Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel i nettpublikasjon

05. Kjemikalier i maling, lakk og lim

Publisert Oppdatert


Kapitlet Kjemikalier er under revisjon.


Hopp til innhold

Har du funnet en feil?

Sammendrag

Lim og maling er i store trekk bygget opp på samme kjemiske måte, ved at de inneholder bindemidler, pigmenter, fyllstoffer, hjelpestoffer og løsningsmidler. Eksponering for maling, lakk og lim kan foregå under produksjon og videreforedling av produkter og under bruk, enten yrkesmessig eller av forbruker. Utstrakt hobbybruk kan være et problem.

Denne produktkategorien inneholder kjemikalier som kan være kreftfremkallende, skade arvestoffet, føre til reproduksjonsskader, allergi og skader på nervesystemet. Det antas ut fra bruk og biotilgjengelighet at allergi (yrkeseksponering og forbrukereksponering) og diffus organisk hjerneskade (yrkeseksponering) er de mest betenkelige helseskader ved bruk av maling, lakk og lim. Spesiell interesse har i den senere tid også vært knyttet til mulige humane skadevirkninger ved eksponering for kjemikalier med hormonlignende effekter.

Innledning

Maling, lakk og lim kan inneholde stoffer som kan være farlige for helse og miljø. Maling- og lakkprodukter skiller seg fra andre produktgrupper ved at det stilles spesielle krav til overflatens bestandighet, beskyttende egenskaper og utseende. Maling og lakk skal beskytte konstruksjonens overflate mot slitasje, værpåvirkning, kjemikaliepåvirkning, korrosjon og angrep av sopp og skadeinsekter. Funksjonskravene styrer i stor grad valg av bindemidler og pigmenter, som hovedsakelig bestemmer den øvrige sammensetning av produktet. Grovt sett kan produktene dels inn i to typer, produkter som inneholder organiske løsemidler og vannfortynnbare produkter. Generelt inneholder vannfortynnbare produkter mindre mengder skadelige stoffer enn de løsemiddelbaserte, og eksponering for de organiske løsemidlene anses å utgjøre den største helserisiko ved bruk av de løsemiddelbaserte malingstypene. Sammensetningen av malings- og lakkprodukter er under kontinuerlig endring. Fra 1. januar 2008 skal ulike typer maling og lakk overholde nye grenser for innhold av flyktige organiske forbindelser.

Lim er i store trekk bygget opp på samme måte som malinger, med bindemidler, fyllstoffer, hjelpestoffer og løsemidler. Limets klebeevne, styrke etter behandling og påføringsegenskaper, er faktorer som bestemmer egnetheten for bruk til ulike formål. Bindemidlene som benyttes i lim er i hovedsak høypolymere forbindelser med stor styrke. Hjelpestoffer og løsemidler tilsettes for å gi limet spesielle egenskaper og for å forenkle påføringen. Eksempler på ulike limtyper er: Smeltelim, plastisollim, kontaktlim, universallim, stivelse- og dekstrinlim, emulsjonslim, akrylatlim, cyanoakrylatlim (lynlim/superlim), epoksilim, polyuretanlim og urea-/melamin-/resorcinol-formaldehyd-lim. De fleste typer syntetisk lim inneholder formaldehyd/formalin og løsemidler, mens ”naturlim” ofte inneholder kasein (et fosfoprotein fra melk/ost).

Eksponering og tiltak

Maling og lakk

Det samlede salgsvolumet for maling i Norge er på ca. 60 millioner liter per år fordelt på ca. 36 millioner liter interiørmaling og ca. 24 millioner liter eksteriørmaling. Samlet for interiør- og eksteriørmaling utgjør vannfortynnbare produkter ca. 60 % av dette salgsvolumet (tall fra Maling & Lakkindustriens Forbund). En rekke stoffer som klassifiseres som helseskadelige inngår i varierende mengde i de fleste produktene. I tabell 9 vises antall deklarasjonspliktige produkter med produkttypekode M05(maling og lakk) og L10(lim) som er meldt inn til Produktregistret i SFT i perioden 2002 til 2007. En deklarasjon vil normalt være det samme som ett produkt, men det finnes tilfeller der tilnærmet like produkter (eks. fargevarianter for maling) deklareres med én deklarasjon. Mengdene er oppgitt som nettomengde i Norge (dvs. produksjon + import + eksport).

Tabell 9

Omkring 400 av stoffene som brukes i maling lakk og lim er i Stofflisten. Stofflisten beskriver stoffer som er klassifisert for helse-, miljø-, brann- og/eller eksplosjonsfare. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn viser at utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer grunnet bruk av maling og lakk har gått ned i løpet av perioden 2002-2006. Blant annet er det observert en reduksjon i utslippene av CMR-stoffer, dvs. stoffer som kan skade forplantningen eller gi kreft. I de neste avsnittene diskuteres utviklingen i bruken av noen av de betenkelige stoffene, samt eventuelle tiltak som er satt i verk for å redusere bruken av dem.

