Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel i nettpublikasjon

Sykdomsbyrde i den norske befolkningen - Folkehelserapporten 2014

Sykdomsbyrde kan beskrives i form av tapte leveår, helsetap og summen av disse, kalt DALY. Artikkelen gjennomgår resultater fra sykdomsbyrdeberegninger for Norge fra Global Burden of Disease-prosjektet (GBD 2010) og viser hvilke folkehelseutfordringer som avdekkes.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Sykdomsbyrdeberegninger gir oversikt over dødelighet og helsetap på grunn av sykdommer, skader eller risikofaktorer. Typisk vises også endringer over tid, etter geografi og alder og kjønn.
  • Det benyttes fire hovedmål for å beskrive sykdomsbyrde: dødsfall, tapte leveår, helsetap og summen av de to siste som kalles DALY.
  • Tapte leveår: De fem største årsakene til tapte leveår i den norske befolkningen er iskemisk hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft, tykk- og endetarmskreft og KOLS, i følge beregninger fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet 2010 (GBD 2010).
  • Helsetap: De fem ledende årsakene til helsetap i Norge er korsryggsmerter, alvorlig depresjon, angstlidelser, nakkesmerter og fallulykker, i følge beregninger fra GBD 2010.
  • Risikofaktorer for sykdomsbyrde: De sentrale risikofaktorene i den norske befolkningen er usunt kosthold, røyking, høyt blodtrykk, høy kroppsmasseindeks, høyt kolesterol- og fastende blodsukkernivå, høyt alkoholforbruk og fysisk inaktivitet, i følge beregninger fra GBD 2010.
  • GBD 2010 har gjort sykdomsbyrdeberegninger for 187 land for perioden 1990 – 2010. Det arbeides med å styrke datagrunnlaget og metodene for sykdomsbyrdeberegninger.

Hva er sykdomsbyrde?

Sykdomsbyrdeberegninger viser hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en befolkning i form av helsetap og dødelighet.

Beregning av sykdomsbyrde kan:

  • Identifisere hvilke sykdommer og skader som bidrar mest til helsetap og dødelighet i befolkningen.
  • Identifisere bidraget fra ulike risikofaktorer på helsetap og dødelighet.  

I tillegg kan norske sykdomsbyrdeberegninger benyttes til å:

  • Følge utviklingen i befolkningens helsetilstand og i risikofaktorer over tid.
  • Gjøre internasjonale sammenlikninger, blant annet for å avdekke felles utfordringer mellom land, eller spesielle utfordringer i enkeltland. For Norge vil det for eksempel være nyttig å sammenlikne seg med de andre nordiske landene.
  • Styrke helsemyndighetenes arbeid med planlegging av helsetjenester.
  • Som grunnlag for utforming og evaluering av forebyggende tiltak.

Hvorfor trenger vi sykdomsbyrde-beregninger?

En del av Folkehelseinstituttets mandat er å gi en oversikt over befolkningens helsetilstand. En fullstendig oversikt må inkludere informasjon:

  • Om dødelighet/dødsårsaker.
  • Om helsetap grunnet sykdommer eller skader som kan utgjøre en stor belastning for den enkelte og samfunnet, men som ikke nødvendigvis er forbundet med økt dødelighet.

Dødsårsaksregisteret inneholder opplysninger om dødsfall og dødsårsaker fra og med 1951 (FHI, 2014). Folkehelseinstituttet har derfor et godt datagrunnlag for å kunne ha oversikt over dødeligheten i befolkningen. Vi har lang tradisjon for å beskrive denne delen av sykdomsbyrden (FHI, 2012).

For sykdomsbyrde fra sykdommer som sjelden eller aldri registreres som dødsårsak, for eksempel sykdommer i muskel- og skjelettsystemet eller psykiske lidelser, har Folkehelseinstituttet langt dårligere datagrunnlag og statistikk å støtte seg til. Det er i Norge ingen helhetlig tradisjon for rapportering og oppdatering av data om ikke-dødelige sykdommer. Norge mangler også et system for regelmessig oppdatering av data om forekomst av viktige risikofaktorer. Også internasjonalt er det mangelfulle data på ikke-dødelige sykdommer og risikofaktorer.

