Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Om statistikken i folkehelseprofilene for kommunene 2016

Publisert Oppdatert

Figur dataflyt

Kommentarer til indikatorene i folkehelseprofilene 2016 og oversikt over endringer i Kommunehelsa statistikkbank.


Folkehelseprofilene baserer seg på data fra Kommunehelsa statistikkbank.

Endringer i Kommunehelsa statistikkbank 2016

Nye indikatorer i 2016:

  • Overvekt inkl. fedme fra nettbasert sesjon
  • Valgdeltakelse som mål på samfunnsengasjement
  • Indikatorer fra Ungdata-undersøkelsen:
    • Fornøydhet med lokalmiljø
    • Medlem i fritidsorganisasjon
    • Plaget av ensomhet
    • Drukket seg beruset
    • Fysisk aktiv mindre enn én gang i uken
  • Frafall i videregående skole vises nå fordelt etter foreldrenes utdanningsnivå
  • Lesing og regning fordelt på ferdighetsnivå (tilgjengelig i Kommunehelsa statistikkbank)

Andre endringer i indikatorene per 9. februar 2016:

  • Alle indikatorer bortsett fra følgende er oppdaterte bakover i tid: Overvekt hos menn (målt ved sesjon) (ligger under utgåtte tidsserier), Sosialhjelpsmottakere, personer som bor alene og fremskrevet befolkning.
  • For noen indikatorer har statistikkbanken fått nye data fra registrene, og her kan det forekomme oppdateringer i leverte data. Det anbefales at man alltid henter ut hele tidsserien på nytt hver gang man bruker tall fra Kommunehelsa statistikkbank. Det kan forekomme ulike endringer i definisjoner og oppdateringer bakover i tid.

Om statistikken i folkehelseprofilane 2016 for kommunene

Verdiområdet for de ti beste kommunene i landet.

Tallene viser til linjenummer (indikator-nummer) i folkehelsebarometeret på side 4. 

Befolkning (linje 1-3)

1. Befolkningsvekst i 2015

Befolkning 1.januar 2016 minus befolkning 1.januar 2015 i prosent av befolkningen.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå

2. Personer som bor alene

Andel personer som bor i én-personhusholdninger i aldersgruppen 45 år og over, i prosent av befolkningen per 1. januar 2016.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå  

3. Andel over 80 år i 2025

Andelen personer over 80 år i 2025, basert på beregning og middels vekst i fruktbarhet, levealder og netto innflytting.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

Til HIT

Levekår (linje 4-9)

4. Videregående skole eller høyere utdanning, 30-39 år

Andelen personer 30-39 år med fullført videregående eller høyere utdanning, i prosent av befolkningen med oppgitt utdanningsinformasjon i 2014.

Kommentar: Tall for personer med videregående eller høyere utdanning kan være noe lavt, fordi en del fullførte utdanninger ennå ikke er rapportert (etterslep i rapporteringen).

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.  

5. Lavinntekt (husholdninger) 0-17 år

Andel personer i aldersgruppen 0 - 17 år som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt i 2013.  EU-skalaen er benyttet for å sammenlikne ulike husholdningstyper.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

Kommentar: EU-skala er en mye brukt ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. I følge EU-skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk. Kommunenes medianinntekt er sammenliknet med nasjonal medianinntekt. I noen områder gir ikke dette et riktig bilde på levestandard.

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes også tall for andel med inntekt lavere enn 50 prosent av medianinntekt. 

6. Inntektsulikhet P90/P10

Inntektsulikhet beskrevet ved P90/P10 i 2013. P90/P10 er forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen med den som befinner seg på 10-prosentilen (engelsk: percentile). Dette er altså inntekten til den som har den 90 % høyeste inntekten i befolkningen sammenlignet med den som har den 10 % laveste inntekten. Sagt på en annen måte: Om man sorterer 100 personer stigende etter inntekt, er P90/P10 forholdet mellom inntektene til person nummer 90 (den tiende høyeste) og person nummer 10 (den tiende laveste).

