Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Forskningsfunn

Eldre blir ikke oftere fulle

Høyere drikkefrekvens blant eldre fører ikke til flere fylleepisoder. Det er godt nytt for folkehelsa, mener forskere.

Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.com

Mellom 2002 og 2007 drakk nordmenn stadig mer alkohol, og tidligere undersøkelser har vist at det var de eldre som stod for mesteparten av økningen.

- Vi ville se om denne økningen skyldtes at de eldre begynte å drikke oftere, eller om de drakk større mengder per gang, eller begge deler. Vi undersøkte også om de oftere drakk seg fulle, forteller Geir Scott Brunborg, forsker ved Statens institutt for rusforskning (SIRUS).

Gjennom spørreundersøkelser som ble gjort i Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NORlag) i 2002 og 2007, har forskerne undersøkt endringer i alkoholvanene til rundt 2000 personer i alderen 40-79 år.

Litt vin til maten

I 2002 drakk kvinnene i gjennomsnitt litt oftere enn fem ganger i måneden, mens mennene i gjennomsnitt drakk i overkant av seks ganger. Fem år etter den første kartleggingen drakk både mennene og kvinnene i gjennomsnitt omtrent én gang mer i måneden.

- Funnene bekrefter tidligere undersøkelser i Norge som har tydet på at det er økt frekvens og ikke mengde per gang som forklarer det økte konsumet, sier Brunborg.

Menn som i utgangspunktet drakk mye hver gang de drakk alkohol, begynte også å drikke seg fulle litt oftere. Forøvrig viser resultatene at de aller fleste ikke ble oftere beruset.

Forklaringen er sannsynligvis at antallet alkoholenheter de eldre drakk per gang, holdt seg mer eller mindre stabilt i løpet av de fem årene: I gjennomsnitt rundt 2,5 enheter for kvinner og rundt tre for menn.

- Det ekstra alkoholinntaket foregår stort sett i såkalte lavkonsumsituasjoner, som å ta seg et glass vin til maten midt i uka. De eldre som begynte å drikke sjeldnere, konsentrerer derimot drikkingen om anledninger hvor det er vanligere å drikke seg full, som fester og feiringer, forteller Brunborg.

- Trenger ikke rope varsku

Eldre tåler alkohol dårligere enn unge, de har generelt dårligere helse og de bruker medikamenter som kan være farlig sammen med alkohol. Likevel er det forsket forholdsvis lite på alkoholforbruk og effekten av alkohol blant eldre.

Brunborg mener forskningen deres gir helsevesenet viktig informasjon, og at resultatene er betryggende.

- Hvis det hadde vært slik at eldre begynte å drikke seg fulle oftere, kunne man forvente mer skader både på dem som drikker, og på tredjepart. Vi finner at det ikke skjer, og dermed er det ikke stor grunn til å rope varsku – i alle fall ikke når det gjelder akutte skader og ulykker, sier han.

- Følgene for folkehelsa i et større perspektiv, for eksempel når det gjelder kreft og kroniske sykdommer, er en større diskusjon som ikke vi har gått inn i, utdyper forskeren.

Referanse

Brunborg G. S. and Østhus S. (2015) Alcohol in the second half of life: do usual quantity and frequency of drinking to intoxication increase with increased drinking frequency?, Addiction, 110, 308–314, doi: 10.1111/add.12763.

Hele artikkelen kan leses online i tidsskriftet Addiction (Kun sammendraget er åpent for alle, men Rusfagsbiblioteket kan sende hele artikkelen til deg gratis i posten. Send i så fall e-post til Rusfagsbiblioteket og oppgi postadressen din og navnet på artikkelen.)

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.