For selve beregningene av sykdomsbyrde, er det relativt uproblematisk å komme fram til en rangering av sykdomsbyrden  for de sykdommene som bidrar til den norske befolkningens dødelighet. Data om antall dødsfall som skyldes ulike sykdommer og skader, samt ved hvilken alder dødsfallene skjer, kan hentes fra Dødsårsaksregisteret. Når disse opplysningene legges til grunn,  gir beregningene et godt bilde av dødelighetsbyrden i den norske befolkningen. Tilsvarende vil være tilfelle for andre land med gode dødsårsaksregistre.

Beregning av sykdomsbyrde som følge av ikke-dødelige sykdommer er derimot mer utfordrende, fordi ulike sykdommer har ulike karakteristika og ulik alvorlighetsgrad. I tillegg er kunnskaps- og datagrunnlaget for mange av disse tilstandene ofte fragmentert og av varierende kvalitet.

Det er derfor behov for en metode og et system som kan sammenlikne sykdomsbyrde som skyldes til dels svært ulike sykdommer og skader. Et slikt system krever at man må kunne tallfeste hvor alvorlig helsetapet ved de ulike sykdommene og skadene er, og man må kunne veie dødsfall ved forskjellig alder mot det å leve med en lettere eller alvorlig sykdom over kortere eller lengre tid.

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan man bygger et slikt system. Det internasjonale prosjektet Global Burden of Disease (GBD) ble utviklet som et svar på disse utfordringene.

Det internasjonale Global Burden of Disease-prosjektet (GBD)

Det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease (GBD) er det mest omfattende prosjektet for sykdomsbyrdeberegninger. GBD startet som et Verdensbank-prosjekt tidlig på 1990-tallet, og de første globale oversikter over dødelighet, helsetap og risikofaktorer i verdens befolkning ble publisert i 1993 (The World Bank, 1993). Prosjektet ble videreført i regi av WHO mot slutten av 1990-tallet, med publisering av The World Health Report i 2002 (WHO, 2002). Denne rapporten ble oppdatert i 2004.

Siden 2007 har GBD vært koordinert fra Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved University of Washington, Seattle, USA. Samme år ble det hittil største GBD-prosjektet startet opp i samarbeid med nesten 500 forskere fra over 300 institusjoner i 50 land. GBD 2010-prosjektet resulterte i:

  • Beregning av sykdomsbyrde som følge av dødelighet og helsetap fra 235 dødsårsaker, 289 sykdommer, 1160 følgetilstander (sekveler) og 67 risikofaktorer.
  • Beregning av utviklingen i sykdomsbyrde fra 1990 til 2010.
  • Estimering av sykdomsbyrde globalt, etter 7 superregioner og 21 regioner.
  • Estimering av sykdomsbyrde for 187 enkeltland (publisert i 2013) i korte, oppsummerende rapporter på IMHEs nettsider; www.healthdata.org.

Resultatene fra GBD 2010 har blitt publisert i en rekke vitenskapelige artikler, først og fremst i et spesialnummer av The Lancet i desember 2012, og på internett i 2012 – 2013. Se for eksempel Lim, 2012; Lozano, 2012; Vos, 2012; Murray, 2012a; Salomon, 2012a.

Fra og med 2014 er det planlagt årlige oppdateringer av beregningene for global og nasjonal sykdomsbyrde, først med GBD 2013-prosjektet som vil levere estimater for perioden 1990-2013.

I tillegg til GBD-prosjektet fra IHME, har WHO også nylig publisert sykdomsbyrdeestimater etter en metodikk som bygger på og til dels henter tall fra GBD 2010. De siste WHO-estimatene gir dødelighet, tapte leveår, helsetap og DALY for 172 WHO medlemsland for årene 2000 og 2012 (WHO, 2014).

Beregning av sykdomsbyrde i GBD

Tapte leveår, helsetap og helsetapsjusterte leveår (DALY)

Tabell 1 gir en oversikt over viktige begreper for sykdomsbyrdeberegninger i GBD.

Tabell 1. Norsk og engelsk terminologi for sentrale sykdomsbyrdemål og begreper i GBD 2010.

 Forkortelsene er basert på den engelske betegnelsen.

Betegnelse

Norsk (engelsk) – forkortelse

Beskrivelse

Alvorlighetsvekter

(Disability Weights) – DW

Kvantifisering av helsetap ved ulike helsetilstander. Helsetapet for sykdom, skade eller følgetilstand (”sekvele”) angis som et tall mellom 0 (intet helsetap) og 1 (død). Mål på helsetap er beregnet ut fra spørreundersøkelser i den generelle befolkningen.