P90/P10 påvirkes ikke av ekstremverdier, og fanger derfor ikke opp endringer i toppen eller bunnen av fordelingen. I statistikkbanken finnes et alternativt mål på inntektsulikhet – Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten fanger opp endringer i hele befolkningen.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

7. Barn av enslige forsørgere

Andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn som det utbetales barnetrygd for, gjennomsnitt for treårsperioden 2012-2014.

Datakilde: Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Kommentar: Som enslig forsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere. 

8. Arbeidsledige, 15-29 år 

Andel registrerte unge arbeidsledige (i aldersgruppen 15 - 29 år) per januar måned i prosent av befolkningen i 2014. Denne definisjon avviker fra Statistisk sentralbyrås definisjon.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

Kommentar: Tidligere har arbeidsledige blitt vist som årsgjennomsnitt, mens det nå vises som andel arbeidsledig per januar måned.

 9. Uføretrygdede, 18-44 år

Andel unge (18-44 år) uføretrygdede i prosent av befolkningen, gjennomsnitt for treårsperioden 2012 - 2014, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.  

Miljø (linje 10-15)

10. God drikkevannsforsyning

Andelen personer tilknyttet vannverk med både tilfredsstillende resultater med tanke på E. coli/ koliforme bakterier og med under 30 minutter ikke-planlagte avbrudd i løpet av 2014. Andelen er oppgitt i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktige vannverk (vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander). Tallene omfatter både private og kommunale vannverk.

Kilde: Vannverksregisteret

Kommentarer: Minst 12 prøver må være analysert mht. E. coli for å kunne si at resultatene er tilfredsstillende for hygienisk kvalitet.

I Kommunehelsa statistikkbank presenteres resultater fra analyser av E. coli/ koliforme bakterier og leveringsstabilitet også hver for seg.

Indikatoren har som formål å formidle situasjonen for befolkningen med hensyn til deres tilgang på trygt drikkevann. Informasjon om drikkevannskvalitet finnes kun for den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. I vurderingen av befolkningens drikkevannskvalitet, må det derfor tas hensyn til hvor stor andel av befolkningen som er tilknyttet slike vannverk og som man da har informasjon om, se indikator nr. 11.2, forsyningsgrad nedenfor.   

11. Forsyningsgrad, drikkevann

Andelen som er tilknyttet rapportpliktige vannverk/ distribusjonsnettet (vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander) i prosent av totalbefolkningen i 2014.

Kilde: Vannverksregisteret 

12.  Personskader, behandlet i sykehus

Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) for personskader etter ulykker i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2012-2014, standardisert for alder og kjønn.

Kommentarer: Indikatoren omfatter personskader etter ulykker, eksklusiv forgiftning (ICD-10: S00- T35). ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer.

Datakilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet.  

13. Ensomhet, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er veldig eller ganske mye plaget av ensomhet, i prosent av de som har svart på Ungdata-undersøkelsen i kommunen. Standardisert for kjønn, klassetrinn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren. 

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2012-2014 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn, klassetrinn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn, klassetrinn n og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren er nødvendig for å kunne justere for dette.  For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall i Kommunehelsa statistikkbank, se khs.fhi.no

Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Mer om Ungdata-tallene i folkehelseprofilene. 

14. Fornøydhet med lokalmiljø, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er litt eller svært fornøyd med lokalmiljøet, i prosent av de som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren. Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2012-2014 er med.

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2012-2014 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn, klassetrinn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn, klassetrinn n og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren er nødvendig for å kunne justere for dette.  For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall i Kommunehelsa statistikkbank, se http://khs.fhi.no.

 Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Mer om Ungdata-tallene i folkehelseprofilene.

15. Medlem i fritidsorganisasjon, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er medlem i fritidsorganisasjon i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2012-2014 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn, klassetrinn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn, klassetrinn n og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren er nødvendig for å kunne justere for dette.  For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall i Kommunehelsa statistikkbank, se khs.fhi.no

Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Mer om Ungdata-tallene i folkehelseprofilene.

