Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Overvurderer ungdom jevnaldrendes rusmiddelbruk eller har forskerne tatt feil?

Publisert Oppdatert


Ungdommers tendens til å overvurdere andre ungdommers alkohol- og narkotikabruk er blitt overdrevet i rusmiddelforskningen. Usikkerheten rundt fenomenet har dessuten vært nedtonet. Dette er konklusjonen i en artikkel SIRUS-forsker Hilde Pape har publisert i tidsskriftet Addiction.


Har du funnet en feil?

Hilde Pape har undersøkt den internasjonale forskningslitteraturen om såkalte majoritetsmisforståelser knyttet til rusmiddelbruk. Misforståelsene handler om at de fleste synes å tro at andre mennesker er mer ruserfarne enn dem selv, og at de følgelig overvurderer andres alkohol- eller narkotikabruk.

– I følge tallrike studier er misforståelsene utbredt blant unge mennesker. Disse studiene er imidlertid forbundet med store svakheter og har etter alt å dømme bidratt med misvisende funn, sier Pape.

Metodeproblemer og tvilsomme tolkninger

Den aktuelle forskningen bygger på undersøkelser der deltakerne har svart på spørs­mål om sitt eget og om andres antatte forbruk av rusmidler. Sammenlikninger av svarene har nesten alltid ledet til konklusjoner om at majoritetsmisforståelser gjør seg gjeldende.

– Når ungdom svarer  at jevnaldrende er mer ruserfarne enn dem selv, kan imidlertid grunnen være at de har «pyntet» på sannheten om sitt eget inntak av rusmidler, påpeker Pape.

Hun framholder videre at spørsmålene i disse undersøkelsene ofte er tvetydige. I mange tilfeller er de formulert slik at man øker sannsynligheten for å «dokumentere»  at ungdom overvurderer andres alkohol- eller narkotikabruk.

Forskjellen mellom eget og andres antatte rusmiddelbruk kan dessuten være reell. Dette kan eksempelvis være tilfellet når ungdom svarer at vennene deres har ett høyere alkoholkonsum  enn dem selv. Grunnen er at ungdom som drikker mer enn gjennomsnittet oftere blir betraktet som ”vennene mine” av andre ungdommer. Samtidig vet vi at vennskap ikke trenger å være gjensidig, og at svak sosial integrering og mangel på venner henger sammen med en edruelig livsstil blant de unge.

Mye av forskningen på feltet er dessuten basert på utvalg som ikke er representative. Om observerte forskjeller mellom eget og andres antatte rusmiddelbruk skyldes majoritets­misforståelser, eller om resultatene i stor grad reflekterer de faktiske forhold, er dermed uklart.

De unge er usikre og mangler kunnskap

En implisitt forutsetning i den aktuelle forskningslitteraturen, er at ungdom har klare formeninger om andres rusmiddelbruk. I Papes artikkel presenteres funn fra en norsk studie som sår tvil om antakelsen.

– 38 prosent av 15-16-åringene svarte «jeg vet ikke» på et spørsmål om hvorvidt det stemmer at omtrent halvparten av deres jevnaldrende i Norge har brukt hasj. Resultatet er bemerkelsesverdig og vitner om betydelig kunnskapsmangel. Da studien ble gjennomført var forekomsten av hasjbruk blant norske 15-16-åringer anslagsvis 5 % - 10 %, sier Pape.

Hun synes også det er tankevekkende at nesten ingen andre undersøkelser har gitt deltakerne muligheten til å svare «jeg vet ikke» på spørsmål om andre ungdommers rusmiddelbruk.

– Dermed har forskningen trolig bidratt til å frambringe svar som de unge selv er svært usikre på, kommenterer Pape.

Undervurderinger og «riktige» svar

Andre funn fra den norske studien tydet på at ungdom var mer tilbøyelige til å undervurdere enn til å overvurdere andres hasjbruk. Enkelte undersøkelser fra andre land har gitt liknende resultater. Atter andre studier har kommet fram til at de unge i stor grad svarer riktig på spørsmål om forekomsten av rusmiddelbruk i sin egen aldersgruppe.

– Hvilke resultater man avdekker synes å bero på hvilke spørsmål man stiller og hvordan de blir fortolket av dem som svarer, sier Pape.

Forebygging og kunnskapsformidling

Å få bukt med de unges overdrevne forestillinger om andres rusmiddelbruk står sentralt i mange forebyggingsprogrammer. Tanken er at ungdom flest ønsker å følge normen, og at forestillinger om at «de andre» er mer ruserfarne enn dem selv bidrar til økt alkohol- og narkotikabruk blant de unge.

Papes konklusjon er at vi ikke kan gå ut fra at ungdom overvurderer andres rusmiddelbruk, og at fenomenet er blitt hauset opp i forskningslitteraturen. Å formidle mest mulig korrekt informasjon om de unges bruk av alkohol og narkotika er likevel viktig fordi mange synes å mangle kunnskap om temaet.

Les artikkelen i fulltekst.

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.