Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel i nettpublikasjon

Sammendrag - Folkehelserapporten 2014

Publisert Oppdatert


Sammendrag for Folkehelserapporten 2014.


Har du funnet en feil?

Befolkning

Folketallet i Norge var ved årtusenskiftet i underkant av 4,5 millioner, og i løpet av 2012 passerte vi 5 millioner innbyggere.

Befolkningsutviklingen preges av at fruktbarheten er forholdsvis høy, det er høy innvandring, sterk urbanisering, mange lever alene og andelen eldre øker.

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør rundt 14 prosent av befolkningen. Antallet innvandrere forventes å vokse fra 0,55 millioner i 2012 til rundt 1,3 millioner i 2050.

Eldre over 70 år utgjør rundt 10 prosent av befolkningen, mens de forventes å utgjøre rundt 20 prosent i 2070.

En mer mangfoldig befolkning vil gi nye folkehelseutfordringer i årene som kommer.

Levealder og sykdomsbyrde

I 2013 var forventet levealder i Norge 83,6 år for kvinner og 79,9 år for menn. På 1950-tallet hadde Norge den høyeste forventete levealder i verden. I 2009 lå norske kvinner på 12. plass 3,4 år bak japanske kvinner, mens norske menn lå på 9. plass 1,1 år bak australske menn.

Det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet viser at to av tre tapte leveår i Norge skyldes kreftsykdommer eller hjerte-kar lidelser. Hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft, tykktarmskreft og KOLS er de fem største årsakene til tapte leveår. Kjente risikofaktorer for disse sykdomsgruppene er usunt kosthold, røyking, skadelig alkoholforbruk og stillesitting.

Sykdomsbyrdeprosjektet viser også at psykiske lidelser, smertetilstander og lårhalsbrudd bidrar til helsetap. De fem ledende årsakene til år levd med helsetap i Norge er korsryggsmerter, alvorlig depresjon, angstlidelser, nakkesmerter og fallulykker med påfølgende bruddskader.

Folkehelserapporten 2014 vil i september bli utvidet med et eget kapittel om sykdomsbyrde.

Sosiale helseforskjeller

Den norske befolkningens helse er god. Men bak gjennomsnittstallene skjuler det seg store forskjeller i sykelighet og dødelighet. Jo bedre utdanning og økonomi, jo bedre helse. De med lengst utdanning og best økonomi har best helse.

Levealderen har økt for alle utdanningsgrupper siden 1960-tallet, men gruppene med lang utdanning har hatt den beste utviklingen. For menn ser det ut til at disse forskjellene har blitt mindre etter år 2000. For kvinner øker derimot forskjellene i levealder fremdeles, og kvinner med lav utdanning har hatt den dårligste utviklingen i levealder sammenlignet med andre grupper. Mye av dette kan tilskrives en økende sosial forskjell i dødelighet av lungekreft og KOLS.

Færre innvandrere enn norskfødte oppgir å ha god eller svært god helse. Forekomsten av psykiske plager og lidelser og enkelte kroniske sykdommer er høyere i enkelte innvandrergrupper.

Ikke-smittsomme sykdommer

Sykdomsbildet i Norge er preget av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, overvekt/fedme, KOLS og kreft. Om lag 225 000 personer lever med kreft og om lag 200 000 anslås å leve med diabetes. Antallet personer som får kreft forventes å øke med 10-20 prosent i årene 2011 - 2016.

Økningen i forekomst av ikke-smittsomme sykdommer har sammenheng med at vi lever lengre og med samfunnsmessige endringer som påvirker våre levevaner.

Det er nå tegn til at økningen i overvekt og fedme har stoppet opp hos barn, og det er tegn til at økningen i fedme er blitt mer moderat hos voksne. Nivået er likevel vesentlig høyere enn på 1980-tallet.

Røyking tar fortsatt mange liv og mange friske leveår, og vi vil i Norge se en fortsatt økning i røyke-relaterte sykdommer som lungekreft og KOLS, spesielt hos kvinner. For menn ser vi en avflating i forekomst, fordi nedgangen i røyking kom tidligere hos menn enn hos kvinner.