Skole (linje 16-19)

16. Trives på skolen, 10. klasse

Andel elever i 10. trinn i grunnskolen som trives godt* på skolen i prosent av alle som svarte på Elevundersøkelsen, gjennomsnitt for femårsperioden av skoleårene 2009/2010 - 2014/2015 (5** års gjennomsnitt), kjønnsstandardisert.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Elevundersøkelsen)

Elevundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse. Tilfeldige forhold som kan påvirke resultatene er av større betydning dersom utvalget er lite. Resultatene fra grupper med få elever må derfor tolkes med større forsiktighet enn resultater basert på hele utvalget for undersøkelsen.

Mer informasjon: I Kommunehelsa statistikkbank finnes også tall for trivsel blant 7. klassinger og for mobbing for tilsvarende klassetrinn. På midtsidene i årets folkehelseprofil, kan man lese mer om trivsel og psykisk helse hos barn og unge.

*Spørsmålsformuleringen ble endret i 2013. Frem til 2013 var spørsmålet «Trives du godt på skolen?» Fra 2013 er spørsmålet endret til «Trives du på skolen?». Svaralternativene ble ikke endret, og spørsmålene vurderes som sammenliknbare.

**I 2013 ble Elevundersøkelsen flyttet fra vårsemesteret til høstsemesteret. Skoleåret 2012/13 finnes derfor ikke i statistikken.

17. Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse

Andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå (MN1) i lesing, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver, gjennomsnitt for toårsperioden av skoleårene 2012/2013 - 2014/2015, standardisert for kjønn.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver)

Kommentar: 5.klassinger har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest.

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes også tall for fordelingen på de andre mestringsnivåene og for mestringsnivå i lesing blant 8. klassinger.

18. Laveste mestringsnivå i regning, 5.klasse

Andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå (MN1) i regning, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver, gjennomsnitt for toårsperioden av skoleårene 2012/2013 - 2014/2015, standardisert for kjønn.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver)

Kommentar: 5.klassinger har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest.

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes også tall for fordelingen på de andre mestringsnivåene og for mestringsnivå i regning blant 8. klassinger.  

19. Frafall i videregående skole

Andelen personer som startet på videregående opplæring, men som har sluttet underveis eller ikke har bestått etter 5 år. Det betyr at de ikke har fått studiekompetanse eller yrkeskompetanse (inkludert læretid) i løpet av denne tiden. Statistikken viser årlig gjennomsnittlig frafall i perioden 2012-2014, og er standardisert for kjønn.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå (SSB).  

Mer informasjonen: I statistikkbanken finnes tall på frafall etter foreldrenes utdanningsnivå.

Levevaner (linje 20-23) 

20. Fysisk inaktivitet, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er fysisk aktive sjeldnere enn én gang i uka i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2012-2014 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn, klassetrinn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn, klassetrinn n og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren er nødvendig for å kunne justere for dette.  For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall i Kommunehelsa statistikkbank, se khs.fhi.no

Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Mer om Ungdata-tallene i folkehelseprofilene.

21. Overvekt inkludert fedme, 17 år

Andelen gutter og jenter (17 år) med overvekt inkludert fedme i prosent av alle som har svart på nettbasert sesjon 1, gjennomsnitt for 4-årsperioden 2011-2014. Overvekt regnes som KMI tilsvarende ≥ 25 kg/m2. Det er benyttet kjønns- og aldersspesifikke KMI-grenser for overvekt og fedme.

Datakilde: Vernepliktsverket

22. Alkohol

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de i løpet av de siste 12 månedene én eller flere ganger har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset» , i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2012-2014 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn, klassetrinn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn, klassetrinn n og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren er nødvendig for å kunne justere for dette.  For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall i Kommunehelsa statistikkbank, se khs.fhi.no

Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Mer om Ungdata-tallene i folkehelseprofilene. 

23. Røyking, kvinner

Andel gravide som røyker ved første svangerskapskontroll i prosent av alle gravide med røykeopplysninger, gjennomsnitt for 5-årsperioden 2010-2014, standardisert for alder.

