Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel i nettpublikasjon

08. Kjemikalier - Biocider og biociddirektivet

Kapitlet Kjemikalier er under revisjon.

Sammendrag

Biocider er bekjempningsmidler som brukes til å forhindre uønskede effekter av organismer som dyr, bakterier og sopp. Mange biocider virker ved å være giftige for skadelige organismer og de har dermed egenskaper som kan være betenkelige for helse og miljø slik at det er viktig å regulere produktenes innhold og bruksmåte. Med innføring av biocidforskriften i 2004 er det innført en harmonisert godkjenning av biocider og biocidprodukter innen EØS-området, noe som vil bidra til bedre beskyttelse av menneskers helse og det ytre miljø. Biociddirektivet deler biocidene inn i 23 produktgrupper, under fire hovedgrupper (desinfeksjonsmidler og alminnelige biocidprodukter, konserveringsmidler, skadedyrbekjempningsmidler, og andre biocidprodukter). Godkjenning av biocider og biocidprodukter kreves for hvert enkelt bruksområde. 

Innledning

Biocider er en samlebetegnelse for stoffer som brukes for å bekjempe skadelige organismer som for eksempel innsekter, rotter, bakterier og sopp. Et biocidprodukt kan inneholde ett eller flere aktive stoffer (biocider). Godkjenning og bruk av biocider reguleres via EUs biociddirektiv (98/8/EC), som ble vedtatt for å øke beskyttelsen for menneskers helse og det ytre miljø ved bruk av bekjempningsmidler. Direktivet er innført i Norge ved forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter (biocidforskriften). Biociddirektivet omfatter ikke produkttyper som reguleres av andre godkjenningsordninger, som for eksempel plantevernmidler, legemidler, kosmetikk og tilsetningsstoffer i næringsmidler.

Det har tidligere vært store forskjeller mellom EØS-land når det gjelder regulering av biocidprodukter. Alle eksisterende og nye biocider skal nå godkjennes innenfor EU og hvert enkelt produkt skal godkjennes nasjonalt. De harmoniserte reglene i biociddirektivet bidrar derfor også til å forenkle handelen med biocider og biocidprodukter mellom de ulike EØS-landene.  For å bli godkjent er det krav om at produktene er effektive mot skadeorganismen, og at deres bruk ikke utgjør en uakseptabel helse- eller miljørisiko. En koordinert og enhetlig behandling av slike stoffer er ønsket velkommen. I 2004 startet en revurdering av alle eksisterende biocider og disse vil etter en overgangsperiode omfattes av en godkjenningsplikt i likhet med nye biocider.

Viktige prinsipper i Biociddirektivet:

Substitusjonsprinsippet
Prinsippet innebærer at stoffer som ut fra en vurdering av risiko ved normal bruk ”fortsatt gir grunn til bekymring” skal erstattes med virksomme stoffer med mindre risiko når slike finnes for samme bruksområde.

Risikobasert avgjørelse
Avgjørelse om godkjenning skal være risikobasert, dvs. både det aktive stoffets og produktets effekter i forhold til helse og miljø og den faktiske eller potensielle eksponeringen skal avveies.

Ingen unødvendig testing i forsøksdyr
Direktivet krever at allerede utførte tester på forsøksdyr skal utnyttes så langt som mulig for å unngå unødvendig bruk av forsøksdyr.

Gjensidig godkjenning av produkter
Produkter som godkjennes i et land skal i regelen godkjennes i et annet EU-land. Unntak fra prinsippet kan bare skje om det klart kan begrunnes i nasjonale særforhold.

Eksponering

Bruk av biocidprodukter medfører en mulig eksponering for potensielt helseskadelige biocider av arbeidere, forbrukere eller mennesker som kommer i kontakt med behandlede produkter. Graden av eksponering og eksponerings vei (for eksempel inhalasjon eller hudkontakt) er avhengig av biocidproduktets bruksområde. Eksempler på produkttyper som faller inn under biociddirektivets virkeområde er desinfeksjonsmidler for drikkevann, treimpregneringsmidler, rottemidler, insektrepellenter og bunnstoff til båter. Flere opplysninger angående produkttyper finnes på Statens forurensningstilsyns hjemmesider.

Godkjenning av biocider vurderes for hver enkelt produkttype der stoffet er tenkt brukt. Det betyr at det blir gjennomført en risikokarakterisering for mennesker og miljø for hvert enkelt bruksområde.

