Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Om statistikken i folkehelseprofilene for kommunene 2017

Publisert Oppdatert


Kommentarer til indikatorene i folkehelseprofilene 2017 og oversikt over endringer i Kommunehelsa statistikkbank.


Folkehelseprofilene baserer seg på data fra Kommunehelsa statistikkbank.

Endringer i Kommunehelsa statistikkbank 2017

Nye indikatorer i 2017:

  • Vaksinasjonsdekning influensa. Figur på midtsidene i årets folkehelseprofil og tabell i statistikkbanken
  • Antibiotikabruk. Figur på midtsidene i årets folkehelseprofil og tabell i statistikkbanken
  • Resepter med smalspektret antibiotika mot luftveisinfeksjoner. Tabell i statistikkbanken.
  • Flere indikatorer fra Ungdata-undersøkelsen:
    • Fortrolig venn
    • Fornøyd med helsa

Annet nytt:

  • Indikatornavnene i folkehelsebarometeret er klikkbare og går til figur i Kommunehelsa statistikkbank som viser utvikling over tid.

Andre endringer i indikatorene per februar 2017

  • For noen indikatorer har statistikkbanken fått nye data fra registrene, og her kan det forekomme oppdateringer i leverte data. Det anbefales at man alltid henter ut hele tidsserien på nytt hver gang man bruker tall fra Kommunehelsa statistikkbank. Det kan forekomme endringer i definisjoner og oppdateringer bakover i tid.
  • Ny kommuneinndeling fra 1.1.2017

Om statistikken i folkehelseprofilane 2017 for kommunene

Tallene viser til linjenummer (indikator-nummer) i folkehelsebarometeret på side 4. 

Befolkning (linje 1-3)

1. Befolkningsvekst i 2015

Befolkning 1.januar 2016 minus befolkning 1.januar 2015 i prosent av befolkningen.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå

2. Personer som bor alene, 45 år +

Andel personer som bor i én-personhusholdninger i aldersgruppen 45 år og over, i prosent av befolkningen per 1. januar 2016.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå  

3. Andelen over 80 år, fremskrevet

Estimert andel over 80 år i prosent av befolkningen i 2025 etter Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving i 1.1.2016. Framskrivingen er basert på middels vekst i fruktbarhet, levealder og netto innflytting.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå

 Levekår (linje 4-9)

4. Videregående skole eller høyere utdanning, 30-39 år

Andelen personer 30-39 år med fullført videregående eller høyere utdanning, i prosent av befolkningen med oppgitt utdanningsinformasjon i 2015.

Nytt i folkehelseprofilene og statistikkbanken fra 2017 er at utdanningsnivået for innvandrere med uoppgitt utdanningsnivå er estimert. I statistikkbanken gjelder det kun for årgangene 2014 og 2015.

Kommentar: Tall for personer med videregående eller høyere utdanning kan være noe lavt, fordi en del fullførte utdanninger ennå ikke er rapportert (etterslep i rapporteringen).

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.  

5. Lavinntekt (husholdninger) 0-17 år

Andel personer i aldersgruppen 0 - 17 år som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt i 2014.  EU-skalaen er benyttet for å sammenlikne ulike husholdningstyper.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

Kommentar: EU-skala er en mye brukt ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. I følge EU-skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk. Kommunenes medianinntekt er sammenliknet med nasjonal medianinntekt. I noen områder gir ikke dette et riktig bilde på levestandard.

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes også tall for andel med inntekt lavere enn 50 prosent av medianinntekt. 

6. Inntektsulikhet P90/P10

Inntektsulikhet beskrevet ved P90/P10 i 2014. P90/P10 er forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen med den som befinner seg på 10-prosentilen (engelsk: percentile). Dette er altså inntekten til den som har den 90 % høyeste inntekten i befolkningen sammenlignet med den som har den 10 % laveste inntekten. Sagt på en annen måte: Om man sorterer 100 personer stigende etter inntekt, er P90/P10 forholdet mellom inntektene til person nummer 90 (den tiende høyeste) og person nummer 10 (den tiende laveste).