Tapte leveår

(Years of Life Lost) -  YLL

Tapte leveår beregnes fra en standard dødelighetstabell. For eksempel bidrar et dødsfall hos en nyfødt med 86 tapte leveår, dødsfall hos en 50-åring med 37 tapte leveår, og dødsfall hos en 90-åring med 5 tapte leveår.

Helsetap

(Years Lived with Disability) YLD

Beregnes ved å multiplisere forekomst (prevalens) av sykdommer, skader og følgetilstander med tilhørende alvorlighetsvekter (DW).

Helsetapsjusterte leveår

(Disability Adjusted Life Years) – DALY

Samlemålet på sykdomsbyrde i GBD-prosjektet. DALY er summen av tapte leveår og helsetap.

Kilde for engelske betegnelser og forkortelser er hentet fra spesialnummer av The Lancet Special Issue 2012 (GBD, 2012).

Samlemålet på sykdomsbyrde i GBD er DALY (disability adjusted life years; på norsk: ”helsetapsjusterte leveår”). DALY er summen av tapte leveår ved dødsfall og helsetap fra ikke-dødelige sykdommer (eller helsetap i sykdomsforløpet av dødelige sykdommer).

Noe forenklet kan man si at DALY viser til tapte leveår grunnet død eller helsetap. For eksempel utgjør ti tapte leveår grunnet død en byrde på 10 DALY. Byrden ved tid levd med sykdom anslås også i DALY. Det å leve med sykdom i ett år teller som en brøkdel av det å miste et leveår.  Brøken er større jo verre sykdommen er å leve med, og kalles en alvorlighetsvekt (”disability weight (DW)” på engelsk). Beregning av alvorlighetsvekter er beskrevet senere i kapitlet.

Sykdomsbyrden i en befolkning beregnes for et kalenderår. Man teller opp antall dødsfall i det aktuelle året og anslår hvor mange leveår som gikk tapt i forbindelse med disse dødsfallene, basert på alder ved dødsfall. Her bruker man en standardisert dødelighetstabell. Videre anslår man hvor mange mennesker som levde dette året med sykdommer av ulike slag. Hvert av disse levde årene multipliseres med en tilhørende alvorlighetsvekt for den aktuelle sykdommen eller skaden.

Nedenfor gis noen eksempler for beregning av sykdomsbyrde i Norge i 2013. Forutsetningene i GBD 2010 innebærer for eksempel at et dødsfall av brystkreft hos en 67-åring ble regnet som like byrdefullt som at 53 personer levde et år med alvorlig KOLS, eller at 285 personer levde ett år med epilepsi som er kontrollert gjennom legemidler.

Eksempel 1:

650 kvinner døde av brystkreft. Gjennomsnittsalder ved død var 67 år. Tapte leveår anslås i GBD 2010 til 20 år per person. Det gir 650 x 20 = 13 000 DALY.

Eksempel 2:

20 000 personer levde med alvorlig KOLS. Alvorlighetsvekten i følge GBD 2010 er 0.38. Det gir 20 000 x 0,38 = 7 600 DALY.

Eksempel 3:

20 000 personer levde med epilepsi behandlet med legemidler slik at personene ikke fikk anfall. Alvorlighetsvekten i følge GBD 2010 er 0,07. Det gir 20 000 x 0,07 = 1400 DALY.

Sum for eksempel 1, 2 og 3: Til sammen 22 000 DALY

Beregning av alvorlighetsvekter

Sammenlikninger er en sentral del av  sykdomsbyrdeberegningene i GBD. Prosjektet gir et godt grunnlag for dette fordi man benytter de samme definisjonene på dødsårsaker og sykdommer, og de samme analysene for alle land og over tid (Murray, 2012b).

Det er behov for et system som kan kvantifisere helsetap på en slik måte at også bidraget fra sykdommer og skader med ikke-dødelige utfall kan måles og sammenliknes. Ulike former for alvorlighetsvekter har vært i bruk i de forskjellige rundene av GBD, og etter en omfattende revisjon ble nye alvorlighetsvekter for 220 helsetilstander utviklet til GBD 2010 (Salomon, 2012b). Disse ble igjen revidert til GBD 2013, ved å legge til resultater fra spørreundersøkelser i flere vesteuropeiske land.

