Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel i nettpublikasjon

Skadebildet i Norge – en oversikt

Publisert Oppdatert


Hvert år blir om lag ti prosent av befolkningen i Norge behandlet for skader, mens 2500 personer dør på grunn av skader.


Hopp til innhold

Om skadebildet i Norge

For å gi en overordnet oversikt over antall personer med personskader har vi valgt å fremstille skadene i en pyramide (figur 1) (1). Alvorlighetsgraden ved skaden antas å øke mot toppen av pyramiden med dødsfall helt i toppen. Pyramiden forsøker å gi et anslag over gjennomsnittlig antall skadede personer per år i perioden 2009 til 2011, fordelt etter/på død vs. ikke-død og på ulike behandlingsnivå i helsevesenet. Dødsårsaksregisteret (DÅR) oppgir at 2577 voldsomme dødsfall inntraff årlig i denne perioden. Ved kobling av data fra spesialist- og primærhelsetjenesten (Norsk pasientregister (NPR) og Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR)) viser tallene at i underkant av 550 000 personer ble behandlet for skader som ikke medførte død. Av disse ble i overkant av 100 000 personer behandlet direkte i spesialisthelsetjenesten, mens 185 000 ble behandlet i både primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Den største gruppen av pasienter (rundt 250 000) ble behandlet kun i primærhelsetjenesten.

Ettersom det ikke registreres kontaktårsak for skader i KUHR og i aktivitetsdata i NPR, omfatter pyramiden i figur 1 både ulykkesskader, voldsskader og selvpåførte skader. I DÅR utgjør ulykker 76 % av voldsomme dødsfall, og fra et utvalg av skadene i NPR (FMDS personskadedata) vet vi at ulykker utgjør over 90 % av skadene behandlet i spesialisthelsetjenesten (2).

Når det gjelder kontakt med primærhelsetjenesten har vi kun tatt med pasienter som ble behandlet for skade av lege (fastlege og legevakt), fordi det i hovedsak er lege og ikke annet helsepersonell som er primærkontakt for behandling av skader.

Figur 1.
Figur 1.

Figur 1: Skader i Norge, årlig gjennomsnitt for perioden 2009-2011. Omfatter voldsomme dødsfall og pasienter behandlet for personskader i spesialisthelsetjenesten og/eller av lege i primærhelsetjenesten. (Kilde: Dødsårsaksregisteret (DÅR), Norsk pasientregister (NPR), registeret for Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR).)

Tidligere estimater basert på data fra det nedlagte Personskaderegisteret (1990-2002) ved Folkehelseinstituttet anslo ca. 450 000 - 500 000 ulykkesskader som krever medisinsk behandling årlig. På bakgrunn av data fra det samme registeret estimerte Transportøkonomisk institutt i 2007 at antall skadde og drepte på grunn av hjemmeulykker, utdanningsulykker, idrettsulykker og fritidsulykker lå på drøyt 293 000 i 2002 (3).

Statistikken i kapitlene 03. Dødelighet av skader og  04. Ikke-dødelige personskader blir presentert som befolkningsrater og prosentfordelinger. Befolkningsratene er beregnet ut fra populasjonsstørrelsen og uttrykker dermed ikke eksakt risiko for skader siden det ikke er justert for eksponering. Sammensetningen av befolkningen kan variere over tid og mellom grupper i befolkningen. Derfor er det standardisert for befolkningens alderssammensetning der relevant. Det er anvendt direkte standardisering. Som standardpopulasjon har vi brukt nordisk standardbefolkning for år 2000 (NORDCAN), inndelt i 5-års aldersgrupper til og med gruppen 85 år og eldre.

Referanser

  1. Myklestad I, et al. Skadebildet i Norge: Hovedvekt på personskader i sentrale registre. Oslo: Folkehelseinstitutt  2014; rapport: Rapport 2014:2.
  2. Helsedirektoratet. (2014). Personskadedata 2013, Norsk pasientregister.  [internett]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/personskadedata.
  3. Veisten K, Nossum Å. Hva koster skader pga hjemmeulykker, utdanningsulykker, idrettsulykker og fritidsulykker det norske samfunnet? Oslo: TØI  2007; rapport: 880/2007.