Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel i nettpublikasjon

04. Fluorerte forbindelser i kjemikalier

Publisert Oppdatert


Kapitlet Kjemikalier er under revisjon.


Hopp til innhold

Har du funnet en feil?

Sammendrag

Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs) er en samlebetegnelse på en stor gruppe kjemiske stoffer. Totalt finnes det flere hundre slike forbindelser. PFOS (perfluoroktansulfonat) og PFOA (perfluorert oktansyre) er eksempler på to av dem som er i fokus; disse stoffene er stabile og finnes vidt spredt i miljø og mennesker. Flere PFCs kan brytes ned til perfluoroktansulfonat (PFOS) eller perfluoroktansyre (PFOA).

PFCs er stoffer med mulig kreftfremkallende og reproduksjonstoksiske egenskaper. De har lav akutt giftighet. De frie syrene kan være irriterende for slimhinner og hud. De nøytrale saltene er derimot lite eller ikke irriterende. PFCs har vært brukt i industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. Stoffene brukes hovedsakelig på grunn av sine gode overflateegenskaper og benyttes for å danne glatte overflater som er vann-, fett- og smussavvisende. En del av disse stoffene virker også flammehemmende. Stoffene benyttes i mange produktgrupper som tekstiler, papir, rengjøringsmiddel og brannskum. På tross av at de brukes i lave konsentrasjoner, kan utslipp til miljøet være av stor betydning.

Innledning

PFOS og flere PFOS-relaterte forbindelser er oppført på miljøvernmyndighetenes reviderte Obs-liste og vil bli faset ut. Andre overflateaktive stoffer, som f.eks. polyfluorerte fluortelomeralkoholer, er vist å kunne brytes ned til perfluorkarboksylsyrer (PFCA) og videre til PFOA. PFOS og PFOA brytes svært langsomt ned i naturen og kan bioakkumuleres via binding til proteiner, spesielt til albumin i blod, og er funnet i dyr og mennesker over store deler av verden. De er også målt i inneluft, uteluft og i vann. I USA er det påvist høye PFOA-konsentrasjoner i blodet hos yrkeseksponerte (1000 -10 000 ppm), mens det i den generelle befolkningen er funnet lavere konsentrasjoner (ca 5 ppm). PFCs kan transporteres over store avstander både via luft og vann, og stoffene er funnet i arktiske strøk.

Bruk av PFCs

Det produseres ikke PFCs i Norge. Alt som omsettes i Norge er importert, enten i form av kjemisk-tekniske produkter eller som bestanddel i faste bearbeidede produkter. Den årlige omsetningsmengden av PFCs er beregnet til 23-26 tonn for 2002 (SFT, 2004). I Sverige er det registrert ca 20 tonn PFCs, i ulike produkter. På grunn av at PFCs ofte benyttes i lave konsentrasjoner i mange produkter vil disse ikke bli rapportert og registrert. Derfor kan mengden som er registrert være et underestimat. Av samme grunn har man heller ingen informasjon om mengden PFCs som importeres i ferdige produkter.

Brannskum

Se også kapittel B.7.4.Flammehemmere (brannreduserende kjemikalier).

Brannskum er det PFC-holdige produktet som brukes i størst mengde og som er den største eksponeringskilden til miljø og dermed mennesker via kosten. Konsekvensene av økt bruk av PFC-holdig brannskum er lite kjent i dag, men det kan medføre en økende miljøbelasting via luft og vann, som videre kan føre til økning i blodnivåer hos mennesker via inntak av fisk.  I utgangspunktet er de anvendte PFCene i dagens brannskum lett nedbrytbare, men nedbrytningsproduktene er ofte persistente, slik som PFOA og PFOS.

Tekstiler og impregnering

Etterfulgt av brannskum er tekstiler og impregnering ett av de største anvendelsesområdene for PFCs i Norge. De benyttes i mange produktgrupper som klær, sko, møbelstoff, allværsjakker, telt, markiser og gulvtepper. Miljøverndepartementet innførte forbud mot bruk av PFOS i tekstiler 12.04.2007 og i impregneringsmidler fra 01.07.2007. I dag erstattes PFOS-relaterte stoffer med polyfluorerte fluortelomerer for å lage en smuss- og vannavvisende overflate på tekstiler.

