Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Norsk alkoholpolitikk gradvis friere siden 60-tallet

Publisert Oppdatert


Bærebjelkene i norsk alkoholpolitikk – høye priser, begrenset tilgang og et statlig monopol på detaljomsetningen, har gradvis blitt myket opp de siste femti åra. Det viser ny forskning fra Statens institutt for rusmiddelforskning.


Har du funnet en feil?

Den mest påfallende endringen i tilgjengelighetsbegrensninger fant forskerne i andelen nordmenn som bodde i en kommune uten alkoholsalg. Nesten halvparten av Norges befolkning hadde ikke alkoholsalg i kommunen sin i 1962. I løpet av 90-årene hadde alle fått det.

Indikatorer for utviklingen i alkoholpolitiske virkemidler; tetthet i salgs- og skjenkesteder og prisutvikling per år

År

Salgs- og skjenkesteder per 1000 innbyggere

Andel av befolkningen som -

Forholdet mellom nominell pris og nominell inntekt

Ølsalg Vinmonopol Skjenkested kun øl Skjenkested vin/ brennevin ikke har alkoholsalg i kommunen har mindre enn 30 min. reisetid til pol Øl Vin Brennevin
1962 2.0 0.02 0.7 0.4 44.0 21.0
1966 2.1 0.02 0.7 0.4 30.0 29.5
1973 2.0 0.03 0.8 0.5 26.5 32.0
1979 1.5 0.03 0.8 0.6 22.7 40.4 88.7 98.5 104.5
1985 1.6 0.03 1.0 0.8 13.4 43.6 102.3 103.0 106.7
1991 1.5 0.03 1.4 1.3 3.3 58.4 105.9 105.0 112.3
1994 1.4 0.03 1.5 1.4 * 63.4 108.6 102.6 99.5
1999 1.3 0.04 1.8 1.7 * 54.8 97.2 97.6 94.4
2004 1.2 0.05 2.0 1.9 * 69.1 78.0 82.2 69.4
2007 1.2 0.06 2.0 2.0 * 70.8 77.4 64.1
2011 1.1 0.07 1.9 1.9 * 73.3 73.2 61.1

* F.o.m. 1994 ble disse dataene ikke samlet inn. Men data fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 1994 var 24 av 435 kommuner uten salgssteder for alkohol. I 1999 var det fire slike kommuner, og siden 2003 har alle norske kommuner hatt alkoholsalg. Sannsynligvis var andelen av befolkningen som bodde i en kommune uten salgsted for alkohol nær 0 i 1994 og 1999.

Først motstand, så støtte til en restriktiv alkoholpolitikk

Forskerne fant også at i perioden 1962 til 1999 mente en stadig økende andel av befolkningen at tilgjengelighetsbegrensningene var for strenge, og at alkoholprisene var for høye. På 2000-tallet snudde denne trenden og flere og flere ga sin støtte til en restriktiv alkoholpolitikk.

– Liberaliseringen av norsk alkoholpolitikk fra tidlig 60-tall til årtusenskiftet kom trolig delvis som et resultat av en stadig mer liberal opinion, sier Ingeborg Rossow ved Statens institutt for rusmiddelforskning.

– Det er nok flere årsaker til at opinionen deretter har gått i motsatt retning, altså at flere og flere har gitt sin støtte til en restriktiv alkoholpolitikk.

– For eksempel kan endringer innenfor vinmonopolet i en mer forbrukervennlig retning ha økt folks oppslutning om monopolordningen.

– Økt tilgjengelighet til alkohol, lavere alkoholpriser i forhold til kjøpekraft, økt bevissthet om alkoholrelaterte skader, og mer kunnskap om effekten av en restriktiv alkoholpolitikk, kan også ha bidratt til økt oppslutning om restriktive virkemidler.

– Studien vår viser at forholdet mellom alkoholpolitikken og folks holdninger til den, endrer seg over tid, sier Rossow.

Referanse

Rossow, I. and Storvoll, E. E. (2014). Long-term trends in alcohol policy attitudes in Norway. Drug and Alcohol Review 33, 220–226.

Artikkelen er kun tilgjengelig for abonnenter av Drug and Alcohol Review. Dersom du ikke er abonnent, kan Rusfagsbiblioteket sende artikkelen til deg gratis i posten. Send i så fall en e-post til biblioteket og oppgi postadressen din og navnet på artikkelen.

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.