Datakilde: Medisinsk fødselsregister (informasjon fra helsekort for gravide), Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kommentar: Noen kommuner vil mangle statistikk på røyking. Dette skyldes at statistikk basert på få personer ikke presenteres av personvernhensyn. På grunn av lav svarprosent på spørsmål om røyking i Oslo og Akershus, er data for disse fylkene ikke tilgjengeliggjort.

Mer informasjon: For data om røykevaner for hele befolkningen på lands- og fylkesnivå, se Norgeshelsa statistikkbank.

Helse og sykdom (linje 24-34)

24. og 25. Forventet levealder, menn og Forventet levealder, kvinner

Forventet levealder er basert på aldersspesifikk dødelighet i 15-årsperioden 2000-2014. Forventet levealder ved fødselen er basert på dødeligheten ved forskjellige aldre slik den har vært de siste årene. Får å få informasjon om hva som bidrar mest til kommunens forventede levealder kan det være nyttig å se på dødsårsaksstatistikken i Kommunehelsa statistikkbank.

Beregningen av forventet levealder sier hvor lenge et nyfødt barn kan forvente å leve i den hypotetiske situasjonen at det lever hele sitt liv med dødeligheten slik den var i perioden som er brukt som beregningsgrunnlag. Forventet levealder er derfor i større grad en oppsummering av dagens dødelighetsmønster enn en reell prognose på hvor lenge dagens nyfødte kan vente å leve. Spesielt tas det ikke hensyn til at dødeligheten kanskje vil fortsette å falle også inn i den framtiden som disse nyfødte rent faktisk vil leve i.  

Datakilde: Statistisk sentralbyrå

Kommentar: De siste 15 årene har dødeligheten i Norge vært synkende. Derfor vil tallet for forventet levealder i kommunen få noe lavere verdi i folkehelseprofilen enn om vi hadde basert oss på tall fra det siste året. Av samme grunn vil man også på landsnivå finne noe lavere tall i folkehelseprofilen enn det som tradisjonelt rapporteres i andre sammenhenger.

26. Utdanningsforskjeller i forventet levealder

Antall års forskjell i forventet levealder mellom den delen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning og den delen av befolkningen med videregående eller høyere utdanning. Indikatoren er basert på aldersspesifikk dødelighet i 15-årsperioden 1999-2013 for de over 30 år.  

Indikatoren er et mål på sosiale helseforskjeller i kommunen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

27. Psykiske symptomer og lidelser, 15-29 år (primærhelsetjenesten) 

Antall personer i aldersgruppen 15-29 år som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av psykiske symptomer og lidelser per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2012-2014, standardisert for alder og kjønn..  

Datakilde: KUHR-databasen. KUHR står for Kontroll og utbetaling av helserefusjoner. Helsedirektoratet eier KUHR-databasen. Fastlege og legevakt rapporterer til KUHR.

Kommentar: Statistikken omfatter psykiske symptomer og lidelser (P01 - P99), kodet etter ICPC-kodeverket. ICPC er forkortelsen for International Classification of Primary Care og er det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdommer og symptomer som brukes i den norske primærhelsetjenesten. Data med utgangspunkt i helserefusjonskrav har i liten grad vært brukt til å si noe om helsetilstanden i befolkningen tidligere, og vi vet foreløpig ikke nok om datakvaliteten. Det antas at tallene påvirkes av legenes diagnostiseringspraksis.

28. Psykisk lidelser, legemiddelbrukere

Brukere av legemidler til behandling av psykiske lidelser utlevert på resept til personer 0-74 år per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2012-2014, standardisert for alder og kjønn. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i perioden.

Datakilde: Reseptregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kommentar: Statistikken omfatter antipsykotika (legemiddelkode: ATC-kode N05A), sovemidler og beroligende midler (N05C, N05B) og antidepressiva (N06A). Legemiddelbruk kan ikke betraktes som synonymt med sykdomsforekomst, men kan gi en innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen.