Vann- og smussavvisende tekstiler består av stoffer laget av teflon, polyester, polyamid osv., som er impregnert med en dispersjonspolymer koblet til en ”telomerhale”. Mye tyder på at disse halene kan løsne fra polymeren og at impregneringen inneholder rester av ubundet telomer. Telomeren kan siden brytes ned i luften ved påvirkning av lys og ozon til perfluorerte syrer og videre til PFOA.

Det er funnet relativt store mengder av perfluorerte karboksylsyrer (PFCA og PFOA) og sulfonatforbindelser som PFOS i allværsjakker (SFT, 2006). Disse funnene bekreftes også av en undersøkelse gjort av den svenske Naturskyddsforeningen (SNF). SNF har også analysert impregneringssprayer for forbrukere og funnet PFCs i elleve av tretten testede produkter, dvs de fant kun to PFCs-frie produkter. Videre sjekket de en del produsenter av allværsjakker som er tilgjengelig på det svenske markedet, og det ble bare funnet én produsent som ikke benytter PFCs i sine tekstiler. Denne produsenten er ikke med i studiene der det har vært utført analyser av produkter og det finnes ingen deklarasjon på hvilke andre impregneringsmidler som er benyttet.

Papir og matemballasje

Papir kan være behandlet med impregneringsmiddel som inneholder fluortelomerderivater, for eksempel fosfatestere eller polymerer. Disse brukes først og fremst i matemballasje der fettavvisende egenskaper er ønsket. US Food and Drug Administration har funnet at mikropopkornpakninger kan inneholde 25 mg fluortelomer per cm2 papir. Det antas at en betydelig del av fluortelomerene kan gå over fra papiret til fettet rundt popkornene, som dermed kan utgjøre en kilde til human eksponering. 

Rengjøringsmidler

I en oversikt fra det nordiske produktregisteret (SPIN) er det vist at 29 forskjellige PFCs er benyttet i gulvrengjøringsmidler som selges eller produseres i de nordiske landene. De benyttes i mange produktgrupper som vindusvask, gulvvask, vokser og bilvaskeprodukter. PFOS i rengjøringsmidler vil bli regulert i EØS-avtalen via EU-direktivet. Se eget kapittel B.7.7.

Eksponering

Forekomst i Norge

Flere PFCs er tungt nedbrytbare, de bioakkumulerer og har vist seg å være spredt til mennesker og miljø globalt, inkludert norsk natur. Statens forurensningstilsyn (SFT) har gjennomført flere kartlegginger for å skaffe en oversikt over bruk og spredning av PFCs i Norge. Kommunale avløp og deponier ble identifisert som viktige kilder til utslipp. Avrenningsvannet fra deponier og renseanlegg inneholdt flere PFOS-relaterte forbindelser, men også andre PFCs, spesielt PFOA. I tillegg ble det målt PFCs i luft inne og ute. Det ble funnet høyere verdier i inneluften fra en sportsbutikk sammenliknet med et kontorlokale (SFT, 2008).

I undersøkelsene fra 2003 og 2004 ble det påvist PFCs i alle prøver fra fisk, sel og hval. Her utgjorde PFOS-relaterte forbindelser, spesielt PFOS, den største andelen. De høyeste konsentrasjonene av PFOS-relaterte forbindelser ble funnet i sel og hval (figur 8). I mange av prøvetypene er nivåene tilsvarende som for velkjente forurensninger (eks PCB), eller høyere.

Figur 8

PFCs er blitt påvist i prøver fra mennesker fra en rekke land, også Norge, og PFOS er den dominerende forbindelsen. Det kan se ut til at nivåene er høyere i industrialiserte land, men foreløpig vet man lite om årsaken til de forskjellige nivåene. Mat og spesielt fet fisk blir regnet å være hovedkilden til eksponering for forurensninger som PCB og dioksiner i norsk sammenheng, men siden PFCs ikke er fettløselig kan man forvente at andre kilder også er viktige, som for eksempel inneluft, støv eller drikkevann.