Tungmetaller

Det er en tydelig nedgang i bruken av tungmetaller. Tungmetallforbindelser benyttes hovedsakelig i malinger og lakker for tyngre industriell overflatebehandling (offshore, skip, bruer, kraftanlegg osv.) som rustbeskyttere og i liten grad som fargegivere. Det er forbud mot import, eksport, omsetning og bruk av maling og lakk med kadmium og kadmiumforbindelser (produktforskriften). Bly- og kromforbindelser i relativt store mengder er funnet i overflatebehandlingsmidler for plastbearbeidende industri og i veimerkemaling. Det er forbud mot bruk av blykarbonater og blysulfater i maling.  Tinnorganiske forbindelser brukes hovedsakelig i antifoulingmaling (bunnstoff). Fra 1. juni 2004 ble det forbudt å bruke tributyltinn og trifenyltinn for å behandle vann eller forhindre begroing av skipsskrog. 

Ftalater

Når det gjelder miljøforurensninger som ftalater (se eget avsnitt om ftalater) ser det ut til å ha vært en tydelig reduksjon i de senere år. Det finnes ikke så mye tilgjengelig informasjon, men bruken av ftalatet dietylheksylftalat (DEHP) ble redusert fra ca. 2300 tonn i 1995 til 98 tonn i 2005. DEHP brukes som mykner i plast, gummi, lakk og lim. Ftalatene DEHP, DBP, BBP, 711P og DIBP er klassifisert som reproduksjonsskadelige og skal merkes med farebetegnelsen giftig. Dette innebærer at det ikke er tillatt å omsette kjemiske produkter (stoffblandinger) som inneholder stoffene til private forbrukere.

Klorparafiner

Bruken av kortkjedete klorerte parafiner ble redusert med mer enn 70 % fra 1995 til 2003. I samme periode var det en kraftig økning i bruken av mellomkjedete klorerte parafiner. Det anslåtte årlige forbruket av mellomkjedete klorerte parafiner i maling- og lakkprodukter var på ca 1 tonn i 2005 (SFT). Maling-, lakk- og limprodukter skal ikke inneholde mer enn 0,1 vektprosent av kortkjedete klorparafiner.

Bisfenol A

Bisfenol A lages ikke i Norge, men årlig produseres ca. 700 000 tonn bisfenol A i EU-landene der forbruket også ser ut til å øke. Det årlige forbruket av bisfenol A i Norge er anslått av SFT til ca. 60 tonn i 2005. Størstedelen av den mengden bisfenol A som produseres i EU brukes til fremstilling av polykarbonatplast, men bisfenol A brukes også i produkter som maling, lakk og lim. Bisfenol A og isocyanater benyttes i produksjon av epoksi- og polyuretanforbindelser som er mye benyttet som bindemidler i visse typer malinger og lakker.

Flyktige organiske forbindelser (VOC)

Fra 1. januar 2008 skal ulike typer maling og lakk overholde nye grenser for maksimalt innhold av flyktige organiske forbindelser (VOC). Endringene er en implementering av EUs regelverk og er tatt inn i den norske produktforskriften. Innholdet av VOC er begrenset for at forbrukere skal bli mindre eksponert for disse skadelige stoffene og for å redusere dannelsen av skadelig bakkenært ozon. De årlige utslippene av VOC i Norge skal maksimalt være 195 000 tonn i 2010. I 2005 var utslippet på nesten 222 000 tonn. Kravet til VOC-innhold omfatter ikke maling, lakk og billakk til næringsvirksomhet som begrenser sitt utslipp etter krav i forurensningsforskriften.

Bruken av glykoletere og PAH-forbindelser er omtrent uendret. Det ser ut til å være en økning i bruken av organiske biocider. Biocider anvendes i store mengder i eksteriørmalinger og i beiser for tre, og i antifoulingmalinger. Isotiazolinforbindelser brukes mest i vannbaserte interiørmalinger.  Det benyttes ikke bromerte flammehemmere i maling og lakk (en liten mengde tetrabrombisfenol A benyttes dog i overflatebehandlingsmidler og av plastbearbeidende industri). Azofarger benyttes i malinger og lakker for metalloverflater, inkludert billakk. Azofarger er også funnet i veimerkemalinger. Oktyl- og nonylfenoler og deres etoksilater ble forbudt på de fleste bruksområder fra 2002, men bruken i maling og lakkprodukter er ikke omfattet av forbudet (produktforskriften).  