For å bestemme alvorlighetsvektene gikk man fram på følgende måte: Det ble utviklet lettfattelige beskrivelser av ulike helsetilstander som var ment å tilsvare visse sykdommer og skader av ulik alvorlighet. Et  utvalg fra den generelle befolkningen i ulike verdensdeler fikk så en rekke parvise beskrivelser av personer med disse helsetilstandene, og ble bedt om å angi hvilken av de to personene de mente hadde best helse. Forskerne ”oversatte”  så helsetilstandene tilbake til de sykdommene og skadene de var ment å representere. Basert på respondentenes svar ble det endelig utviklet alvorlighetsvekter med kvantifisering av helsetap forbundet med sykdommene og skadene på en skala fra 0 (intet helsetap) til 1 (død).

De fleste sykdommer har i siste versjon av GBD alvorlighetsvekter mellom 0,1 og 0,5. Lavest vekt ble gitt til milde former for anemi (jernmangel), hørselstap og infeksjon (alle 0,005). Høyest vekt ble gitt til akutt episode av schizofreni (0,756) (Salomon, 2012b). Omregnet til sykdomsbyrde betyr dette at 1,3 år levd med schizofreni tilsvarer ett tapt leveår.

Det norske sykdomsbyrdeprosjektet

I 2013 kom GBD med de første tallene på sykdomsbyrde i den norske befolkningen, se nedenfor. Dette er resultater fra GBD 2010 (IHME, 2013a; IHME, 2013b), men tallene skal etter planen oppdateres årlig. Oppdateringene vil publiseres fortløpende. De første oppdateringene er forventet å komme sent i 2014 og betegnes GBD 2013.

Sykdomsbyrderesultatene fra GBD gir en ny type helhetlig oversikt over helsetilstanden i den norske befolkningen og er derfor av stor interesse. Men både datagrunnlaget og metodene bak beregningen av sykdomsbyrdeestimater for Norge må gjennomgås av fagpersoner med kunnskap om norske forhold.

GBDs beregninger av sykdomsbyrdeestimater for Norge stammer fra følgende hovedkilder:

  • Vitenskapelige artikler og rapporter med informasjon om prevalens, insidens, remisjon, varighet og overdødelighet knyttet til sykdommer/skader/sekveler og risikofaktorer.
  • Data fra Dødsårsaksregisteret (DÅR), Kreftregisteret og Norsk Pasientregister (NPR) som  er publisert i WHOs European Hospital Morbidity Database.
  • Noe data fra norske spørreundersøkelser, for eksempel Helse- og levekårsundersøkelsene.

Folkehelseinstituttet (FHI) er i ferd med å bygge opp et nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, som skal etablere nasjonal ekspertise på norsk sykdomsbyrde. Det norske sykdomsbyrdeprosjektet skal bidra med:

  • Grundig gjennomgang av estimatene fra GBD for å få oversikt over norsk sykdomsbyrde.
  • Grundig gjennomgang av datakildene og metodene bak GBD-estimatene for Norge; identifisering og utvikling av nye og bedre datakilder.
  • Egne analyser, blant annet mer detaljerte beregninger for sykdomsbyrde i Norge etter for eksempel fylke og sosioøkonomisk status. 

Hvilke sykdommer betyr mest for tapte leveår og helsetap i Norge?

Tabell 2 gir en oversikt over den beregnede sykdomsbyrden i GBD 2010 fra de største hovedgruppene sykdommer og skader i den norske befolkningen, mens tallene for de enkelte sykdommer nedenfor er hentet fra IHMEs  nettsider.

På grunn av metodeusikkerheten betrakter vi disse tallene som foreløpige. Arbeid med validering og eventuell justering av tallene pågår. Resultatene gir likevel en god illustrasjon på hva GBD-prosjektet kan tilføre folkehelsearbeidet.  

Tabell 2. Sykdomsbyrde i Norge – resultater fra GBD 2010

 

Dødsfall

Tapte leveår1

Helsetap

DALY

 

Antall2

ASR2

%3

Antall2

ASR2

%3

Antall2

ASR2

%3

Antall2

ASR2

%3

SMITTSOMME SYKDOMMER, MATERNELLE, NYFØDT - OG ERNÆRINGS-SYKDOMMER

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

HIV/AIDS og tuberkulose

62

0,8

0,2

1340

23,0

0,2

689

13,0

0,1

2027

36,1

0,2

Diare, respiratoriske infeksjoner, meningitt, og andre vanlige infeksjons-sykdommer