Når det gjelder hjerte- og karsykdommer, har det vært en sterk nedgang i dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer totalt sett de siste 40 årene. Vi ser nå en økning i sykehusinnleggelser for akutt hjerteinfarkt hos yngre voksne. De absolutte tallene er ikke store, men økningen gir grunn til årvåkenhet. Dette er en påminnelse om behovet for forebygging.

Ny kunnskap om demenslidelser tyder på at også undergrupper av demens har sammenheng med tilstanden i hjernens blodårer. Tiltak som forebygger hjerte- og karsykdommer kan trolig også forebygge eller utsette enkelte former for demens.

Medisinske framskritt og bedre behandling av akutt hjerteinfarkt og hjerneslag, kreft og diabetes har medført at mange mennesker får mange ekstra leveår. Sammen med økt antall eldre i befolkningen innebærer det samtidig at antallet personer med kroniske sykdommer øker. Et uttrykk for denne sykdomsbyrden er at 7550 pasienter hadde over 10 000 sykehusopphold på grunn av hjertesvikt i 2012.

Spesielt i den eldre delen av befolkningen vil mange ha to eller flere kroniske sykdommer samtidig, for eksempel KOLS og hjertesykdom, eller en psykisk lidelse og hjertesykdom.

Hoftebrudd er hyppigere i Norge enn i mange andre land, men det ser nå ut til at hyppigheten har gått ned. Likevel vil trolig også antallet hoftebrudd øke i årene framover på grunn av et økt antall eldre i befolkningen.

Nikotinavhengighet og nikotin i svangerskapet

Antallet og andelen i befolkningen som røyker daglig eller av og til har gått betydelig ned, men røyking er fortsatt et stort helseproblem. Om lag 15 prosent av kvinner og menn røyker daglig, og 10 prosent av og til. Røyking hos gravide har gått ned, men det er fortsatt 5 - 8 prosent som røyker i svangerskapet.

Bruken av snus har økt kraftig. Nikotin tilført i form av snus er svært avhengighetsskapende. Fordi mange unge kvinner bruker snus, kan dette bety at det blir flere nikotinavhengige gravide. Nikotin fra snus kan medføre veksthemming hos fosteret. Vi har ennå ikke oversikt over hvor mange gravide som bruker snus.

For mye sukker, salt og stillesitting

Kostholdet i Norge er godt og maten er trygg sammenlignet med mange andre land.

Kostholdet er i stadig endring. Sukkerinntaket er lavere i dag enn for 10 år siden, men nedgangen har stoppet opp. I gjennomsnitt var inntaket 29 kg sukker per innbygger per år i 2012, men sukkerinntaket er ikke jevnt fordelt. Spesielt har barn og unge et høyt sukkerinntak, og unge i alderen 16-24 år drikker betydelig mer sukkerholdige drikker enn andre grupper.

Kostholdet er sunnere i grupper med lang utdanning eller høy inntekt enn i grupper med dårligere sosioøkonomiske levekår.

Også saltinntaket i befolkningen er høyt, og tre firedeler kommer fra ferdigmat.

Stillesittende arbeid, bilkjøring og mindre krevende husarbeid bidrar til at den fysiske aktiviteten har gått ned. Elektronikk, PCer, sosiale medier og internett tar større plass i hverdagen og byr på nye utfordringer også når det gjelder søvn og stillesitting.

Bare om lag 30 prosent av den voksne befolkningen oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet, og 30-åringene er minst aktive. Voksne bruker i gjennomsnitt ni timer per dag på stillesitting.

Den fysiske aktiviteten varierer i ulike grupper. Voksne med høgskole- eller universitetsutdanning har et høyere aktivitetsnivå og tilbringer færre timer med stillesitting enn personer med grunnskoleutdanning.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner kan forebygge 80 prosent av hjerteinfarkt, 90 prosent av type 2 diabetes og over 30 prosent av kreft. Beregninger fra sykdomsbyrdeprosjektet tyder på at kostholdet er en viktig faktor også for sykdomsbyrden i Norge. Folkehelserapporten 2014 vil i september 2014 bli utvidet med et nytt kapittel om sykdomsbyrde.