P90/P10 påvirkes ikke av ekstremverdier, og fanger derfor ikke opp endringer i toppen eller bunnen av fordelingen. I statistikkbanken finnes et alternativt mål på inntektsulikhet – Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten fanger opp endringer i hele befolkningen.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

7. Barn av enslige forsørgere

Andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn som det utbetales barnetrygd for, gjennomsnitt for treårsperioden 2013-2015.

Datakilde: Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Kommentar: Som enslig forsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere. 

8. Uføretrygdede, 18-44 år

Andel unge (18-44 år) uføretrygdede i prosent av befolkningen, gjennomsnitt for treårsperioden 2013 - 2015, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.  

Miljø (linje 9-14)

10. God drikkevannsforsyning

Andelen personer tilknyttet vannverk med både tilfredsstillende resultater med tanke på E. coli/ koliforme bakterier og med under 30 minutter ikke-planlagte avbrudd i løpet av 2015. Andelen er oppgitt i prosent av befolkningen tilknyttet godkjenningspliktige vannverk (vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer). Tallene omfatter både private og kommunale vannverk.

Kilde: Vannverksregisteret

Kommentarer: Tilstrekkelig antall prøver (antall prøver analysert må være lik eller større enn krav til antall prøver) må være analysert mht. E. coli for å kunne si at resultatene er tilfredsstillende for hygienisk kvalitet.

I Kommunehelsa statistikkbank presenteres resultater fra analyser av E. coli/koliforme bakterier og leveringsstabilitet også hver for seg. Se også figur på midtsidene i årets folkehelseprofil.

Indikatoren har som formål å formidle situasjonen for befolkningen med hensyn til deres tilgang på trygt drikkevann. Informasjon om drikkevannskvalitet finnes kun for den delen av befolkningen som er tilknyttet godkjenningspliktig vannverk. I vurderingen av befolkningens drikkevannskvalitet, må det derfor tas hensyn til hvor stor andel av befolkningen som er tilknyttet slike vannverk og som man da har informasjon om, se indikator nr. 10, forsyningsgrad nedenfor.   

10. Forsyningsgrad, drikkevann

Andelen som er tilknyttet godkjenningspliktige vannverk/ distribusjonsnettet (vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer) i prosent av totalbefolkningen i 2015.

Kilde: Vannverksregisteret 

11.  Skader, behandlet i sykehus

Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) for skader etter ulykker i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2013-2015, standardisert for alder og kjønn.

Kommentarer: Indikatoren omfatter personskader etter ulykker, ekskludert forgiftning (ICD-10: S00- T35). ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer.

Datakilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet.  

13. Fornøydhet med lokalmiljø, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er litt eller svært fornøyd med lokalmiljøet, i prosent av de som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2014-2016 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn, klassetrinn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn, klassetrinn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall i Kommunehelsa statistikkbank, se http://khs.fhi.no.

 Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Mer om Ungdata-tallene.

13. Medlem i fritidsorganisasjon, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er med i fritidsorganisasjon i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2014-2016 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn, klassetrinn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn, klassetrinn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall i Kommunehelsa statistikkbank, se khs.fhi.no

Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Mer om Ungdata-tallene.

14. Fortrolig venn, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som svarer at de «ja, helt sikkert» eller «ja, det tror jeg» på om de har minst én fortrolig venn i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2014-2016 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn, klassetrinn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn, klassetrinn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall i Kommunehelsa statistikkbank, se khs.fhi.no

Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Mer om Ungdata-tallene.