2524

20,0

5,9

21007

221,8

3,7

9532

202,0

1,4

30539

423,8

2,4

Sykdommer hos nyfødte

92

2,8

0,2

7861

240,4

1,4

2397

52,5

0,3

10258

293,0

0,8

Ernærings-sykdommer, mangel-sykdommer

77

0,6

0,2

642

6,8

0,1

4281

101,1

0,6

4922

107,9

0,4

Andre smittsomme sykdommer

77

0,8

0,2

1255

20,5

0,2

952

22,9

0,1

2207

43,4

0,2

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

IKKE-SMITTSOMME SYKDOMMER

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kreft

11395

127,8

26,8

187530

2567,8

32,8

8479

103,7

1,2

196009

2671,5

15,5

Hjerte-kar sykdommer

15718

137,9

37,0

159388

1772,5

27,9

24292

310,8

3,5

183681

2083,3

14,5

Kroniske, respiratoriske sykdommer

2689

25,2

6,3

30124

345,7

5,3

34042

620,0

4,9

64167

965,7

5,1

Levercirrhose

343

4,2

0,8

6795

99,1

1,2

215

3,3

-

7010

102,4

0,6

Fordøyelses-sykdommer

1051

9,3

2,5

10824

123,3

1,9

5107

96,4

0,7

15931

219,7

1,3

Nevrologiske lidelser

2845

25,1

6,7

29679

363,0

5,2

39791

608,7

5,7

69470

971,7

5,5

Psykiske og atferds-messige lidelser

609

10,5

1,4

21966

434,6

3,8

175474

3541,2

25,2

197440

3975,8

15,6

Diabetes, urogenitale, blod, og endokrine sykdommer

2081

19,2

4,9

24179

312,7

4,2

58615

955,3

8,4

82794

1268,0

6,5

Muskel-skjelett lidelser

252

2,5

0,6

3201

42,0

0,6

220455

3823,8

31,5

223656

3865,8

17,6

Andre ikke-smittsomme sykdommer

229

3,8

0,5

8498

218,3

 

57432

992,0

 

65931

1210,3

5,2

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SKADER OG VOLD

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Transport-skader

316

5,8

0,7

12331

273,3

2,2

14775

278,4

2,1

27106

551,7

2,1

Skader/-ulykker (utover transport-skader)

1469

14,6

3,5

20843

324,2

3,6

39491

569,4

5,7

60334

893,6

4,8

Selvskading og vold

605

11,1

1,4

23925

497,9

4,2

1249

25,0

0,2

25174

523,0

2,0

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Totalt (alle årsaker)

42454

422,4

100

572150

7903,8

100

697652

12329,5

100

1269800

20233,3

100

ASR = aldersstandardisert rate, per 100,000
1Beregnet ut en standard dødelighetstabell
2http://vizhub.healthdata.org/gbd-cause-patterns/
3http://vizhub.healthdata.org/gbd-compare/, prosent av totalt antall dødsfall, tapte leveår, helsetap og DALY

Tapte leveår: Hjerte- og karlidelser og kreft er de viktigste årsakene

Tall fra GBD 2010 viser at 2 av 3 tapte leveår (YLL) i Norge er forårsaket av kreftsykdommer eller hjerte- og karlidelser. De fem største årsakene til tapte leveår i den norske befolkningen er ifølge GBD 2010:

  • Hjerteinfarkt, angina pectoris og annen iskemisk hjertesykdom (15,0 prosent av YLL)
  • Hjerneslag (6,9 prosent av YLL)
  • Lungekreft (6,4 prosent av YLL)
  • Tykk- og endetarmskreft (4,5 prosent av YLL)
  • KOLS (4,3 prosent av YLL)

Helsetap: Psykiske lidelser, rygg- og nakkesmerter bidrar sterkt

I følge GBD 2010 er de fem ledende årsakene til helsetap (YLD) i Norge:

  • Korsryggsmerter (20,2 prosent av YLD)
  • Alvorlig depresjon (9,3 prosent av YLD)
  • Angstlidelser (5,2 prosent av YLD)
  • Nakkesmerter (4,8 prosent av YLD)
  • Fallulykker (for eksempel fall med hoftebrudd) (4,7 prosent av YLD)

Til sammen står disse fem tilstandene for om lag 45 prosent av helsetapet i den norske befolkningen.

Summen av helsetap og tapte leveår (DALY): Smerter og psykiske lidelser står for 25 prosent

Når helsetap og tapte leveår summeres til DALY i GBD 2010, finner vi at Norge har høy samlet sykdomsbyrde fra ikke-dødelige sykdommer. De viktigste er er:

  • Korsryggsmerter (11,1 prosent av DALYs)
  • Alvorlig depresjon (5,1 prosent av DALYs)
  • Diabetes (3,2 prosent av DALYs)
  • Angstlidelser (2,8 prosent av DALYs)
  • Nakkesmerter (2,6 prosent av DALYs)

Til sammen står disse fem årsakene for en fjerdedel av den norske sykdomsbyrden målt i DALYs. Til sammenlikning står de fem største årsakene til tapte leveår (iskemisk hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft, tykk og endetarmkreft og KOLS) for vel 20 prosent av DALYs.

