Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel i nettpublikasjon

Registrering av ulykkesskader

Publisert Oppdatert


Det finnes flere sentrale helseregistre der opplysninger om ulykkesskader registreres. Nasjonalt pasientregister (NPR) ble etablert i 1997, og har siden 2008 også inneholdt personidentifiserbare data, som muliggjør koblinger med andre registre i forskningsøyemed.


Hopp til innhold

Nasjonale registre

Colourbox.com
Colourbox.com

I NPR samler Helsedirektoratet inn opplysninger om alle behandlingsepisoder ved norske sykehus og institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten. I innrapporteringen av aktivitetsdata (somatikk) inngår blant annet opplysninger om medisinske diagnosekoder etter kodesystemet ICD (International Classification of Diseases). Av disse opplysningene kommer det fram hvilke pasienter som har blitt registrert med personskade (kapittel XIX, S00-T98: Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker). 

I 2008 etablerte NPR et utvidet registreringssystem for personskader. Dette systemet beskriver en rekke forhold ved hver skade, deriblant skadetidspunkt (år, sesong og ukedag), kontaktårsak, alvorlighetsgrad, aktivitet i skadeøyeblikket, skademekanisme, skadested og bransje (ved arbeidsrelaterte skader) og har i så måte likhetstrekk med det nedlagte Personskaderegisteret som ble avsluttet i 2002. Alle somatiske sykehus (samt de kommunale legevaktene i Oslo, Bergen og Trondheim) har vært pålagt å rapportere til FMDS for alle skadetilfeller. Likevel ble FMDS registrert kun for i overkant av 30 % av skadetilfellene i 2012, og det var kun halvparten av de rapporteringspliktige enhetene som registrerte personskader i FMDS.

  • Personskadedata 2012, Norsk pasientregister (Helsedirektoratet)

Skader som behandles i primærhelsetjenesten (dvs. av fastleger, fysioterapeuter, tannleger, kiropraktikere m.m.) registreres i fagsystemet KUHR (Kontroll og utbetalinger av helserefusjoner). Denne databasen er primært et refusjonssystem for helsepersonell. Om kvaliteten på registreringen av diagnoser i dette systemet er god nok til å si noe om forekomsten av sykdom og skader, vet vi for lite om. En annen ulempe er at KUHR benytter kodeverk ICPC (International Classification of Primary Care) som er mindre detaljert enn ICD, spesielt på skader og gir ikke grunnlag for å skille ulykkesskader fra andre typer skader. Overføringstabeller mellom ICD og ICPC er ikke validert for skadediagnoser.

Ulykkesskader som medfører død registreres i Dødsårsaksregisteret (DÅR). En dødsmelding blir skrevet ut av lege etter hvert dødsfall og deretter sendt til DÅR. Her kodes og registreres opplysninger om dødsårsak i tråd med kodeverket ICD. Selv om registreringen av dødsfall ansees å være tilnærmet komplett for personer bosatt i Norge, mangler ofte tilstrekkelige opplysninger for å kunne fastslå mer detaljerte forhold ved ulykkesdødsfall (som f.eks. skadested, aktivitet i skadeøyeblikket og hvorvidt dødsfallet skyldes en yrkesulykke).

I tillegg til disse sentrale helseregistrene finnes det flere mindre registre som hver for seg omfatter deler av skadefeltet. Blant annet registreres skader i arbeidslivet hos flere offentlige instanser (Arbeidstilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Luftfartstilsynet, Petroleumstilsynet m.m.), mens trafikkrelaterte skaderegistreringer foretas av både politi, Statens vegvesen og forsikringsbransjen. Blant andre aktører som er involvert i registreringen av ulike ulykker kan vi også nevne Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Forsvaret. Både dekningsgrad og datakvalitet varierer, men samlet kan de bidra til å danne et bilde av hvilke skader og ulykker som i størst grad påvirker helsen og dødeligheten i befolkningen.    

Utover de nevnte registerene samles det inn opplysninger om skader og ulykker i diverse forskningsprosjekter og befolkningsundersøkelser. Spørsmål om skader og ulykker har blitt stilt i levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB) og i helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT). Dette er utvalgsundersøkelser, hvor opplysninger fra et utvalg av skadetilfeller f.eks. brukes til å beregne nasjonale tall, analysere årsakssammenhenger eller til andre forskningsformål. Transportøkonomisk institutt (TØI) har en omfattende forskningsportefølje innenfor trafikk- og transportsikkerhet.

Lokale registreringsprosjekt

Foruten de sentrale ulykkes- og skaderegistrene beskrevet ovenfor, finnes det flere eksempler på lokale skaderegistreringsprosjekt. Slike initiativ har ofte sitt utspring i en erkjennelse av at lokale skadedata er en drivkraft for å skape engasjement og forståelse for lokalt skadeforebyggende arbeid. Registrering av skader lokalt er i tillegg viktig for å kunne prioritere hvilke skadetyper som bør vektlegges i forebyggingsarbeidet, følge utviklingen over tid og måle effekten av skadeforebyggende arbeid. I enkelte tilfeller kan behovet for lokale skadedata også begrunnes med at opplysninger som rapporteres til sentrale helseregistre kan være for lite detaljerte for lokale formål.

Lokale skaderegistreringsprosjekt kan være tidsbegrensede, og de kan fokusere på bestemte aldersgrupper eller ulykkestyper. Endringer i skadeforekomst må imidlertid tolkes med varsomhet, da det ofte er vanskelig å fastslå årsaken til slike lokale endringer. Om en nedgang i antall skader kan tas til inntekt for at man har fått opprettet en sikkerhetskultur i alle beslutningsnivåer og sektorer, eller skyldes forebyggende tiltak igangsatt lokalt, er spørsmål det kan være vanskelig å besvare. Endringer kan også skyldes tilfeldige faktorer eller gjenspeile større (f.eks. nasjonale) trender som overskygger lokale forhold.

Et godt eksempel på lokal skaderegistrering i spesialisthelsetjenesten er Harstad sykehus. Sammen med to andre sykehus tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge (Narvik og Hammerfest) foretas registreringer av lokale skadedata etter mønster fra det gamle Personskaderegisteret ved Folkehelseinstituttet. På bakgrunn av denne registreringen har man i Harstad også publisert egne rapporter om trafikkskader som gjøres tilgjengelig for befolkningen. I disse rapportene presenteres oppdatert skadestatistikk, beskrivelser av enkeltulykker samt informasjon om ulike forebyggingstiltak og sikkerhetsråd.

Innenfor primærhelsetjenesten er lokal skaderegistrering gjennomført i en rekke kommuner, blant annet Værøy, Surnadal, Vågå, Os i Østerdalen, Trondheim og Oslo. Ved Os legekontor har alle ulykkesskader siden 1996 blitt registrert av kommunelegen via legejournalsystemet. I dette registeret samles det inn opplysninger om blant annet ulykkessted og skadens alvorlighetsgrad, og  kommunen får tilgang til en løpende statistikk med oversikt over skadebildet.