nulltoleranse»), graderte førerkort for ferske bilførere
Informasjons- og holdningsskapende tiltak: Gi informasjon til voksne og unge mennesker, spesielt gjennom massemedia og skolebaserte programmer Helseinformasjon som øker kunnskapen og forandrer holdninger, vil forebygge alkoholproblemer Ingen
Regulering av alkoholreklame og annen markedsføring Redusert eksponering for markedsføring som normaliserer drikking og forbinder det med sosiale ambisjoner, vil svekke rekrutteringen av drikkere og redusere tett drikking hos unge mennesker Lovbestemte restriksjoner på eksponering
Kartlegging av risikofylt konsum og tidlig intervensjon i helsevesenet; øke tilgjengeligheten av behandlingsprogrammer Alkoholavhengighet kan forebygges ved å motivere pasienter med risikofylt konsum til å drikke moderat; diverse behandlingsformer kan hjelpe pasienter med alkoholavhengighet til å slutte å drikke Kartlegging av og kortvarig avgrenset rådgivning til pasienter med risikofylt alkoholkonsum, deltakelse i selvhjelpsgrupper

Basert på konsensusestimater av effektivitet, mengden vitenskapelig belegg og tester på tvers av landegrensene, fikk disse strategiene to eller flere pluss (på en skala fra 0-3) i alle tre kategorier.

Referanse

Babor, Thomas et al, Alcohol: No ordinary commodity (2. utgave), Oxford University Press, ISBN: 9780199551149

Du kan låne boka hos FHIs Rusfagsbibliotek.

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.