Hvilke risikofaktorer veier tyngst i beregningene for Norge?

GBD 2010 beregnet bidraget fra 67 risikofaktorer på sykdomsbyrden. Noen av disse risikofaktorene, slik som urent vann, dårlige sanitærforhold og innendørs forurensing er viktige risikofaktorer i lavinntektsland og bidrar dermed sterkt til global sykdomsbyrde. Disse faktorene er imidlertid lite aktuelle for Norge. De ti viktigste risikofaktorene for dødelighet i form av antall dødsfall i Norge vises i figur 1.

FHR2014 - Sykdomsbyrde - FIG1 NY. FHI
FHR2014 - Sykdomsbyrde - FIG1 NY. FHI

Figur 1. De 10 største risikofaktorene for dødelighet i Norge. Antall dødsfall som kan tilskrives den enkelte risikofaktor etter dødsårsak. Begge kjønn, alle aldre. Tall fra GBD 2010. Temakapittel - Sykdomsbyrde - Figur 1

Risikofaktoren med høyest bidrag til den norske sykdomsbyrden, enten man ser på helsetap, dødelighet eller summen av disse (DALY), er ifølge GBD 2010 usunt kosthold. Usunt kosthold er også blant de viktigste risikofaktorene for sykdomsbyrde i resten av Vest-Europa.

Samlebetegnelsen ”usunt kosthold” er satt sammen av 14 kostholdskomponenter. Det er spesielt lavt inntak av frukt, grønnsaker, nøtter og frø som bidrar til betydningen av denne risikofaktoren, men også høyt saltinntak og lavt inntak av omega-3 fettsyrer spiller inn. Usunt kosthold betyr spesielt mye for sykdommer som forårsaker både mye helsetap og høy dødelighet, slik som hjerteinfarkt og  andre hjerte- og kar sykdommer, visse krefttyper og diabetes.

På andreplass over sentrale risikofaktorer for norsk dødelighet kommer høyt blodtrykk, fulgt av røyking, høy kroppsmasseindeks (KMI), fysisk inaktivitet, høyt kolesterol, høyt blodsukker og alkoholforbruk.

Endringer i den norske sykdomsbyrden fra 1990 til 2010

GBD har også sett på endringer i den norske sykdomsbyrden fra 1990 til 2010 (IHME 2013a, IHME 2013b). Til tross for at hjertesykdom er blant de viktigste årsakene til sykdomsbyrde i 2010, har betydningen av denne falt betraktelig fra 1990 til 2010. Dette skyldes blant annet store fremskritt i behandling av kardiovaskulære sykdommer de siste tiårene (se kapittel om hjerte- og karsykdommer i Norge). Også betydningen av hjerneslag og lungeinfeksjoner falt fra 1990 til 2010. KOLS og nakkesmerter er nå blant de 10 ledende årsakene til sykdomsbyrde. Som følge av stadig økende levealder har også betydningen av Alzheimers sykdom steget betraktelig fra 1990 til 2010.

Kan vi stole på resultatene fra det internasjonale GBD-prosjektet?

Mange vil spørre om vi kan stole på resultatene fra GBD-prosjektet. Dette er et omfattende spørsmål, og svaret avhenger av hvilke resultater man ser på.

Kvaliteten på sykdomsbyrdeestimatene fra GBD er helt avhengig av kvaliteten på de underliggende dataene som kommer inn i prosjektet.

Dødelighet og dødsårsaker. Resultatene for dødelighet og dødsårsaker er de mest pålitelige. Dette gjelder både Norge og andre land med velfungerende dødsårsaksregistrering. Slike land er i mindretall på global basis. I land uten generell dødsårsaksregistering, benyttes data fra stikkprøve-undersøkelser og spørreundersøkelser av pårørende ved dødsfall («verbal autopsy»).

