Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Forskningsfunn

Atferdskontroll viktig for unge mannlige bilførere

Publisert Oppdatert


Tiltak for å redusere promillekjøring blant unge mannlige bilførere bør fokusere på å styrke deres kontroll over egen atferd. Det er også viktig å orientere dem om det faktum at de aller fleste ikke kjører bil etter å ha drukket alkohol, og om hvilke konsekvenser promillekjøring kan få.


Har du funnet en feil?

- Unge mannlige bilførere kjører oftere i fylla enn andre og er derfor en spesielt viktig målgruppe å nå i arbeidet for å redusere promillekjøring. Vår studie tyder på at man bør prøve å styrke deres opplevde kontroll over egen atferd, sier Inger Synnøve Moan ved SIRUS. Hun står sammen med Jostein Rise bak en studie av motivasjon om ikke å kjøre bil i alkoholpåvirket tilstand.

Om studien

I studien antok de at motivasjonen for ikke å kjøre bil etter å ha drukket kan forklares ved hjelp av teorien om planlagt atferd (TPB). I følge den psykologiske teorien er motivasjon avgjørende for atferd. Motivasjonen følger av holdninger, individets oppfatninger om hva en tror at omgivelsene forventer at man skal gjøre og opplevd kontroll over egen atferd.

I tillegg ble det antatt at moralske normer - skam og skyldfølelse knyttet til promillekjøring - og såkalte deskriptive normer - om man tror det er vanlig blant venner å kjøre bil i beruset tilstand - ville forklare motivasjonen om ikke å kjøre etter å ha drukket alkohol.

Det ble gjort analyser blant 879 personer som hadde førerkort og som rapporterte at de hadde drukket minst 1-2 ganger siste 12 måneder (46,6 % var menn og 30,3 % var 35 år og yngre).

Unge mannlige bilførere

Resultatene viste at den utvidede TPB-modellen var langt bedre egnet til å forklare yngre bilføreres intensjoner om ikke å kjøre i alkoholpåvirket tilstand enn eldre føreres. Den forklarte også i større grad mannlige enn kvinnelige førere sine intensjoner.

Opplevd atferdskontroll, deskriptiv norm og holdning betydde mest for unge mannlige føreres intensjoner.

- I disse resultatene ligger det viktig informasjon om hva man bør legge vekt på i fremtidige tiltak for å oppmuntre disse bilistene til ikke å kjøre etter å ha drukket. I tillegg til å styrke deres opplevde kontroll over atferden, bør man orientere dem om at de aller fleste faktisk ikke kjører bil etter å ha drukket og fokusere på konsekvensene av å kjøre bil i beruset tilstand, sier Moan.

Referanse

Inger Synnøve Moan, Jostein Rise (2010), Predicting intentions not to “drink and drive” using an extended version of the theory of planned behaviour, Accident Analysis and Prevention

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.