Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Forskningsfunn

Normer og forventninger gjør at kvinnelige ledere drikker mindre

Kontrollbehov, bekymringer om stigmatisering, og omsorgsoppgaver hjemme gjør at kvinnelige ledere reduserer alkoholinntaket sitt når de drikker med kolleger.

Dette er hovedkonklusjonen i en ny studie Kristin Buvik ved SIRUS/AKAN og Hildegunn Sagvaag ved UIS har publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nordic Studies on Alcohol and Drugs.

– Det er mange gråsoner mellom arbeid og fritid hvor kolleger drikker sammen. Før i tiden drakk folk i arbeidstiden. Nå er det vanligere å drikke i situasjoner av mer sosial art, gjerne relatert til kollegialitet på arbeidsplassen, sier SIRUS-stipendiat Kristin Buvik.

Hun forteller at tidligere forskning* har vist at ledere har et mer risikofylt alkoholforbruk enn andre ansatte, men at kvinnelige ledere drikker alkohol sjeldnere enn mannlige ledere gjør.

– Vi ønsket å se videre på dette funnet, og å finne ut hva som påvirket kvinnelige lederes arbeidsrelaterte drikking, sier hun.

Kontrollbehov, stigmatisering og omsorgsoppgaver Resultatene fra 13 dybdeintervjuer med kvinnelige ledere i forskjellige bransjer og lederroller viser at det er tre ting som i særlig grad påvirker drikkingen deres:

1. Behovet for å ha kontroll De kvinnelige lederne opplevde at de var spesielt synlige, da de ofte inngikk i ledergrupper bestående av menn. Synligheten resulterte i et kontrollbehov. Flere av kvinnene forklarte at deres moderate alkoholforbruk var resultat av et behov for å ha kontroll. Noen koblet kontroll til lederrollen generelt. Andre følte at de som kvinne hadde større behov for å ha kontroll siden de var mer utsatt for kritikk av drikkeatferd enn mannlige ledere.

2. Bekymring om å bli stigmatisert Det virket som organisasjoner skaper en alkoholkultur som stiller spesielle forventninger til kvinnelige ledere. Kvinnene følte dermed at de måtte oppføre seg i henhold til andre verdier og normer enn menn. De opplevde også at det var strengere sosial kontroll med kvinner enn menn. Det så altså ut til at uformelle, normative regler på arbeidsplassen, her uttrykt som en bekymring om stigmatisering, var en viktig faktor for å forklare hvorfor kvinnelige ledere drakk relativt moderat.

3. Livsfaser med omsorgsoppgaver hjemme Å ha ansvar for små barn hadde en klar effekt på drikkevaner generelt, og på arbeidsrelaterte drikkesituasjoner spesielt. Omsorgsoppgaver hjemme førte til lavere alkoholforbruk. Alderen på barna hadde en betydelig effekt på alkoholforbruket. Yngre barn førte til lavere alkoholforbruk.

Legger bånd på seg selv – Resultatene viser at kvinnelige ledere legger bånd på egen drikking. De ønsker ikke å fremstå som beruset foran sine ansatte fordi de opplever å være i en spesielt synlig posisjon som kvinne og leder, sier Buvik.

– Kvinnene satte krav til seg selv basert på egne oppfatninger av andres forventninger til kvinnelige ledere.

Referanse

Kristin Buvik, Hildegunn Sagvaag, (2012). Women, work and wine, Nordic Studies on Alcohol and Drugs, doi: 10.2478/v10199-012-0043-6

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.