Oversikt over biocidproduktgrupper:

Desinfeksjonsmidler og alminnelige biocidprodukter
1.      Desinfeksjonsmidler til hygiene for mennesker
2.      Desinfeksjonsmidler for privatareal/offentlig helse-areal og andre tekniske formål
3.      Veterinærhygieniske produkter
4.      Desinfeksjonsmidler til bruk i områder for produksjon, lagring og frambud av mat og fôr
5.      Desinfeksjonsmidler for drikkevann

Konserveringsmidler
6.      Konserveringsmidler (annet enn mat og fôr)
7.      Konserveringsmidler for overflatefilmer
8.      Trebeskyttelsesmidler
9.      Konserveringsmidler for fiber, lær, gummi og polymerer
10.    Konserveringsmidler for byggematerialer
11.    Konserveringsmidler for kjølevann og prosessvann
12.    Slimbekjempningsmidler
13.    Konserveringsmidler for metallbearbeidingsvæsker

Skadedyrbekjempningsmidler
14.    Rotte- og musebekjempningsmidler
15.    Fuglebekjempningsmidler
16.    Sneglebekjempningsmidler
17.    Fiskebekjempningsmidler
18.    Insektbekjempningsmidler
19.    Repellenter og tiltrekningsmidler

Andre biocidprodukter
20.    Konserveringsmidler for mat og fôr ved kontroll av skadelige organismer
21.    Begroingshindrende midler
22.    Balsamerings- og utstoppingskjemikalier
23.    Midler for kontroll av andre vertebrater (virveldyr)

Helseeffekter

Mer enn 300 aktive stoffer skal vurderes med hensyn til helseskadelige effekter. En oversikt over disse stoffene finnes i vedlegg til biocidforskriften. Mange biocidprodukter kan ha betenkelige egenskaper i forhold til helse og miljø siden det er nettopp produktenes til dels sterke biologiske virkninger (ofte giftige egenskaper) som gir ønsket effekt. Det forventes at det innen gruppen finnes stoffer med høy akutt giftighet, irriterende/etsende effekter, stoffer som er allergifremkallende, eller som kan føre til arvestoffskader, kreft og reproduksjonsskade. Det er viktig å poengtere at stoffer som er meget giftige, giftige, arvestoffskadelige, kreftfremkallende eller reproduksjonsskadelige, - uansett eksponering - ikke kan godkjennes for bruk i produkter beregnet for vanlige forbrukere i konsentrasjoner som fører til klassifisering og merking av produktet med symbolet ”giftig”. Det er ikke mulig her å beskrive eventuelle skadevirkninger av enkeltstoffer. Imidlertid omtales bekjempningsmidler som benyttes eller har blitt brukt til treimpregnering i kapittel B.7.10 Treimpregneringsmidler.

Risikokarakterisering

I biociddirektivet beskrives godkjenningsprosedyrer for tre ulike kategorier av aktive stoffer og produkter:

  • Vanlige virksomme stoffer
  • Virksomme stoffer i såkalte lavrisikoprodukter, og
  • Basisstoffer med liten anvendelse som biocider

Prosedyrene omfatter vurdering av stoffets og produktenes helse- og miljørisiko, biologisk effektivitet samt en vurdering av behov og nytte ved tiltenkt bruk. Den dokumentasjon som skal leveres avhenger av det aktive stoffet og produktets egenskaper/effekter og bruksmåte. Det er firmaet som søker om godkjenning som er ansvarlig for å levere eller gjennom skriftlig fullmakt henvise til den dokumentasjonen som trengs for en tilstrekkelig risikovurdering av både det aktive stoffet og produktet.

Godkjenning av et biocidprodukt skjer i to trinn. Per desember 2007 var det mer enn 300 aktive stoffer som skal gjennom godkjenningsordningen. Ansvarlig myndighet skal vurdere stoffets risiko i forhold til helse og miljø ut fra den dokumentasjon som er fremlagt i søknaden. Når slik risikovurdering er foretatt, skal EU-kommisjonen ta stilling til vurderingen av stoffet.

De eksisterende biocidene skal vurderes av EU/EØS-landene i prioritert rekkefølge over en tiårsperiode. Stoffer som inngår i treimpregneringsmidler og rottemidler skal vurderes først. 

Endelig godkjenning av et aktivt stoff skjer dermed på EU-nivå. Dersom et aktivt stoff godkjennes, føres det opp på en av “positivlistene” i biociddirektivet (vedlegg I, IA eller IB til direktivet). En godkjenning av et aktivt stoff er alltid knyttet til en gitt produktgruppe, og er derfor begrenset til et bestemt bruksområde. Etter at det aktive stoffet er godkjent begynner en vurdering og godkjenningsprosedyre for de enkelte biocidproduktene der stoffet inngår. Godkjenning av de enkelte biocidprodukter skjer på nasjonalt nivå.