Lim

Mennesker kan eksponeres for lim under produksjon og ved produksjon av ulike produkter hvor lim benyttes. Forbrukere kan eksponeres for lim i forbindelse med ulike “gjør-det-selv-produkter” og hobbyaktiviteter. Eksponering for herdet lim forekommer ved bearbeiding av materialer som inneholder lim. Eksponering vil i hovedsak finne sted ved hudkontakt og ved innånding (av f. eks. løsemidler og andre flyktige komponenter).

Relativt lite er kjent om aktuelle eksponeringsverdier, men disse kan i noen tilfeller være betenkelig høye (for eksempel ved bruk av løsemiddelbasert lim i lukkede rom uten ventilasjon). I isolerglass fra perioden 1965-1975 var det vanlig å benytte et forseglingslim som inneholder PCB. Er innholdet av PCB i forseglingslimet mer enn 50 ppm anses det som spesialavfall og skal behandles deretter.

Helseeffekter

Maling og lakk

Det er påvist en rekke helseskadelige stoffer i maling- og lakkprodukter. I vannfortynnbare produkter brukes imidlertid hyppigere stoffer som kan medføre helseproblemer ved avdampning over lengre tid etter påføring. Som eksempler på slike kan nevnes isocyanater som inngår som herdere i polyuretanholdige malinger og lakker. Disse kan virke allergifremkallende og er irriterende for hud, øye og luftveier. Enkelte av dem kan også være kreftfremkallende. Bruk av tungmetallholdige pigmenter er avtagende, og det må regnes som en gevinst siden tungmetaller kan ha alvorlige helse- og miljøskadelige effekter. Glykoletere, som kan være reproduksjonsskadende og gi fosterskader, brukes som løsningsmidler i vannfortynnbare malinger og lakker. De har høy adsorpsjonsevne slik at de ved avdampning lett binder seg til andre overflater. Det er derfor ønskelig å bytte dem ut med andre produkter. Formaldehyd (kreftfremkallende og allergifremkallende) brukes også i små mengder, men bruken er nøye regulert slik at stoffet bare forekommer i lave konsentrasjoner.

Som det fremgår av det som er angitt ovenfor vil maling- og lakkprodukter kunne føre til flere uønskede helseeffekter ut fra sitt innhold av helseskadelige kjemikalier:

  • kreftfremkallende stoffer
  • reproduksjonsskadelige stoffer
  • allergifremkallende stoffer
  • organiske løsningsmidler

Kreftfremkallende stoffer

  • En rekke ulike kreftfremkallende stoffer er funnet i maling- og lakkprodukter: Bek, bitumen, diklormetan, formaldehyd, petroleumtjære, sinkkaliumkromat, steinkulltjære, strontiumkromat og toluendiisocyanat (TDI). Tjærestoffer og bitumen inngår i industrigrunninger og korrosjonshindrende malinger. TDI er funnet som restmonomer i gulvlakker (ca. 1 %). Formaldehyd brukes i små mengder som biocid i vannfortynnbare produkter.

Reproduksjonskadelige stoffer

  • 2-Etoksietanol kan gi reproduksjonsskader. Dette stoffet var tidligere mye brukt i maling og lakk og brukes sammen med analoge forbindelser også i noen grad i dag. Stoffet er imidlertid i stor grad erstattet med andre glykoletere som ikke forårsaker samme type skader. Både vannfortynnbare og organisk løsemiddelbaserte produkter inneholder kjemikalier med mulig hormoneffekt. Dette gjelder nonylfenoletoksilater samt bisfenol A-forbindelser og di-n-oktylftalat. Det foreligger ikke nok toksikologisk kunnskap til å vurdere i hvilken grad stoffer med hormonlignende egenskaper eventuelt kan føre til helseskader hos mennesker.

Allergifremkallende stoffer

  • Epoksiforbindelser kan ved eksponering føre til hudallergi. I epoksiproduktene inngår også aminer og amider som herdere. Flere av disse er allergifremkallende.
  • Isocyanater benyttes som herdere i polyuretanmalinger og -lakker. Vanligvis benyttes det prepolymeriserte eller blokkerte isocyanater på basis av heksan-1,6 diisocyanat og i mindre grad isoforondiisocyanat. Diisocyanatene kan forårsake både hud- og luftveisallergi.
  • Formaldehyd og klorholdige biocider og isotiazolinonforbindelser er allergifremkallende.

Organiske løsningsmidler

  • Organiske løsningsmidler forekommer i de fleste produkttyper. Størst mengder inngår i malinger som er basert på fysikalsk tørkende bindemidler (celluloselakker, nitrocelluloselakker). Også de vannfortynnbare produktene inneholder små mengder organiske løsningsmidler (1-15 %).
  • Organiske løsemidler kan forårsake svimmelhet, hodepine og irritasjon i øyne og luftveier. Dersom man blir utsatt for høye konsentrasjoner av løsemidler over lang tid, kan man få skader på nervesystemet.
  • Eksempler på organiske løsningsmidler som benyttes er: aceton, etanol, metanol, diklormetan, trikloreten, toluen, xylen, white spirit, solvent nafta.
  • Det antas at dagens forbruk av løsningsmidler er redusert i forhold til tidligere år. Dette skyldes bl.a. overgang til vannfortynnbare produkter, økt bruk av produkter med høyt tørrstoffinnhold, samt mer effektive påføringsmetoder.

