Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel i nettpublikasjon

Fakta om ebola (ebolavirussykdom)

Publisert Oppdatert

Ebola eller ebolavirussykdom er en alvorlig sykdom med høy dødelighet. Mellom 40 og 90 prosent av de syke har dødd i tidligere utbrudd. Ebola, på engelsk Ebola Virus Disease (EVD), ble tidligere kalt ebola hemoragisk feber.

Ebola eller ebolavirussykdom er en alvorlig sykdom med høy dødelighet. Mellom 40 og 90 prosent av de syke har dødd i tidligere utbrudd. Ebola, på engelsk Ebola Virus Disease (EVD), ble tidligere kalt ebola hemoragisk feber.


Hovedpunkter

  • Ebolautbrudd forekommer som regel i avsidesliggende landsbyer i Sentral- og Vest-Afrika, nær tropisk regnskog.
  • Smitte til mennesker skjer sannsynligvis fra infiserte ville dyr som flaggermus, gnagere og aper. Flygehunder (store flaggermus) antas å være reservoar for ebolavirus.
  • Smitte mellom mennesker skjer gjennom direkte kontakt med blod og andre kroppsvæsker fra syke, eventuelt døde personer.
  • Smitte kan skje ved seksuell kontakt med symptomfrie mennesker som har gjennomgått ebolainfeksjon. Viruset kan overleve i sæd i mange måneder og det anbefales å praktisere sikker sex inntil to negative prøver foreligger, eller inntil 12 måneder etter symptomfrihet.
  • Ved utbrudd rammes særlig familiemedlemmer og helsepersonell som har behandlet syke. Vanlige turister er lite utsatt for smitte.
  • Alvorlig syke pasienter trenger intensivbehandling på sykehus med strenge smittevernrutiner. Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot sykdommen.

Om viruset

Ebolavirus tilhører familien Filoviridae (filovirus) og er beslektet med Marburgvirus og Cuevavirus. Det finnes fem forskjellige ebolavirus:

  1. Bundibugyo ebolavirus (BDBV)
  2. Zaire ebolavirus (EBOV)
  3. Reston ebolavirus (RESTV)
  4. Sudan ebolavirus (SUDV)
  5. Tai Forest ebolavirus (TAFV).

Tre av disse, Zaire, Sudan og Bundibugyo, forårsaker alvorlig sykdom med høy dødelighet hos mennesker. Tai Forest ebolavirus er påvist én gang i Elfenbenskysten mens Reston ebolavirus, som finnes i det vestlige Stillehavet, ikke har vært påvist hos mennesker.

Overlevelse av virus i miljøet og følsomhet for ytre påvirkning

Ebolaviruset finnes i kroppsvæsker hos pasienter som har utviklet sykdom. Hvor lenge viruset kan overleve i miljøet og potensielt smitte nye personer, er ikke endelig fastslått. Ebolaviruset er et membrankledd virus som gjør det sårbart for faktorer utenfor kroppen, slik som lys, varme, uttørking og ulike kjemiske stoffer. Det fins ingen rapporter om smitte via kontaminerte overflater, verken fra pågående eller tidligere utbrudd av ebola. Forsøk under optimale laboratorieforhold har vist at viruset kan overleve i uker i væske og i flere dager på tørre overflater.

Ebolavirus representerer ikke spesielle utfordringer med tanke på desinfeksjon. Viruset er ganske stabilt i romtemperatur, men ødelegges raskt ved koking (5 min.) eller ved langvarig oppvarming til 60 °C, UV/gammabestråling eller kjemisk desinfeksjon. Anbefalt metode for varmeinaktivering i laboratoriet er 60 graders oppvarming i én time. I det pågående utbruddet i Vest-Afrika brukes vanlige desinfeksjonsmidler som klorløsninger.

Reservoar i flaggermus og ville dyr

COLOURBOX4206163.
COLOURBOX4206163.
Ebolavirus har vært isolert fra flygehunder (store flaggermus), særlig av artene Hypsignathus monstrosus, Epomops franqueti og Myonycteris torquata, som anses som mulige naturlige reservoarer.

Smitte til mennesker har vært rapportert etter kontakt med gorillaer, sjimpanser, aper, skogsantilope og pinnsvin som er funnet døde i regnskogen. Ebolavirus (Zaire ebolavirus, Tai Forest ebolavirus) har blitt isolert fra døde sjimpanser (Elfenbenskysten og Kongo), gorillaer (Gabon og Kongo) og antiloper (Kongo). Reston ebolavirus har forårsaket alvorlige utbrudd i macaque-aper.

Utbredelse

Ebolavirussykdom ble første gang beskrevet i 1976. Senere er det rapport flere utbrudd, særlig i Sentral-Afrika. Flest utbrudd er rapportert fra Kongo (1977, 1979, 1995, 2002-03, 2005, 2007, 2008 og 2012). Det er også meldt utbrudd i Uganda (2000, 2007 og 2012), Sudan (2005) og Gabon (1996, 2002).

I februar 2014 ble det meldt om et større utbrudd i Guinea som senere spredde seg til nabolandene Sierra Leone og Liberia. Dette utbruddet er så langt det største rapporterte utbruddet.

Ebola er en sjelden sykdom, også i områdene hvor det pågår utbrudd.

Endemisk område for ebola

Med «endemisk» menes her områder eller land hvor nye tilfeller av sykdommen oppstår jevnlig fordi virus finnes hos dyr i områdene. Etter 1976 er det rapportert om enkelttilfeller eller ebolautbrudd i følgende land:

  • Elfenbenskysten
  • Gabon
  • Kongo DRC
  • Kongo-Brazzaville
  • Sør-Sudan                         
  • Uganda
  • Guinea
  • Liberia
  • Sierra Leone

Guinea, Liberia og Sierra Leone har ikke rapportert om sykdom eller utbrudd før i 2014, men antistoffundersøkelser antyder at befolkningen og dyr har vært eksponert for virus tidligere. Man kan heller ikke utelukke at det sirkulerer ebolavirus i ville dyr i andre land i Afrika hvor det finnes typer av store flaggermus/flygende hunder.

Symptomer på ebolavirussykdom

Tiden fra smitte til symptomer (inkubasjonstiden) er 2–21 dager, vanligvis 8–12 dager. Tidlige symptomer på ebolavirussykdom er feber, slapphet, oppkast, diaré, dårlig appetitt, hodepine, magesmerter, muskel- og leddsmerter. I tillegg er det rapporter om konjunktivitt, sår hals, utslett. Etter cirka en uke kan det oppstå svikt i nyre- og leverfunksjon, eventuelt annen organsvikt. Noen pasienter får indre og ytre blødninger. Dødeligheten ved ebolavirussykdom er 40–90 prosent.

Smittemåte

Viruset smitter gjennom direkte eller indirekte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra en syk og smittet person. Viruset kan også overføres via dråper (ved sprut av kroppsvæsker). Det er ingen dokumentasjon på at ebolavirus smitter via dråpekjerner i luften (luftsmitte). Også døde kan være smitteførende, og begravelsesritualer har vist seg å være en årsak til smitte. Kontakt med syke eller døde dyr som har blitt smittet, er også en mulig smittekilde.

Ebolavirussykdom smitter ikke i inkubasjonstiden. Smittefaren øker utover i sykdomsforløpet og er størst i blødningsstadiet på grunn av økt mulighet for å komme i kontakt med blod og andre kroppsvæsker fra pasienten. Menn kan sannsynligvis skille ut ebolavirus i sæd i mange måneder  etter gjennomgått infeksjon. Man er smitteførende så lenge man skiller ut virus. Det anbefales fra WHO å praktisere sikker sex inntil det foreligger to negative tester, eller til det har gått 12 måneder etter at personen ble symptomfri.  Det er ukjent hvor stor grad av immunitet gjennomgått infeksjon gir.

Ved utbrudd rammes særlig familiemedlemmer til syke, helsepersonell som har behandlet syke og personer som steller døde. Turister som ikke har kontakt med ebolasyke er lite utsatt for smitte ved utbrudd.

Hvordan ebolaviruset skader kroppens organer

Forløpet ved ebolasykdom avhenger av mange faktorer, blant annet immunforsvar, smittevei, smittedose og genetiske (arvelige) faktorer hos den smittede. Etter at virus har kommet inn i kroppen via hud eller slimhinner begynner det å formere seg i blodet. Hovedmålcellene ser ut til å være immunceller, og det er de som infiseres først. Etter hvert angriper viruset også andre celler i kroppen. Leveren er det organet hvor celleskaden er mest utbredt, men også milt, lunger og nyrer blir skadet.

Ved alvorlig forløp hos pasienten utvikles det multiorgansvikt og sjokk. Økt produksjon av ulike signalstoffer mellom celler trigger deler av immunforsvaret samtidig som viruset hemmer andre deler av immunforsvaret. Skader i blodkapillærene gir lekkasje av plasma, samt blødninger, som etter hvert kan føre til at kroppen går i sjokktilstand. Nedsatt produksjon av faktorer som er nødvendig for blodlevring, samt økt forbruk av blodplater kan forverre blødningstendensen.

Smittevernråd i områder med utbrudd

Personer som oppholder seg i et område med ebolavirusutbrudd bør unngå:

  • nær kontakt med syke eller døde personer
  • deltakelse i begravelsesritualer som inkluderer fysisk kontakt med den døde, for eksempel ved vasking av liket og berøring av den døde
  • nær kontakt med levende eller døde ville dyr, inkludert aper, antiloper, gnagere og flaggermus
  • huler og andre typiske tilholdssted for flaggermus
  • å spise kjøtt fra ville dyr som er drept ved jakt (bushmeat)  
  • seksuell kontakt

God håndhygiene er som alltid viktig for å unngå smitte.

I tillegg anbefales det å følge generelle reiseråd:

Diagnostikk

Symptomene på ebola er tidlig i forløpet ikke spesifikke nok til at diagnosen kan stilles uten laboratorietester. En lang rekke sykdommer som er mye vanligere enn ebola kan ha lignende symptomer, blant annet: malaria, tyfoidfeber, shigellose, kolera, leptospirose, pest, rickettsiose, tilbakefallsfeber, hjernehinnebetennelse (meningitt), hepatitt og andre virale blødningsfebre. Ebolavirusinfeksjon diagnostiseres ved hjelp av blodprøve.

Det er ikke hensiktsmessig å teste personer som ikke har symptomer på ebola, for virus kan ikke påvises før symptomer oppstår.

Forekomst i Norge

Hemoragisk feber har vært nominativt meldingspliktig i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet siden 1991 (fra 1.7.2012 viral hemoragisk feber).

I forbindelse med ebolautbruddet i Vest-Afrika i 2014 ble en norsk helsearbeider som arbeidet i området, smittet med ebolaviruset i Sierra Leone og overført til Norge for behandling.

Behandling

Det finnes ingen utprøvd spesifikk behandling, men man gir symptomatisk behandling som intravenøs veske, elektrolytter og oksygentilførsel. Det er flere medikamenter og vaksiner under utvikling, men ingen av disse er per i dag godkjente til medisinsk bruk.

Hemoragisk feber er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Det betyr at folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.

Latin: filo (tråd), Ebola - elv i Den demokratiske republikk Kongo.