Datagrunnlaget for Norge når det gjelder dødsårsaker vil bli gjennomgått i det norske sykdomsbyrdeprosjektet for å sikre at data er oppdatert og av best mulig kvalitet

Forekomst av ikke-dødelige sykdommer. Data om forekomst av ikke-dødelige sykdommer er mer usikre. For norske forhold er for eksempel usikkerheten høy når det gjelder forekomst av sykdommer i muskel- og skjelettsystemet og psykiske lidelser. Norge har ingen helhetlig tradisjon for rapportering og oppdatering av slike data. Der GBD mangler oppdaterte norske data, slik som for psykiske lidelser og rus, bygger beregningene delvis på data fra Norden og andre vestlige, sammenliknbare land. Dette må tas i betraktning når de norske sykdomsbyrdeestimatene fortolkes.

Beregning av alvorlighetsvekter. Måten GBD beregner alvorlighet på, har vært kritisert. For eksempel er det argumentert for at en overraskende lav vekting av blindhet, døvhet, amputasjoner og lammelser i ben kan skyldes at disse tilstandene ikke nødvendigvis blir forstått som helsetilstander.

Videre har det blitt argumentert for at man ikke uten videre kan sammenlikne svært ulike helsetilstander mot hverandre, og at det som måles med alvorlighetsvektene ikke er helsetap i seg selv, men hvilke verdier man tillegger ulike typer helsetilstander (Nord, 2013). Kritikken mot alvorlighetsvektingen ved bestemte helsetilstander har ført til at de aktuelle vektene ble endret i Verdens helseorganisasjons sykdomsbyrdeberegninger (WHO, 2013).

Det vil bli vurdert om det er behov for å gjøre norske DALY-beregninger med alternative alvorlighetsvekter. På tross av svakhetene er imidlertid alvorlighetsvektene som brukes av GBD og WHO nyttige fordi de gir muligheter for internasjonale sammenlikninger.

Beregning av helsetap som følge av risikofaktorer. Norge mangler et system for regelmessig oppdatering av data om forekomst av viktige risikofaktorer. Å beregne hvor stor sykdomsbyrde som kan tilskrives ulike risikofaktorer, krever full oversikt over den epidemiologiske litteraturen som beregner risiko for sykdom eller død etter forskjellige nivåer av risikofaktorer. På enkelte områder, for eksempel røyking, er disse estimatene solide og basert på store tallmaterialer fra mange undersøkelser. For andre risikofaktorer, for eksempel kosthold, er kunnskapen mer kontroversiell og bygger på et svakere grunnlag.

Rangeringen av risikofaktorer er også avhengig av om man ser på sammensatte variabler (for eksempel kosthold) eller ikke, hva man definerer som referanseverdier, og hvordan man tar hensyn til at risikofaktorer samvarierer. For eksempel kan ikke tallene i figur 1 summeres for å gi den totale byrden av disse faktorene; denne summen vil bli alt for høy, det vil si overstige 100 prosent. Tallene kan kun benyttes for innbyrdes sammenlikning mellom faktorene.

Det er grunn til å regne med at noen av risikofaktor-resultatene vil endre seg både gjennom utvikling av bedre datagrunnlag, nye kunnskapsoppsummeringer og nye metoder.

En viktig oppgave for det norske sykdomsbyrdeprosjektet vil være å sikre og videreutvikle den norske datakvaliteten, blant annet ved å supplere den eksisterende kunnskapen med nye analyser, samt identifisere områder hvor det norske datagrunnlaget er svakt og hvor det er behov for forbedringer.

Verken GBD 2010 eller GBD 2013 (som trolig publiseres sent i  2014) kan derfor ses på som et sluttresultat. Før 2013 hadde det aldri vært publisert detaljert helsestatistikk for verdens land. Tallene vil endre seg i årene som kommer ved at metodikken forbedres og korrigeres, men de største forbedringene kan bare komme gjennom at det enkelte land bedrer innsamlingen av data om helsetilstand og risikofaktorer.

Beregning av sykdomsbyrde peker på folkehelse-utfordringer

Ikke-smittsomme sykdommer forårsaker nesten 90 prosent av den totale sykdomsbyrden i Norge, enten man måler byrden i form av helsetap, tapte leveår eller DALY. Sykdomsbyrden som forårsakes av ikke-smittsomme sykdommer i Norge er sammenliknbar med andre høyinntektsland, og er også et vesentlig bidrag for sykdomsbyrden i lavinntektsland. Ikke-smittsomme sykdommer utgjør dermed en betydelig byrde for den globale befolkningshelsen. Dette eksempelet viser at mange helseproblemer og risikofaktorer i større grad i dag enn for 20 år siden representerer en felles utfordring for alle land i verden.

