Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Forskningsfunn

Alkohol – et større samfunnsproblem enn narkotika

Omfattende forskningsbasert kunnskap viser at alkoholmisbruk og alkoholrelaterte problemer er vesentlig mer omfattende enn narkotikamisbruk og narkotikarelaterte problemer.

I årets valgkamp er det hevdet at narkotika er et større samfunnsproblem enn alkohol. Omfattende forskningsbasert kunnskap viser imidlertid det motsatte: alkoholmisbruk og alkoholrelaterte problemer er vesentlig mer omfattende enn narkotikamisbruk og narkotikarelaterte problemer, skriver SIRUS-forsker  Ingeborg Rossow.

Alkoholmisbrukere

Det er ikke noe klart skille mellom alkoholbruk og alkoholmisbruk, men snarere glidende overganger og betydelige gråsoner. Vi kan derfor vanskelig tallfeste presist hvor mange alkoholmisbrukere det er i Norge nå, men vi kan gjøre noen tilnærminger. Vi vet at den tiendedelen i befolkningen som drikker mest, står for halvparten av det samlete alkoholkonsumet (Stockwell, Zhao, & Thomas, 2009). Her til lands svarer dette til om lag 300 000 voksne. Vi vet at det årlige alkoholinntaket i Norge ligger på ca 8 liter ren alkohol per voksen innbygger (Rossow, 2007), dvs. totalt ca 25 millioner ren alkohol i året. Det betyr at disse 300 000 i gjennomsnitt drikker i overkant av 40 liter ren alkohol i året, noe som tilsvarer to og en halv flaske brennevin eller ni flasker vin per person hver eneste uke gjennom hele året. Blant disse 300 000 vil det være noen som drikker mindre enn dette og noen som drikker mer.

I tråd med dette anslaget viste en spørreundersøkelse som kartla omfanget av psykiske lidelser i befolkningen, at ca 10 prosent hadde alkoholmisbruk/alkoholavhengighet i løpet av siste år (16 prosent blant menn og 6 prosent blant kvinner) (Kringlen, Torgersen, & Cramer, 2001). Blant menn var alkoholmisbruk/avhengighet den desidert mest utbredte psykiske lidelsen. Denne studien ble gjort i et utvalg av Oslos befolkning, og vi må anta at både alkoholkonsumet og omfanget av alkoholmisbrukere er noe høyere i Oslo enn i den norske befolkningen generelt. På den annen side, vil både utvalgsskjevhet (alkoholmisbrukere deltar i mindre grad i spørreundersøkelser) og underrapportering sannsynligvis innebære at det faktiske omfanget i Oslo er noe større enn hva undersøkelsestallene viser.

Narkotikamisbrukere

Vi har heller ikke et helt presist tall for hvor mange narkotikamisbrukere vi har her til lands, men med ulike beregningsmetoder er det anslått at antallet som injiserer heroin og/eller amfetamin nå ligger på rundt 8 – 12 000 personer (SIRUS, 2008). I tillegg til disse vil det utvilsomt være en del som har et omfattende inntak av cannabis (hasj/marihuana) og/eller andre narkotiske stoff (f.eks. kokain). Det er likevel åpenbart at antallet alkoholmisbrukere er mange ganger så høyt som antallet narkotikamisbrukere. Dette innebærer også at det er veldig mange flere nære familiemedlemmer og venner som berøres av alkoholmisbruk enn av narkotikamisbruk.

Sykdomsbyrden

Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet hvor stor andel av den samlete sykdomsbyrden (tap av friske leveår) som kan tilskrives alkohol, narkotika og tobakk. I vår del av verden (Vest-Europa) er det beregnet at ca 12 prosent av tapte friske leveår skyldes alkoholbruk (Rehm, et al., 2009), og at alkohol – nest etter tobakk – dermed er den viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår. Narkotika står for en vesentlig mindre del av sykdomsbyrden; ca en prosent av tapte friske leveår (Lopez, Mathers, Ezzati, Jamison, & Murray, 2006).