Skole (linje 15-18)

15. Trives på skolen, 10. klasse

Andel elever i 10. trinn i grunnskolen som trives godt* på skolen i prosent av alle som svarte på Elevundersøkelsen, gjennomsnitt for femårsperioden av skoleårene 2010/2011 - 2015/2016 (5** års gjennomsnitt), kjønnsstandardisert.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Elevundersøkelsen)

Elevundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse. Tilfeldige forhold som kan påvirke resultatene er av større betydning dersom utvalget er lite. Resultatene fra grupper med få elever må derfor tolkes med større forsiktighet enn resultater basert på hele utvalget for undersøkelsen.

Mer informasjon: I Kommunehelsa statistikkbank finnes også tall for trivsel blant 7. klassinger og for mobbing for tilsvarende klassetrinn.

*Spørsmålsformuleringen ble endret i 2013. Frem til 2013 var spørsmålet «Trives du godt på skolen?» Fra 2013 er spørsmålet endret til «Trives du på skolen?». Svaralternativene ble ikke endret, og spørsmålene vurderes som sammenliknbare.

**I 2013 ble Elevundersøkelsen flyttet fra vårsemesteret til høstsemesteret. Skoleåret 2012/13 finnes derfor ikke i statistikken.

16. Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse

Andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå (MN1) i lesing, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver, gjennomsnitt for toårsperioden av skoleårene 2013/2014 - 2015/2016, standardisert for kjønn.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver)

Kommentar: 5.klassinger har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest.

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes også tall for fordelingen på de andre mestringsnivåene og for mestringsnivå i lesing blant 8. klassinger.

17. Laveste mestringsnivå i regning, 5.klasse

Andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå (MN1) i regning, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver, gjennomsnitt for toårsperioden av skoleårene 2013/2014 - 2015/2016, standardisert for kjønn.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver)

Kommentar: 5.klassinger har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest.

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes også tall for fordelingen på de andre mestringsnivåene og for mestringsnivå i regning blant 8. klassinger.  

18. Frafall i videregående skole

Andelen personer som startet på videregående opplæring, men som har sluttet underveis eller ikke har bestått etter 5 år. Det betyr at de ikke har fått studiekompetanse eller yrkeskompetanse (inkludert læretid) i løpet av denne tiden. Statistikken viser årlig gjennomsnittlig frafall i perioden 2013-2015, og er standardisert for kjønn.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå (SSB).  

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes tall på frafall etter foreldrenes utdanningsnivå.

Levevaner (linje 19-22) 

19. Lite fysisk aktive, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er fysisk aktive sjeldnere enn én gang i uka i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2014-2016 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn, klassetrinn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn, klassetrinn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall i Kommunehelsa statistikkbank, se http://khs.fhi.no.

Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Mer om Ungdata-tallene i folkehelseprofilene.

21. Overvekt inkludert fedme, 17 år

Andelen gutter og jenter (17 år) med overvekt inkludert fedme i prosent av alle som har svart på nettbasert sesjon 1, gjennomsnitt for 4-årsperioden 2012-2015. Overvekt regnes som KMI tilsvarende ≥ 25 kg/m2. Det er benyttet kjønns- og aldersspesifikke KMI-grenser for overvekt og fedme.

Datakilde: Vernepliktsverket

22. Alkohol, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de i løpet av de siste 12 månedene én eller flere ganger har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset», i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2014-2016 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn, klassetrinn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn, klassetrinn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall i Kommunehelsa statistikkbank, se khs.fhi.no

Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Mer om Ungdata-tallene

23. Røyking, kvinner

Andel gravide som røyker ved første svangerskapskontroll i prosent av alle gravide med røykeopplysninger, gjennomsnitt for 5-årsperioden 2011-2015, standardisert for alder.

Datakilde: Medisinsk fødselsregister (informasjon fra helsekort for gravide), Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kommentar: Noen kommuner vil mangle statistikk på røyking. Dette skyldes at statistikk basert på få personer ikke presenteres av personvernhensyn. På grunn av lav svarprosent på spørsmål om røyking i Oslo og Akershus, er data for disse fylkene ikke tilgjengeliggjort.

Mer informasjon: For data om røykevaner for hele befolkningen på lands- og fylkesnivå, se Norgeshelsa statistikkbank.

