Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel i nettpublikasjon

12. Praktiske råd til kommunen om kjemikalier

Kapitlet Kjemikalier er under revisjon.

Hopp til innhold

Hvem gjør hva når det gjelder kjemikalier

En rekke statlige organer er involvert i regulering og rådgivning knyttet til arbeid med kjemikalier. Deres kompetanse- og ansvarsområde beskrives i korthet nedenfor.

Folkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttet er rådgiver overfor helse- og miljømyndighetene i spørsmål som gjelder risikovurdering av kjemiske stoffer og produkter. Folkehelseinstituttet har spisskompetanse om de fleste typer helseskader som kan forekomme ved eksponering for kjemikalier. Folkehelseinstituttet har også aktivitet innen analyser av miljøprøver og driver egen forskning innen området helseskader forårsaket av eksponering for kjemikalier. Instituttet foretar ikke selv rutinemessig testing av kjemikalier mht. å avdekke mulige helseskader.

Statens forurensningstilsyn
Statens forurensningstilsyn (SFT) har det administrative hovedansvar for produktkontrolloven. Lovens formål er å forebygge helseskader og miljøforstyrrelser fra bl.a. kjemikalier. SFT og Miljøverndepartementet har ansvaret for å samordne kontrollen med kjemikalier i Norge, holde seg orientert om utviklingen, og å gjennomføre tiltak. De har ansvar for å ta initiativ og gjennomføre tiltak dersom saken ikke klart hører inn under andre myndigheter.

Produktregisteret i SFT
Produktregisteret (PR) er statens sentrale register over stoffer og produkter som kan medføre helse- og miljøfare. Registeret inneholder navn og adresser på den som er ansvarlig for omsetning i Norge, produktets fullstendige og detaljerte kjemiske sammensetning (som ikke er fritt tilgjengelig opplysninger) hvor stoffene er angitt, samt farekoder og risikosetninger. Produktregisteret besitter kjemisk kompetanse og datakompetanse, men har mindre kunnskap om kjemikaliers helse- og miljøskadelige egenskaper. Opplysninger fra Produktregisteret kan i noen grad benyttes til å beregne eksponering for kjemikalier. Fra 1. januar 2008 er produktregisteret en del av SFT.

Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT) fører tilsyn med at bestemmelser gitt i og i medhold av Arbeidsmiljøloven blir overholdt for virksomheter på land i Norge. DAT gir råd og veiledning i forbindelse med mistanke om yrkessykdom og spesiell risiko ved bruk av enkeltprodukter eller ved spesielle arbeidssituasjoner.

Giftinformasjonen
Giftinformasjonen har som oppgave å gi informasjon og veiledning i forbindelse med akutte forgiftninger. Dette innebærer å vurdere giftighet av kjemikalier og alle typer kjemiske produkter, vurdere forgiftningsfare ved akutte eksponeringer, gi veiledning om førstehjelp og medisinsk behandling av forgiftninger, samt å gi råd og informasjon for å forebygge forgiftningsulykker.

Statens arbeidsmiljøinstitutt
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) vurderer risiko ved bruk av kjemikalier i yrkessammenheng samt foretar kartlegging av bruk av kjemiske stoffer i arbeidslivet.

Oljedirektoratet
Oljedirektoratet (OD) er bl.a. involvert i kontroll/revisjon av produktdokumentasjon vedrørende kjemikalier benyttet i oljeindustrien.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Direktoratet forvalter saker som faller inn under lovgivningen knyttet til brann- og elsikkerhet, farlige stoffer, produktsikkerhet og Sivilforsvaret. Direktoratet har en sentral rolle innen så vel forebygging som gjennomføring av tiltak på samfunnssikkerhetsområdet.

Mattilsynet
Mattilsynet er godkjenningsmyndighet for plantevernmidler til bruk i landbruket og som hobbypreparater i hager.

Relativ betydning av de forskjellige stoffer/miljøfaktorer

Det er en meget vanskelig oppgave å rangere kjemikalier etter deres potensielle helseskadelige egenskaper. For de fleste kjemikalier finnes det ikke tilstrekkelig informasjon om helseskadelige effekter. Andre har en rekke forskjellige betenkelige skadevirkninger. Ofte vil en anse langtidseffekter (kreft, skade på arvestoff og reproduksjonsskader) som mer betenkelige enn akutte effekter (forgiftninger). Kjemiske produkter vil ofte bestå av flere kjemikalier.

Dersom en skal foreta en form for rangering av kjemikaliene, må man nødvendigvis også vurdere forskjellige eksponeringsforhold. Kunnskapen om eksponering vil oftest være meget mangelfull. Det er dermed egentlig en umulig oppgave å vurdere den relative helseskadelige betydning av kjemikalier, bortsett fra for et meget lite utvalg stoffer, i godt definerte eksponeringssituasjoner. Det er en tendens til at helse- og miljømyndigheter ønsker en ”vekting” av ulike humane skadevirkninger av kjemikalier, spesielt til bruk ved ”kostnadnytte”-analyser.