De fleste gruppene i befolkningen får i seg nok vitaminer og mineraler, men det er noen utsatte grupper. Blant disse er enkelte innvandrergrupper som har risiko for lavt D-vitamininntak. Dersom alle kvinner tar forebyggende folattilskudd før og i de første månedene av graviditeten, kan antall barn som fødes med ryggmargsbrokk reduseres, viser beregninger.

Psykisk helse

Norge har sammen med de andre nordiske landene høyest livskvalitet og lykke i verden. Dette gjelder både voksne og ungdom. Mestring varierer derimot mer mellom nasjoner, og her ligger Norge på det europeiske gjennomsnittet.

Mange vil oppleve dårlig psykisk helse i løpet av livet. Om lag 15 prosent får minst én episode med alvorlig depresjon, og rundt 10 prosent får en periode med skadelig rusmiddelbruk eller –avhengighet i løpet av livet.

I takt med et økende antall eldre i samfunnet vil det trolig bli økt behov for helsetjenester for psykiske lidelser, herunder demens. Psykiske lidelser hos eldre kan ha andre kjennetegn enn hos yngre.

Personer med psykiske vansker i barne- eller ungdomsårene har økt risiko for å oppleve psykiske plager og psykiske lidelser senere i livet, men for mange er plagene forbigående.

Av de som har én psykisk lidelse vil halvparten ha minst en psykisk lidelse til. Mange som har psykiske lidelser er ikke i kontakt med helsetjenesten for disse lidelsene.

Personer med psykiske lidelser har høyere forekomst av somatiske sykdommer og lever kortere enn befolkningen for øvrig. Bruk av medikamenter, usunn livsstil og selvmord er viktige forklaringer. Hvert år tar omkring 500 personer sitt eget liv.

Rusmidler og ruslidelser

Antall mennesker med alkoholproblemer og andre rusmiddelproblemer er høyt, mellom 10 og 20 prosent får problemer som følge av skadelig bruk av alkohol eller andre ruslidelser i løpet av livet.

Rusmidler er også en viktig årsak til at spesielt unge mennesker skades alvorlig i trafikkulykker og andre ulykker. Det er få bilførere som er ruset, men rusnivået er høyt hos dem som er ruset.

Personer med samtidig rus- og psykiske lidelser er særlig utsatt for ulykker, voldshendelser og tidlig død, og bruk av rusmidler er vanligere blant personer med psykiske lidelser enn ellers i befolkningen.

Tilgang til rusmidler er den viktigste risikofaktoren for ruslidelser. Folkehelserapporten 2014 viser at alkoholforbruket har økt med 40 prosent de siste 20 årene, og mest blant kvinner og eldre. Alkoholforbruket hos ungdom har gått ned. Tilgangen til ulovlige rusmidler har også økt, og blant disse er nye, syntetiske rusmidler som til dels har ukjente virkninger. Det er registrert hjerteinfarkt hos unge mennesker og dødsfall knyttet til bruk av nye syntetiske rusmidler.

Smittsomme sykdommer

De smittsomme sykdommene har gått tilbake over hele verden. Økt levestandard og bedre hygieniske forhold er en viktig årsak til dette, i tillegg har bruk av vaksiner bidratt. Innføringen av vaksine mot humant papillomavirus (HPV) vil trolig medføre reduksjon i antall tilfeller av kreft i livmorhalsen fremover.

Økt globalisering, med reising over landegrensene og økt import av matvarer, medfører økning i enkelte smittsomme sykdommer i Norge. Blant disse er enkelte matbårne infeksjoner og ulike infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier.

Antall nye tilfeller av seksuelt overførbare infeksjoner har økt de siste årene. Dette har blant annet sammenheng med at for få bruker kondomer.

I framtiden kan man forvente nye epidemier av influensa som vi ikke har vaksine for i dag. Også andre epidemier med nye virus kan oppstå. Vi må også være forberedt på at nye virus vil gi sykdom hos mennesker eller øke i utbredelse så også Norge blir rammet. Derfor er god beredskap nasjonalt og internasjonalt viktig når det gjelder smittsomme sykdommer.

Drikkevannsledningene i Norge er dårlig vedlikeholdt. Antall tilfeller av mat- og vannbårne sykdommer («matforgiftninger») kan få økt omfang dersom ikke drikkevannsledningene i Norge vedlikeholdes bedre.