  • Kommunehelsa statistikkbank - finn også data på antall brukere av de ulike undergruppene av legemidler mot psykiske lidelser, samt data på behandling i sykehus for psykiske lidelser.  

29. Muskel- og skjelettsykdommer, primærhelsetjenesten

Antall personer i aldersgruppen 0-74 år som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelettsystemet per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2012-2014, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: KUHR-databasen i HELFO, fastlege og legevakt.

Kommentar: Statistikken omfatter plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelettsystemet, kodet etter ICPC-kodeverket. ICPC er forkortelsen for International Classification of Primary Care og er det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdommer og symptomer som brukes i den norske primærhelsetjenesten. Data med utgangspunkt i helserefusjonskrav har i liten grad vært brukt til å si noe om helsetilstanden i befolkningen tidligere, og vi vet foreløpig ikke nok om datakvaliteten. Det antas at tallene påvirkes av legenes diagnostiseringspraksis. 

30. Hjerte- og karsykdom, behandlet i sykehus 

Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) med hjerte- og karsykdom i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2012-2014, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet.

Kommentar: Statistikken omfatter ICD-10 kodene I00-I99. ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer. Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn om viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Mer informasjon:

31. Type 2-diabetes, legemiddelbrukere

Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes utlevert på resept til personer 30-74 år per 1000 per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2012-2014, standardisert for alder og kjønn. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Statistikken omfatter brukere av blodglukosesenkende midler, med unntak for insuliner (legemiddelkode ATC-kode A10B).

Om legemiddelbruk er en god indikator på sykdomsforekomst må vurderes i lys av lokal kunnskap om behandlingsmetoder og diagnostisering.

Datakilde: Reseptregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kommentar: Denne indikatoren er ment å gi informasjon om type 2-diabetes i befolkningen. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret. Derfor kan bruk av midler til behandling av type 2-diabetes kun brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Fordi type-2 diabetes er sjelden blant barn og unge voksne har vi valgt ut aldersgruppen 30-74 år. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang.

Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer.

Mer informasjon:

  • Kommunehelsa statistikkbank - finn også data på brukere av insuliner og analoger (legemiddelkode ATC-kode A10A), som hovedsakelig brukes av pasienter med type1-diabetes. Med årene kan insulinproduksjonen reduseres hos personer med type 2-diabetes, og det kan bli nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. I gruppen som bruker insulin, vil det derfor både være personer med type 1- og type 2-diabetes.
  • Diabetes i Norge - kapittel i folkehelserapporten 2014

32. Lungekreft

Antall nye tilfeller av kreft totalt per 100 000 innbyggere per år, gjennomsnitt for tiårsperioden 2004-2013, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: Kreftregisteret

Kommentar: Indikatoren omfatter alle krefttyper (ICD-10: C33-C34). ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer.

Mer informasjon:

  • Fakta om kreft, forekomst og dødelighet 

33. Bruk av antibiotika

Andelen av befolkningen som har fått utlevert antibiotika på resept i aldersgruppen 0-74 år per 1000 per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2012-2014, standardisert for alder og kjønn. Statistikken omfatter de som har hentet ut minst én resept på antibiotika til systemisk bruk i kalenderåret (legemiddelkode ATC-kode J01).

Datakilde: Reseptregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt.

34. Vaksinasjonsdekning, meslinger, 9-åringer

Andel 9-åringer som er fullvaksinert mot meslinger i prosent av alle 9-åringer. Statistikken viser gjennomsnitt for 5-årsperioden 2010-2014.

Fra og med 2012-årgangen er det endringer i statistikken slik at vaksinasjonsdekning beregnes for 9-åringer i stedet for 6-åringer. Det er ingen vaksinasjon mellom 6 og 9 års alder, og vaksinasjonsstatus for 6-åringer før 2012 kan derfor sammenlignes med vaksinasjonsstatus hos 9-åringer fra 2012.  

Datakilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt (SYSVAK)

Kommentar: Manglende tall skyldes som regel personvernhensyn, og utløses som oftest av kombinasjonen liten kommune og høy vaksinasjonsdekning.

Mer informasjon: