Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Forskningsfunn

Alkohol + legemidler = svært trafikkfarlig

Ulykkesrisikoen er svært høy dersom sjåføren kombinerer alkohol med sovemidler eller beroligende midler. Det viser en undersøkelse som forskere ved Folkehelseinstituttet har gjennomført i samarbeid med Oslo universitetssykehus og Statens institutt for rusmiddelforskning.

Skadde bilførere som ble innlagt ved akuttmottaket på Ullevål sykehus, ble i 2008 spurt om de ville delta i en studie om rusmidler og ulykker. I alt deltok 96 skadde førere. De ble sammenliknet med over 5000 førere som ble tilfeldig stoppet i normal trafikk på Østlandet i en såkalt veikantstudie.

Alle bilførerne ble testet for alkohol, narkotika og legemidler som sovemidler og beroligende midler. Fra de skadde bilførerne fikk forskerne resultater fra blodprøveanalyser, mens «veikant-sjåførene» ble testet med spyttprøve.

Hvis verdiene i spytt- og blodprøver var over bestemte grenseverdier, ble det definert som at de kjørte med alkohol, narkotika eller psykoaktive legemidler i blodet. Som psykoaktive legemidler regnes blant annet sovemidler og beroligende midler, vanlige salgsnavn er Zopiklon, Valium, Vival og Stesolid.

Én av fem skadde hadde "stoffer" i blodet

At alkohol medfører fare i trafikken, er kjent fra før. Denne studien viser at alkohol ikke er det eneste problemet for trafikksikkerheten; mange skadde sjåfører hadde brukt legemidler eller narkotiske stoffer. I normal trafikk var det derimot få som kjørte med alkohol eller andre stoffer i blodet.  

  • Én av fem skadde sjåfører hadde ett eller flere stoffer i blodet. Vanligst var alkohol, stimulerende stoffer som kokain og amfetamin og sovemidler/beroligende midler av typen benzodiazepiner som Valium, Vival og Stesolid.
  • Blant sjåfører i vanlig trafikk var det tre av 100 som hadde legemidler eller narkotika i blodet, dette var hovedsakelig sovemiddelet zopiclone (Imovane, Zopiclone og liknende), et beroligende middel av typen benzodiazepiner, eller cannabis. Bare tre av 1000 hadde alkohol i blodet.  

Kombinasjoner er farlig

Forskerne beregnet risikoen for å bli skadet i trafikken når man kjører med alkohol, narkotika eller psykoaktive legemidler i blodet. De fant at:

  • Ulykkesrisikoen var størst når sjåføren kombinerte alkohol med et annet stoff, enten narkotika, sovemiddel eller beroligende middel. Beregningen viser at risikoen økte over 200 ganger sammenlignet med risikoen for førere som ikke hadde noe av dette i blodet.
  • Ulykkesrisikoen var også betydelig forhøyet dersom sjåføren
    • bare hadde drukket alkohol
    • hadde inntatt en kombinasjon av tre eller flere andre stoffer

I sammenlikningen mellom de to sjåførgruppene ble det tatt hensyn til kjønn, alder, ukedag og sesong. Spyttprøven gjenspeiler stoffer som fins i blodet, og funnene fra blod- og spyttprøver ble gjort sammenliknbare. I alt ble det testet for 30 forskjellige stoffer, som alle kan påvirke kjøreferdighetene.  

Funnene i denne studien av skadete bilførere peker i samme retning som en tidligere studie av sjåfører som omkom i trafikken. De viser begge at det er spesielt farlig å kombinere alkohol og andre stoffer. Men også alkohol alene, kombinasjoner av flere legemidler, samt legemiddel og narkotika i kombinasjon utgjør en betydelig risikofaktor i trafikken.  

Informasjon om alkohol og legemidler viktig

- Noen av legemidlene som dere påviste hos de skadde sjåførene skrives ut på resept av allmennleger. Får pasienten for lite informasjon?

 - Det er i alle fall særlig viktig at pasienter får informasjon om risikoen ved å kjøre bil hvis han eller hun bruker flere stoffer samtidig, for eksempel kombinerer et sovemiddel med alkohol. Men beroligende midler og sovemidler kan også kjøpes illegalt, sier stipendiat og sykepleier Stig Tore Bogstrand ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Bogstrand er førsteforfatter på studien som nå presenteres i tidsskriftet BMC Public Health.  

- Dere har funnet at kombinasjoner øker risikoen betydelig. Må det høye verdier til før ulykkesrisikoen øker?

- Vi har ikke sett på mengde, bare om stoffet fantes, selv i ganske små mengder. Andre studier viser at det å kombinere for eksempel en lav dose alkohol med en lav dose cannabis reduserer kjøreferdighetene betydelig, mens kjøreferdighetene ville blitt mindre påvirket om man bare hadde lav dose av det ene stoffet. Andre studier har også vist at kjøreferdighetene svekkes stadig mer, jo høyere mengder alkohol eller andre stoffer man har i blodet.

- Hvor farlig er det å ha bare ett legemiddel eller narkotisk stoff i blodet?

- Blant de skadde sjåførene gjaldt dette et fåtall. Vi kan derfor ikke gjøre sikre beregninger på dette.  Men det er klart at alkohol utgjør en mye større risiko enn bruk av ett legemiddel i lave terapeutiske doser - det vil si på resept og etter legens anbefaling. Når det gjelder narkotiske stoffer, så medfører amfetamin størst risiko.

- Hvilken betydning har denne studien?

- Vi tror at resultatene kan rette oppmerksomheten mot rusmidler og legemidler som en hyppig medvirkende årsak til trafikkskader. Veikantstudier viser at det i Norge er få som kjører med alkohol i blodet over tillatt promille. Den største utfordringen er de som tar sjansen på å kjøre bil når de bruker kombinasjoner av alkohol og andre stoff, sier forskingssjef Per Trygve Normann ved Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning i Folkehelseinstituttet.

Referanse:
Stig Tore Bogstrand, Hallvard Gjerde, Per Trygve Normann, Ingeborg Rossow and Øivind Ekeberg:
Alcohol, psychoactive substances and non-fatal road traffic accidents - a case-control study. BMC Public Health 2012, 12:734.