De globale og regionale resultatene fra GBD 2010 viser at Norge i stor grad har de samme helseproblemene som andre høyinntektsland, men at vi har høyere sykdomsbyrde knyttet til rygg og nakkesmerter, samt psykiske lidelser (spesielt angst og depresjon) enn Vest-Europa generelt. Disse forskjellene kan være uttrykk for reelle forskjeller mellom Norge og andre høyinntektsland, men kan også være et resultat av varierende datakvalitet og GBD-metodikken.

Den store fordelen ved GBD-systemet er at det er blitt til gjennom omfattende faglige diskusjoner, er basert på et betydelig empirisk grunnlag og at man benytter den samme metodikken for alle de 187 landene. Gjennom GBD har det blitt utviklet ny demografisk og statistisk metodikk for å kunne utnytte data best mulig, og for å kunne sammenstille data fra ulike kilder, og som er samlet inn på ulike måter.

Prosjektet har også videreutviklet modeller for å kunne beregne helsetilstand og risikofaktorer i land med svake eller manglende data.

GBD vil kunne være nyttig som et rammeverk for en helhetlig helsestatistikk på nasjonalt nivå, både i Norge og i andre land.

Referanser

FHI, Folkehelseinstituttet: SE Vollset. Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år: 1951-2010. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2012. 

FHI, Folkehelseinstituttet. 2014. Dødsårsaksregisteret. [hentet 26.08.2014]. 

GBD. The Global Burden of Disease Study 2010. The Lancet 2012; 380 (9859). 

IHME. The Global Burden of Disease: Generating Evidence, Guiding Policy - European Union and European Free Trade Association Regional Edition. Seattle, WA: Institute for Health Metrics and Evaluation; 2013a. 

IHME. 2013b. Norway Global Burden of Disease Study 2010 (GBD 2010) Results 1990-2010

Lim, SS, Vos, T, Flaxman, AD, Danaei, G, Shibuya, K et al. A comparative risk assessment of burden of disease and injury attributable to 67 risk factors and risk factor clusters in 21 regions, 1990-2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet 2012; 380 (9859): 2224-60. 

Lozano, R, Naghavi, M, Foreman, K, Lim, S, Shibuya, K et al. Global and regional mortality from 235 causes of death for 20 age groups in 1990 and 2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet 2012; 380 (9859): 2095-128. 

Murray, CJ, Vos, T, Lozano, R, Naghavi, M, Flaxman, AD et al. Disability-adjusted life years (DALYs) for 291 diseases and injuries in 21 regions, 1990-2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet 2012b; 380 (9859): 2197-223. 

Murray, CJ, Ezzati, M, Flaxman, AD, Lim, S, Lozano, R et al. Supplement: Comprehensive Systematic Analysis of Global Epidemiology: Definitions, Methods, Simplification of DALYs, and Comparative Results from the Global Burden of Disease Study 2010. The Lancet 2012a; 380: 2063-66.

Nord, E. Disability weights in the Global Burden of Disease 2010: Unclear meaning and overstatement of international agreement. Health Policy 2013; 111(1): 99-104. 

Salomon, JA, Wang, H, Freeman, MK, Vos, T, Flaxman, AD et al. Healthy life expectancy for 187 countries, 1990-2010: a systematic analysis for the Global Burden Disease Study 2010. Lancet 2012a; 380 (9859): 2144-62. 

Salomon, JA, Vos, T, Hogan, DR, Gagnon, M, Naghavi, M et al. Common values in assessing health outcomes from disease and injury: disability weights measurement study for the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet 2012b; 380 (9859): 2129-43.

The World Bank. World Development Report 1993 - Investing in Health. New York: Oxford University Press; 1993. 

Vos, T, Flaxman, AD, Naghavi, M, Lozano, R, Michaud, C et al. Years lived with disability (YLDs) for 1160 sequelae of 289 diseases and injuries 1990-2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet 2012; 380 (9859): 2163-96. 

WHO. 2014. Estimates for 2000-2012. [hentet 01.09.2014].

WHO. WHO methods and data sources for global burden of disease estimates 2000-2011. Geneva, Switzerland: Department of Health Statistics and Information Systems, World Health Organization; 2013. 

WHO. World Health Report 2002. Reducing Risks, Promoting Healthy Life. Geneva, Switzerland: World Health Organization; 2002. 

Forfattere

Ann Kristin Knudsen, Jonas Minet Kinge, Erik Nord, Vegard Skirbekk, Richard White, Stein Emil Vollset