Helseeffekter 

Det finnes flere hundre PFCs. Med unntak av PFOA, PFOS og 8:2-fluortelomeralkohol, er mulige helseeffekter ukjent for de fleste forbindelsene. Både PFOA og PFOS er reproduksjonsskadelige og kan være kreftfremkallende. Dette er stoffer med lav akutt giftighet, men noen av dem kan være irriterende for huden. To uavhengige kohortestudier fra Danmark og Maryland, USA (2007) har antydet en negativ sammenheng mellom mødrenes plasmakonsentrasjon av PFOA og fødselsvekt.

Arbeid for å redusere anvendelsen av PFCs

Norge

Miljøverndepartementet har innført regulering av bruk av PFOS (se avsnittene over). Sverige fremmet i 2006 et forslag om klassifisering og merking av PFOS for det daværende europeiske kjemikaliebyrået (ECB) og Norge har fremmet et liknende forslag når det gjelder PFOA (2006). Videre regulering av PFOS og PFOS-relaterte forbindelser, samt PFOA i forbruksprodukter vil reguleres av EØS-avtalen som er bundet opp mot EU-direktiver for regulering av disse forbindelsene. I tillegg omfattes de av det nasjonale resultatmålet om utslipp av enkelte miljøgifter skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2010.

Sverige

Høsten 2007 startet den svenske Kemikalieinspektionen (KemI) tilsyn med varer som behandles med PFCs, som klær og sko for sport og friluftsliv, samt impregneringsprodukter til klær og sko. Videre organiserte KemI en OECD-workshop om PFCs og de gjennomførte et prosjekt for å identifisere andre PFCs enn PFOS-relaterte stoffer i forskjellige produkter rapportert inn til det svenske Produktregisteret (Rapport: Perfluorerade ämnen - användningen i Sverige). KemI har meldt inn PFOS som POPs-kandidat i LRTAP-konvensjonen og Stockholmskonvensjonen i håp om et globalt forbud (POPs = Persistent Organic Pollutants).

Europa

Et EU-direktiv for å begrense bruken av PFOS og PFOS-relaterte stoffer ble vedtatt 12.12.2006 i forbindelse med begrensingsdirektivet (76/769/EEC). Direktivet 2006/122/EC innebærer et forbud mot PFOS og stoffer som kan brytes ned til PFOS i kjemisk produksjon og varer. I Sverige har de gjort et unntak for bruk i fotolitografisk og fotografisk industri, forkromming, og hydrauliske oljer i forbindelse med flyindustrien. Brannskum som inneholder PFOS og som var på markedet før 27.12.2006 kan benyttes inntil 27.06.2011. Direktivet inneholder også to klausuler for å vurdere reduksjon av bruken av PFOA og stoffer som kan brytes ned til PFOA. Dette er foreløpig ikke tidsbegrenset. Direktivet trer i kraft 27.06.2008.

USA

Den amerikanske miljøvernmyndigheten EPA inviterte i januar 2006 produsentene av telomerer og fluorerte telomerer til å delta i et globalt PFOA Stewardship Program. Alle spurte produsenter meldte seg på programmet og målet er å redusere innholdet av PFOA og PFOA-relaterte stoffer i produkter samt redusere utslipp av PFOA med 95 % innen 2010. PFOA skal være utfaset innen år 2015. Alle stoffer som brytes ned til PFCA inngår i denne utfasingen.

Canada

Environment Canada etablerte et midlertidig forbud i 2004 mot import og produksjon av fire fluortelomerbaserte stoffer. Dette var basert på risikovurderinger gjort på to fluortelomerer ut fra det kanadiske notifiseringssystemet for nye stoffer og produkter. I den senere tid har Environment Canada foreslått et permanent forbud mot de fire stoffene. De har også foreslått at fremtidige søknader om produksjon/import av nye produkter som inneholder andre/nye fluortelomerer eller andre stoffer som kan brytes ned til PFCA skal avslås.