Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Forskningsfunn

Hva betyr ungdomsfyll for alkoholproblemer i voksen alder?

SIRUS-forskning viser at sammenhengen mellom tenåringsfyll og problemdrikking i slutten av 20-årene er svak. Tiltak for å få ungdom til å drikke mindre kan derfor ha mindre effekt på forekomsten av risikofylt drikking og alkoholproblemer i ung voksen alder enn man tidligere har antatt.

Dette er konklusjonen i en studie som Thor Norström (SIRUS/Stockholms universitet) og SIRUS-forskeren Hilde Pape står bak, og som blir publisert i juli-nummeret av Journal of Studies on Alcohol and Drugs.

I 1992 svarte 1800 norske 14-17 åringer på spørsmål om hvor ofte de drakk seg fulle. I 2005 deltok de samme personene i en ny undersøkelse om drikkevaner og alkoholproblemer.

Resultatene viste at risikoen for problemdrikking i 27-30 års alderen økte med økende beruselsesfrekvens i tenårene. Stabiliteten i de unges drikkevaner var likevel begrenset:

– Vi fant at drøyt 60 prosent av de tenåringene som var oftest fulle i 1992, ikke hadde et risikofylt drikkemønster i 2005. Omvendt fant vi at 55 prosent av dem som hadde et risikofylt drikkemønster i voksen alder, ikke drakk seg fulle da de ble kartlagt som tenåringer, forteller de to forskerne.

– Tidligere forskning har også funnet at tenåringsdrikking øker risikoen senere alkoholproblemer, men at sammenhengen ikke er særlig sterk. Ofte har konklusjonen vært at forebyggende tiltak må settes inn tidlig for å motvirke problemdrikking i voksen alder. Våre forskningsfunn gir grunn til å stille spørsmål ved denne antakelsen, sier Norström.

Begrenset helsegevinst på lang sikt

Tiltak mot fyll og høykonsum blant tenåringer er viktig for å bekjempe de akutte skadene, som for eksempel alkoholrelaterte ulykker og vold. Men hvilke langsiktige forebyggingseffekter kan man forvente?

– Studien vår tyder på at forebygging av tenåringsfyll vil ha lite å si for folkehelsa på lang sikt. Selv om man lyktes i å få alle til å holde seg edru i tenårene, ville nedgangen i problemdrikking blant unge voksne bli beskjeden – anslagsvis 10 til 15 prosent. Ettersom det neppe er mulig å avskaffe ungdomsfylla, vil den virkelige effekten bli enda mindre, påpeker Norström og Pape.

– Skolebasert forebygging og andre pedagogiske framstøt mot tenåringsdrikking gir sjelden tilsiktede virkninger. Det har dessuten vist seg at gunstige effekter på lang sikt er spesielt vanskelig å oppnå.

Tiltak rettet mot hele befolkningen

De to SIRUS-forskerne forteller videre at resultatene deres tydet på at det såkalte forebyggingsparadokset gjorde seg gjeldende. Dette paradokset går ut på at til tross for at stordrikkerne har høyest risiko for å utvikle alkoholrelaterte problemer, så vil majoriteten av problemene finnes blant lavkonsumentene og de moderate drikkerne.

Grunnen er at sistnevnte gruppe favner så mange flere personer enn høyrisikogruppen. Dermed blir det totale antall problemer størst blant de mange som drikker lite eller moderat, enn blant de få som har et høyt og risikofylt alkoholkonsum.

– Forebyggingsparadokset og den lave stabiliteten i de unges drikkevaner tilsier at tiltak bør rettes mot hele ungdomsbefolkningen, og ikke bare mot dem som drikker mest. Dessuten må framstøt mot tenåringsdrikking følges opp med tiltak rettet mot fyll og høykonsum i ung voksen alder, sier Norström og Pape.

– Ungdommer som ikke drikker seg fulle er spesielt viktige å nå fordi majoriteten av dem som blir stordrikkere senere i livet tilhører denne gruppen. Derfor vil det være mest hensiktsmessig å satse på generelle tiltak med veldokumenterte effekter, slik som aldersgrenser, høye alkoholavgifter og restriksjoner i antall alkoholutsalg og åpningstider, konkluderer de to forskerne.

Referanse

Associations Between Adolescent Heavy Drinking and Problem Drinking in Early Adulthood: Implications for Prevention

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.