Lim

En rekke helseskadelige stoffer er påvist i limprodukter. Følgende anses mest betenkelig fordi helseeffektene er alvorlige, eller fordi mengde og/eller flyktighet gir særlig høy eksponering:

  • kreftfremkallende stoffer
  • allergifremkallende stoffer
  • organiske løsningsmidler

Kreftfremkallende stoffer

  • Formaldehyd: Formaldehyd inngår i harpikser av type urea-formaldehyd og melamin-formaldehyd. Disse vil kunne avgi formaldehyd under herding. Lim av denne typen brukes i produksjon av sponplater og til liming av trekonstruksjoner. Formaldehyd er et lavpotent kreftfremkallende stoff som kan fremkalle luftveisallergi og virker sterkt irriterende på slimhinner i øyne og luftveier.
  • Diklormetan benyttes i visse typer adhesjonslim som brukes til liming av PVC. Stoffet er kreftfremkallende (lavpotent).
  • Hydrokinon kan inngå i små mengder (< 1 %) i cyanoakrylatlim. Stoffet er kreftfremkallende (lavpotent).

Allergifremkallende stoffer

  • Bisfenol A-diglycidyleter: Stoffet som benyttes i tokomponent epoksilim, er et eksempel på epoksiharpikser. De lavmolekylære homologene er hudallergener.
  • Aminer: Flere alifatiske og cykloalifatiske aminer er hudsensibiliserende, etsende eller irriterende. Polyaminer og aminaddukter er ikke allergifremkallende. Aminene inngår i herderen med 1-10 %.
  • Isocyanater: Polyuretanlim er som regel basert på prepolymeriserte isocyanater. Produktene inneholder små mengder upolymerisert monomer (diisocyanater). I enkomponent fuktighetsherdende lim basert på difenyl-4,4’-diisocyanat (MDI) kan monomerinnholdet være 25 % eller høyere.
  • Metylmetakrylat og trietylenglykoldiakrylat: Dette er allergifremkallende og sterkt øye- og luftveisirriterende stoffer som inngår i akrylatlim med 30-60 %.

Organiske løsningsmidler

  • Det benyttes en rekke organiske løsningsmidler, både alifatiske og aromatiske. Kontaktlim og universallim inneholder en stor andel løsningsmidler (opp til 80 %). I tokomponent polyuretanlim er mengden løsningsmidler langt lavere (ca. 2 %).

Risikokarakterisering

Maling og lakk

For private forbrukere vil risikoen primært være knyttet til irritasjons- og allergiproblemer i forbindelse med avdamping i innemiljø. Det er lite sannsynlig at kroniske skader på nervesystemet skal oppstå i forbindelse med privat bruk (oppussing, hobbyformål m.v). Ut fra sitt innhold av stoffer med mulige hormonlignende egenskaper bør det foretas risikokarakterisering av denne typen stoffer i maling og lakk. På grunn av manglende kunnskap om stoffenes effekter og deres relevans for menneske kan ikke dette gjennomføres på det nåværende tidspunkt. Det er stor nasjonal og internasjonal aktivitet på området.

Lim

Under og etter liming skal det være god ventilasjon/lufting, helst i flere døgn fordi avgasser fra limet kan virke som irritanter. Epoksilim og akrylatlim anses å representere en høy hudallergirisiko ved bruk. For polyuretanlim er risikoen hovedsakelig knyttet til luftveisallergier. Kaseinlim og kaseinavrettingsmasse kan reagere med fukt i underlaget (alkalisk fra betong) og avgi irriterende og illeluktende nitrogenforbindelser. Ferskt lim kan også gi plager fordi det ofte benyttes i dårlig ventilerte rom. Gammelt lim kan gi plager i forbindelse med fukt i underlaget (lim brukt til gulvbelegg, vinyl og teppegulv, på fuktig betong).

Spesielt ved yrkesmessig bruk er det fokusert på risikoen for skader på sentralnervesystemet (ofte ved lengre tids påvirkning). Enkelte løsemidler som n-heksan kan føre til skader på det perifere nervesystemet. Hjemme- og hobbybruk medfører neppe risiko for varige skader, men kan gi forbigående plager som hodepine mv. Intens bruk i hobbysammenheng kan imidlertid være betenkelig, særlig for barn.

Det bør arbeides for å komme frem til erstatningsstoffer for de mest betenkelige kjemikaliene (kreftfremkallende, reproduksjonsskadende og allergifremkallende stoffer).