Helse og sykdom (linje 23-34)

23. og 24. Forventet levealder, menn og Forventet levealder, kvinner

Forventet levealder er basert på aldersspesifikk dødelighet i 15-årsperioden 2001-2015. Forventet levealder ved fødselen er basert på dødeligheten ved forskjellige aldre slik den har vært de siste årene. Får å få informasjon om hva som bidrar mest til kommunens forventede levealder kan det være nyttig å se på dødsårsaksstatistikken i Kommunehelsa statistikkbank.

Beregningen av forventet levealder sier hvor lenge et nyfødt barn kan forvente å leve i den hypotetiske situasjonen at det lever hele sitt liv med dødeligheten slik den var i perioden som er brukt som beregningsgrunnlag. Forventet levealder er derfor i større grad en oppsummering av dagens dødelighetsmønster enn en reell prognose på hvor lenge dagens nyfødte kan vente å leve. Spesielt tas det ikke hensyn til at dødeligheten kanskje vil fortsette å falle også inn i den framtiden som disse nyfødte rent faktisk vil leve i.  

Datakilde: Statistisk sentralbyrå

Kommentar: De siste 15 årene har dødeligheten i Norge vært synkende. Derfor vil tallet for forventet levealder i kommunen få noe lavere verdi i folkehelseprofilen enn om vi hadde basert oss på tall fra det siste året. Av samme grunn vil man også på landsnivå finne noe lavere tall i folkehelseprofilen enn det som tradisjonelt rapporteres i andre sammenhenger.

25. Utdanningsforskjeller i forventet levealder

Antall års forskjell i forventet levealder mellom den delen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning og den delen av befolkningen med videregående eller høyere utdanning. Indikatoren er basert på aldersspesifikk dødelighet i 15-årsperioden 2000-2014 for de over 30 år.  

Indikatoren er et mål på sosiale helseforskjeller i kommunen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

26. Fornøyd med helsa, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er svært eller lit fornøyd med helsa i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2014-2016 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn, klassetrinn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren. I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn, klassetrinn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall i Kommunehelsa statistikkbank, se http://khs.fhi.no.

Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Mer om Ungdata-tallene i folkehelseprofilene.

27. Psykiske symptomer og lidelser, 15-29 år (primærhelsetjenesten) 

Antall personer i aldersgruppen 15-29 år som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av psykiske symptomer og lidelser per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2013-2015, standardisert for alder og kjønn..  

Datakilde: KUHR-databasen. KUHR står for Kontroll og utbetaling av helserefusjoner. Helsedirektoratet eier KUHR-databasen. Fastlege og legevakt rapporterer til KUHR.

Kommentar: Statistikken omfatter psykiske symptomer og lidelser (P01 - P99), kodet etter ICPC-kodeverket. ICPC er forkortelsen for International Classification of Primary Care og er det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdommer og symptomer som brukes i den norske primærhelsetjenesten. Data med utgangspunkt i helserefusjonskrav har i liten grad vært brukt til å si noe om helsetilstanden i befolkningen tidligere, og vi vet foreløpig ikke nok om datakvaliteten. Det antas at tallene påvirkes av legenes diagnostiseringspraksis.

28. Psykiske symptomer og lidelser, 0-74 år (primærhelsetjenesten) 

Antall personer i aldersgruppen 0-74 år som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av psykiske symptomer og lidelser per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2013-2015, standardisert for alder og kjønn..  

Datakilde: KUHR-databasen. KUHR står for Kontroll og utbetaling av helserefusjoner. Helsedirektoratet eier KUHR-databasen. Fastlege og legevakt rapporterer til KUHR.

Kommentar: Statistikken omfatter psykiske symptomer og lidelser (P01 - P99), kodet etter ICPC-kodeverket. ICPC er forkortelsen for International Classification of Primary Care og er det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdommer og symptomer som brukes i den norske primærhelsetjenesten. Data med utgangspunkt i helserefusjonskrav har i liten grad vært brukt til å si noe om helsetilstanden i befolkningen tidligere, og vi vet foreløpig ikke nok om datakvaliteten. Det antas at tallene påvirkes av legenes diagnostiseringspraksis.

29. Muskel- og skjelettsykdommer, primærhelsetjenesten

Antall personer i aldersgruppen 0-74 år som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelettsystemet per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2013-2015, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: KUHR-databasen i HELFO, fastlege og legevakt.

Kommentar: Statistikken omfatter plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelettsystemet, kodet etter ICPC-kodeverket. ICPC er forkortelsen for International Classification of Primary Care og er det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdommer og symptomer som brukes i den norske primærhelsetjenesten. Data med utgangspunkt i helserefusjonskrav har i liten grad vært brukt til å si noe om helsetilstanden i befolkningen tidligere, og vi vet foreløpig ikke nok om datakvaliteten. Det antas at tallene påvirkes av legenes diagnostiseringspraksis. 

Langvarige smertetilstander - kapittel i Folkehelserapporten

Muskel- og skjelettsykdommer - artikkel i Folkehelserapporten 

Fakta om beinskjørhet og brudd 

30. Hjerte- og karsykdom, behandlet i sykehus 

Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) med hjerte- og karsykdom i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2013-2015, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet.

Kommentar: Statistikken omfatter ICD-10 kodene I00-I99. ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer. Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn om viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Mer informasjon:

31. Type 2-diabetes, legemiddelbrukere

Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes utlevert på resept til personer 30-74 år per 1000 per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2013-2015, standardisert for alder og kjønn. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Statistikken omfatter brukere av blodsukkersenkende midler, med unntak for insuliner (legemiddelkode ATC-kode A10B).

Om legemiddelbruk er en god indikator på sykdomsforekomst må vurderes i lys av lokal kunnskap om behandlingsmetoder og diagnostisering.

Datakilde: Reseptregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kommentar: Denne indikatoren er ment å gi informasjon om type 2-diabetes i befolkningen. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret. Derfor kan bruk av midler til behandling av type 2-diabetes kun brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Fordi type-2 diabetes er sjelden blant barn og unge voksne har vi valgt ut aldersgruppen 30-74 år. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare én gang.

Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer.

Mer informasjon:

  • Kommunehelsa statistikkbank - finn også data på brukere av insuliner og analoger (legemiddelkode ATC-kode A10A), som hovedsakelig brukes av pasienter med type1-diabetes. Med årene kan insulinproduksjonen reduseres hos personer med type 2-diabetes, og det kan bli nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. I gruppen som bruker insulin, vil det derfor både være personer med type 1- og type 2-diabetes.
  • Diabetes i Norge - kapittel i folkehelserapporten 

32. Lungekreft

Antall nye tilfeller av kreft totalt per 100 000 innbyggere per år, gjennomsnitt for tiårsperioden 2006-2015, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: Kreftregisteret

Kommentar: Indikatoren omfatter alle krefttyper (ICD-10: C33-C34). ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer.

33. Antibiotikabruk, resepter

Antall utleveringer av antibiotika på resept i aldersgruppen 0-79 år per 1000 i 2015, standardisert for alder og kjønn. Statistikken omfatter legemiddelkode ATC-kode J01. Les mer om temaet på midtsidene i årets folkehelseprofil.

Datakilde: Reseptregisteret, Folkehelseinstituttet

34. Vaksinasjonsdekning, meslinger, 9-åringer

Andel 9-åringer som er fullvaksinert mot meslinger i prosent av alle 9-åringer. Statistikken viser gjennomsnitt for 5-årsperioden 2011-2015.

Datakilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt (SYSVAK)

Kommentar: Manglende tall skyldes som regel personvernhensyn, og utløses som oftest av kombinasjonen liten kommune og høy vaksinasjonsdekning.

Mer informasjon: