Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel i nettpublikasjon

04. Rester av plantevernmidler i mat

Publisert Oppdatert

Colourbox.com
Colourbox.com

I jordbruk og hagebruk anvendes mange forskjellige bekjempningsmidler av kjemisk karakter for å verne kulturplanter mot angrep fra parasittære sopper og bakterier, virus og viruslignende partikler, samt ulike grupper skadedyr og ugress. Bruk av plantevernmidler er underlagt regulering og overvåking.


Hopp til innhold

Har du funnet en feil?

Oppsummering

  • Kritiske effekter
    Varierer meget avhengig av stoff
  • Følsomme grupper
    Kan ikke identifiseres (mulige risikogrupper er barn)
  • Grenseverdier
    Finnes for de fleste stoffer som kan etterlate restmengder i næringsmiddel
  • Inntak
    Vanligvis bare noen få prosent av ADI-verdien
  • Overskridelse av grenseverdier
    Kun påvist i 1.7 % av undersøkte frukt og grønnsaker i 2014, hvorav alle unntatt en overskridelse var i importerte produkter

Bruken av plantevernmidler er en viktig innsatsfaktor i matproduksjon. Risikovurderingen omfatter både miljørisiko og helserisiko vedrørende bruk av plantevernmidler og restmengder i matvarer. I den toksikologiske risikovurderingen av plantevernmidler inngår fastsettelse av en verdi for akseptabelt daglig inntak i mat (ADI) og vurdering av restmengder i matvaren. Følsomme analysemetoder gjør det mulig å påvise selv svært små rester av plantevernmidler i mat.

Matmyndighetene (i Norge: Mattilsynet; i EU: Kommisjonen, internasjonalt: Codex Alimentarius) fastsetter grenseverdier etter en omfattende prosedyre basert på risikovurderinger utført av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), av European Food Safety Agency (EFSA) eller FAO/WHO Joint Meeting on Pesticide Residues. Grenseverdier for restmengder settes generelt så lavt som mulig ved en kombinert vurdering av de mengder som forekommer etter at god landbruksmessig praksis er fulgt, og de mengder som kan aksepteres i henhold til ADI-verdier. Som regel vil maksimalt tillatte restmengder ligge betydelig under det man med bakgrunn i ADI ville kunne akseptere. Overskridelser vil derfor nødvendigvis ikke medføre helsefare, men kan for eksempel avdekke feil bruk av middelet.

Eksponering

Mattilsynet har overvåket nivået av rester av plantevernmidler i mat på det norske markedet siden 1977. Rapporter fra de siste årene finnes på Mattilsynets nettsider:

De fleste rester av plantevernmidler ligger godt under de maksimalt tillatte restmengdene. Overvåking av plantevernmiddelrester i mat utvides hvert år med hensyn til antall virkestoffer som inngår i søkespekteret. Antallet er siden 1977 blitt fordoblet og omfatter nå 330 forskjellige virksomme stoffer fra plantevernmidler. Antall prøver har i samme periode blitt halvert fra i underkant av 3000 til ca. 1400. De mest spiste vareslagene prioriteres. Forholdet mellom antall prøver av importerte og norske varer gjenspeiler fordelingen i markedet, og prøvene blir tatt over store deler av landet. I 2014 ble det undersøkt 1389 prøver av 97 ulike vareslag fra 55 forskjellige land, 62 % importerte og 38 % norskproduserte matvarer.  Analyseresultatene påviste totalt 154 ulike plantevernmidler, hvorav soppmidler ble påvist oftest. Overskridelser av grenseverdiene ble funnet i 23 prøver (1,7 %), men etter fratrekk av analyseusikkerheten ble 18 prøver (1,3 %) regnet som overskridelse. I flere tilfeller er grenseverdien lagt på den analytiske bestemmelsesgrensen, som er meget lav.

I gruppen frisk frukt og bær ble det påvist plantevernmiddelrester i 75 % av prøvene, hvorav 0,9 % var over grenseverdiene. I gruppen grønnsaker og urter ble det påvist plantevernmiddelrester i 52 % av prøvene, hvorav 2,2 % var over grenseverdiene.  Av 85 analyserte prøver av matkorn og ris ble det påvist plantevernmiddelrester i 20 %, hvorav én prøve av ris var over grenseverdien.  Det ble ikke påvist rester av plantevernmidler i barnematprøvene eller i prøver av animalsk opprinnelse. Det ble tatt ut 84 prøver av varer som var merket økologisk dyrket. I disse ble det påvist rester av plantevernmidler kun i én importert vare.

Ved høye overskridelser av grenseverdiene, ved funn der inntak kan medføre helserisiko eller ved gjentatte funn over grenseverdi, blir importør/grossist /produsent pålagt krav om at samme type vare ikke må omsettes før det foreligger tilfredsstillende analyseresultater fra rettet kontroll. I 2014 ble 7 partier stoppet for rettet kontroll.

Totalt ble det i 2014 funnet rester av plantevernmidler i 58,4 % av prøvene. Mattilsynet påviser flest plantevernmiddelrester i produkter som importeres fra land utenfor Europa. Det ble funnet rester av mer enn ett stoff i 464 prøver som omfattet både norske og importerte produkter. Mattilsynet publiserer fortløpende overskridelser:  

I perioden 2009-2011 ble det analysert 276 prøver av jordbær (1). Jordbær er spesielt utsatt for soppangrep, og plantevern er nødvendig for å sikre kvalitet og avlingsmengde. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 95 % av prøvene, og oftest var det to eller tre forskjellige stoffer i hver prøve. Restmengdene var generelt lave og utgjorde i snitt bare ca. 5 % av tillatt maksimal verdi. Kun én prøve hadde funn over grenseverdi. Importerte jordbærprøver hadde flere stoffer per prøve enn norske jordbærprøver.

VKM har beregnet eksponeringen for plantevernmiddelrester fra økologisk og konvensjonelt dyrkede grønnsaker og frukt. Det var ikke mulig å beregne noe inntak fra de økologiske matvarene. Eksponeringen fra de konvensjonelle matvarene lå godt under nivåene som antas å kunne gi økt risiko for helseskade (2).

Helseeffekter

Plantevernmidlenes helseskadelige potensial for mennesker varierer svært mye. Noen plantevernmidler beregnet til bruk mot insekter kan være meget akuttgiftige, men de brytes ofte ned i løpet av kort tid. Andre kan være virksomme bare mot planter eller insekter og ha liten eller ingen effekt på mennesker. Hovedformålet ved fremstilling av plantevernmidler er å oppnå selektiv toksisitet, det vil si at middelet bare skal virke mot den organismen som skal bekjempes. Dette kan være meget vanskelig å oppnå, slik at man for mange midler også kan forvente toksiske virkninger på mennesker, særlig i høye doser. De potensielle helseeffektene av plantevernmidler kan ikke beskrives generelt, fordi disse varierer fra stoff til stoff.  Noen stoffer, for eksempel organiske fosforforbindelser, har lik virkningsmekanisme. En kan forvente en addisjon av dosene, slik at selv om disse hver for seg ligger under den mengden som kan være helseskadelig, vil de samlet likevel kunne være helseskadelige. Disse problemene ble utredet av VKM, som har utgitt en rapport om kombinerte toksiske effekter etter samtidig eksponering for flere stoffer (3).

VKM har beregnet eksponeringen for flere typer plantevernmiddelrester i Norge og konkludert med at resultatene ikke tyder på at kombinert eksponering for flere typer plantevernmiddelrester samtidig resulterer i økt helserisiko for befolkningen (2). Generelt vil ikke stoffer som har kreftfremkallende og/eller genskadende virkning bli godkjent i Norge. Det arbeides nå internasjonalt med å få på plass bedre metoder for å vurdere eventuelle kombinasjonseffekter av forekomst av flere stoffer i ett produkt) (4).