Belastning på helsetjenesten

I Canada, som i denne sammenheng er rimelig sammenliknbart med Norge, har man beregnet hvor stor andel av innleggelser i sykehus som kan tilskrives bruk av henholdsvis alkohol, narkotika og tobakk. Tobakksrelaterte sykdommer sto for den største delen av sykehusinnleggelsene, og var vel dobbelt så stor som andelen innleggelser med alkoholrelaterte sykdommer som igjen var mer enn ti ganger så høyt som omfanget av innleggelser med narkotikarelaterte sykdommer (Single, Rehm, Robson, & Van Truong, 2000; Single, Robson, Rehm, & Xi, 1999).

Kriminalitet

Når det gjelder kriminalitet og andre sosiale problemer knyttet rusmiddelbruk, har vi et svakere datagrunnlag for direkte sammenlikninger. En rekke studier har vist at alkohol er en svært viktig risikofaktor for voldskriminalitet og skadeverk (Room & Rossow, 2001), mens narkotikabruk spiller en mindre rolle her. På den annen side synes narkotikabruk å spille en mer vesentlig rolle i vinningskriminalitet enn alkoholbruk (Pernanen, Cousineau, Brochu, & Sun, 2002). Beregninger fra Canada av hvor stor andel av kriminaliteten som kan tilskrives rusmiddelbruk, viste at mellom 40 og 50 prosent av den alvorlige kriminaliteten kunne tilskrives alkohol- og/eller narkotikabruk. Mellom 10 og 15 prosent kunne tilskrives narkotikabruk og mellom 15 og 20 prosent av kriminaliteten skyldtes bare bruk av alkohol. I tillegg kunne noe av kriminaliteten tilskrives kombinert bruk av alkohol og narkotika (Pernanen, et al., 2002).

Konklusjon

Samlet sett kan det ikke herske tvil om at alkohol forårsaker en større belastning for samfunnets ressurser og representerer et alvorlig problem for langt flere misbrukere og deres nærmeste enn hva narkotika gjør.

Litteratur Kringlen, E., Torgersen, S., & Cramer, V. (2001). A Norwegian psychiatric epidemiological study. American Journal of Psychiatry, 158(7), 1091-1098.

Lopez, A. D., Mathers, C. D., Ezzati, M., Jamison, D. T., & Murray, C. J. L. (2006). Global burden of disease and risk factors Washington DC.

Pernanen, K., Cousineau, M.-M., Brochu, S., & Sun, F. (2002). Proportions of crimes associated with alcohol and other drugs in Canada. Ottawa: Canadian Centre on Substance Abuse.

Rehm, J., Mathers, C. D., Popova, S., Thavorncharoensap, M., Teerawattananon, Y., & Patra, J. (2009). Global burden of disease and injury and economic cost attributable to alcohol use and alcohol-use disorders. The Lancet, 373(June27), 2223-2233.

Room, R., & Rossow, I. (2001). Share of violence attributable to drinking. Journal of Substance Use, 6, 218-228.

Rossow, I. (2007). Trends in alcohol consumption adn alcohol-related harms in Norway around the turn of the millennium. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 24, 61-72.

Single, E., Rehm, J., Robson, L., & Van Truong, M. (2000). The relative risks and etiologic fractions of different causes of death and disease attributable to alcohol, tobacco and illicit drug use in Canada. Canadian Medical Association Journal, 162(12), 1669-1675.

Single, E., Robson, L., Rehm, J., & Xi, X. (1999). Morbidity and mortality attributable to alcohol, tobacco, and illicit drug use in Canada. American Journal of Public Health, 89(3), 385-390.

SIRUS (2008). The drug situation in Norway 2008. Oslo: Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research.

Stockwell, T., Zhao, J., & Thomas, G. (2009). Should alcohol policies aim to reduce total alcohol consumption? New analyses of Canadian drinking patterns. Addiction Research and Theory, 17, 135-151.

Dette er en nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.