Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Innvandreres alkoholforbruk varierer med norskkompetanse og sosial omgang

Publisert Oppdatert


Alkoholforbruket blant voksne innvandrere varierer med kompetanse i norsk og sosial omgang med etnisk norske eller egne miljøer. Innvandrere som ofte omgås etnisk norske miljøer drikker oftere enn innvandrere som sjelden omgås slike miljøer. Men selv om disse innvandrerne drikker oftere, drikker de likevel sjeldnere enn etniske nordmenn. Det viser en studie av SIRUS-forsker Ellen Amundsen.



Har du funnet en feil?

På begynnelsen av 2000-tallet svarte innvandrere fra Iran, Tyrkia og Pakistan på en spørreundersøkelse om helse. Spørsmålene omhandlet:

  • alkoholforbruk
  • om de var flinke i norsk
  • om de leste aviser på norsk og på eget språk
  • om de ofte var i kontakt med etniske nordmenn
  • om de ofte var i kontakt med personer fra landet de kom fra

– Det viste seg at de som svarte at de var flinke i norsk, ofte leste norske aviser, ofte hadde besøk av etniske nordmenn og ofte fikk hjelp av etniske nordmenn også svarte at de drakk oftere enn andre innvandrere. De som ofte leste aviser på eget språk og som ofte deltok i møter arrangert av landsmenn drakk sjeldnere, sier SIRUS-forsker Ellen Amundsen.

– Innvandrere som ofte omgås etnisk norske miljøer ser altså ut til å bli påvirket av den norske drikkekulturen. Omgang med egne miljøer reduserer eller moderer alkoholbruk. Funnene er i tråd med sosiologiske teorier om sosial interaksjon - at folks drikking påvirkes av drikking blant personer de omgås med. I Norge drikker vi jo mer alkohol enn de gjør i Iran, Tyrkia og Pakistan, sier Amundsen.

Drikker mindre alkohol enn etniske nordmenn

Undersøkelsen viste at innvandrerne fra Iran, Tyrkia og Pakistan generelt sett drakk mindre enn etniske nordmenn. Blant norske menn sa 62 prosent at de drakk ukentlig. Til sammenligning sa 24 prosent av iranske menn, 19 prosent av tyrkiske menn og kun fire prosent pakistanske menn det samme.

For kvinner var tilsvarende tall henholdsvis 48 prosent blant etnisk norske, sju prosent blant iranske, tre prosent blant tyrkiske og en prosent blant pakistanske.

Unge innvandrere drakk også svært lite i forhold til etnisk norske. Det ser dermed ut til at lavt alkoholbruk blir holdt i hevd også av andregenerasjons-innvandrere.

–Det lave alkoholforbruket bidrar til et lavere forbruk på befolkningsnivå. Årsaken er at Norge har en stadig voksende gruppe personer med innvandringsbakgrunn, og denne gruppen drikker lite. Tidligere forskning (totalforbruksteorien) har vist at en reduksjon i alkoholforbruk på befolkningsnivå gir en reduksjon i andelen alkoholrelaterte skader og sykdom. Innvandrernes lave alkoholforbruk er dermed et helsegode for det norske samfunn, sier Amundsen.

Tror innvandring kan redusere nordmenns alkoholforbruk

– Mye tyder på at påvirkningen også kan gå motsatt vei, altså at etnisk norske som omgås personer med innvandrerbakgrunn kan bli påvirket til å drikke mindre. Det er tidligere påvist at etniske norsk ungdom som bodde i områder med stor andel muslimer, eller andre innvandrergrupper med tradisjonelt lavforbruk av alkohol, drakk sjeldnere enn andre etnisk norske ungdommer, sier Amundsen.

– I denne nye studien har vi påvist at alkoholforbruket blant voksne innvandrere varierer med sosial omgang med både etnisk norske og egne miljøer. Trolig vil etnisk norske påvirkes av sosial omgang på samme måte, men med «motsatt fortegn». Sosial omgang med personer med innvandrerbakgrunn som drikker sjelden kan lede til et noe lavere forbruk. Slik kan innvandringen faktisk være med å redusere alkoholforbruket til etniske nordmenn, sier Amundsen.

Drikkefrekvens beregnet med tall fra HUBRO

Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) dannet grunnlaget for studien. Helseundersøkelsen ble gjennomført av Folkehelseinstituttet i perioden 2000 – 2002, og besto av tre separate spørreundersøkelser: en ungdomsstudie (15-16-åringer, totalt 7343 respondenter, svarprosent 88,3%), voksne årsklasser fra 30 til 75 år gammel (18,770 respondenter, svarprosent 46%) og de fem største innvandrergruppene i Oslo (i alderen 20-60 år, totalt 3019 respondenter, svarprosent 39,7%). Basert på disse tre undersøkelsene ble drikkefrekvens forrige år (i fire kategorier) undersøkt blant 15-16-åringer og deres foreldregenerasjon (30-60 år gamle iranere, pakistanere, tyrkere), samt etniske nordmenn.

Referanser

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.