Risikokarakterisering

De tillatte restmengder er som tidligere nevnt ofte fastsatt ut i fra såkalt god landbruksmessig praksis, dvs. at bare nødvendig mengde plantevernmiddel skal brukes. Bruken av plantevernmiddelet skal være slik at lavest mulig restmengde forekommer i matvaren. Med svært få unntak ligger disse restmengdene langt under den verdi man kunne akseptere ut i fra en toksikologisk vurdering i henhold til ADI-konseptet. Det reelle inntaket av rester av plantevernmidler via maten er sannsynligvis mindre enn noen få prosent av de ADI-verdier som toksikologisk ansees som trygge eksponeringsnivåer. De overskridelser som har vært registrert har gjennomgående ikke vært så høye at de har betydd signifikant helserisiko. Restnivået av plantevernmidler er så lavt at det er trygt å spise frukt og grønnsaker. Det gjelder både for norskproduserte og importerte matvarer.

Enkelte analyser av direkte importerte matvareslag til butikker har avdekket at det kan forekomme betenkelig høyt innhold av enkelte plantevernmidler. Det fastsettes også såkalte akutte referansedoser (ARfD), som er øvre akseptabel dose for akutt eksponering, og som skal sikre at personer som arbeider med applikasjon av plantevernmidler ikke skal utsettes for mengder som kan gi akutte helseskader. Verneutstyr vurderes også. ARfD-verdier benyttes også til å vurdere mulig helserisiko ved engangskonsum av matvarer der restmengder overskrider grenseverdier.

Noen epidemiologiske undersøkelser har funnet resultater som kan tyde på en sammenheng mellom høy eksponering for plantevernmidler (yrkeseksponering) og uønskede helseeffekter hos mennesker, mens undersøkelser av lav eksponering (rester i mat) ikke tyder på noen sammenheng. Det er i dag ikke vitenskapelig grunnlag for at lav eksponering for lovlige plantevernmidler medfører helserisiko (5).

Normer/grenseverdier/standarder

Bruk av plantevernmidler i Norge reguleres i Forskrift om plantevernmidler, og er fra 1. juni 2015 basert på samme regelverk som i EU.

Mattilsynet er godkjenningsmyndighet for bruk av plantevernmidler i Norge. Godkjenning av et plantevernmiddel er blant annet betinget av at preparatet ikke har uakseptable skadevirkninger overfor mennesker, husdyr, dyre- og planteliv, biologisk mangfold, samt miljøet for øvrig. Det stilles omfattende krav til dokumentasjon for å få godkjent et nytt preparat. Det samme er tilfelle i USA og de fleste andre land som vi importerer mat fra. Codex Alimentarius har anbefalte maksimale restmengder for plantevernmidler. VKM, Faggruppe for plantevernmidler, foretar risikovurdering av bruk av kjemiske og biologiske plantevernmidler og restmengder av plantevernmidler i mat på oppdrag fra Mattilsynet.

Forbruket av plantevernmidler i Norge har vært relativt stabilt de siste 10 år. Det er per desember 2015 godkjent ca 135 kjemiske og mikrobiologiske virkestoffer med ugressmidler, soppmidler og skadedyrmidler som hovedkategorier. Midlene er inndelt i fire fareklasser. Tillatte restmengder er regulert i forskrift om rester av plantevernmidler m.v. i næringsmidler og fôrvarer (sist revidert i 2009), og i denne implementeres EUs bestemmelser. For plantevernmidler som ikke inngår i disse bestemmelsene brukes ofte Codex Alimentarius’ anbefalte restmengder.  

Referanser

  1. Mattilsynet, Bioforsk. (2012). Rester av plantevernmidler i jordbær 2009 - 2011.
  2. Vitenskapskomiteen for mattrygghet. (2014). Sammenligning av økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon.
  3. Vitenskapskomiteen for mattrygghet. (2008). Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke.
  4. European Food Safety Authority. (2014). EFSA Panel on Plant Protection Products and their Residues (PPR); Scientific Opinion on the identification of pesticides to be included in cumulative assessment groups on the basis of their toxicological profile (2014 update). [internett], EFSA Journal 2013;11(7):3293. doi:10.2903/j.efsa.2013.3293. Tilgjengelig fra: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3293.
  5. European Food Safety Authority. (2013). The 2010 European Union Report on Pesticide Residues in Food. [internett], EFSA Journal 2013;11(3):3130. doi:10.2903/j.efsa.2013.3130. Tilgjengelig fra: http://www.efsa.europa.eu/de/efsajournal/pub/3130.