Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Om statistikken i folkehelseprofilene for bydeler 2016

Publisert Oppdatert


Tallene viser til linjenummer (indikator-nummer) i folkehelsebarometeret på side 4.


Statistikken i folkehelseprofilene baserer seg på Kommunehelsa statistikkbank.

Befolkning (linje 1-4)

1. Befolkningsvekst i 2014

Befolkning 1.januar 2015 minus befolkning 1.januar 2014 i prosent av befolkningen.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå 

2. Befolkning i yrkesaktiv alder  

Andel i alderen 16-66 år i prosent av befolkningen 1. januar 2015.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå   

3. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent av befolkningen 1. januar 2015.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå  

4. Personer som bor alene

Andel personer som bor i én-personhusholdninger i aldersgruppen 45 år og over, i prosent av befolkningen per 1. januar 2014.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå  

Levekår (linje 5-10)

5. Videregående skole eller høyere utdanning, 30-39 år

Andelen personer 30-39 år med fullført videregående eller høyere utdanning, i prosent av befolkningen med oppgitt utdanningsinformasjon i 2014.

Kommentar: Tall for personer med videregående eller høyere utdanning kan være noe lavt, fordi en del fullførte utdanninger ennå ikke er rapportert (etterslep i rapporteringen).

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.   

6. Lavinntekt (husholdninger) 0-17 år

Andel personer i aldersgruppen 0 - 17 år som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt i 2013. EU-skalaen er benyttet for å sammenlikne ulike husholdningstyper.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

Kommentar: EU-skala er en mye brukt ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. I følge EU-skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk. Bydelens medianinntekt er sammenliknet med nasjonal medianinntekt. I noen områder gir ikke dette et riktig bilde på levestandard.

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes også tall for andel med inntekt lavere enn 50 prosent av medianinntekt.  

7. Inntektsulikhet P90/P10

Inntektsulikhet beskrevet ved P90/P10 i 2013. P90/P10 er forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen med den som befinner seg på 10-prosentilen (engelsk: percentile). Dette er altså inntekten til den som har den 90 % høyeste inntekten i befolkningen sammenlignet med den som har den 10 % laveste inntekten. Sagt på en annen måte: Om man sorterer 100 personer stigende etter inntekt, er P90/P10 forholdet mellom inntektene til person nummer 90 (den tiende høyeste) og person nummer 10 (den tiende laveste).

P90/P10 påvirkes ikke av ekstremverdier, og fanger derfor ikke opp endringer i toppen eller bunnen av fordelingen. I statistikkbanken finnes et alternativt mål på inntektsulikhet – Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten fanger opp endringer i hele befolkningen.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

8. Barn av enslige forsørgere

Andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn som det utbetales barnetrygd for, gjennomsnitt for treårsperioden 2012-2014.

Datakilde: Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Kommentar: Som enslig forsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere.  

9. Arbeidsledige, 15-29 år 

Andel registrerte unge arbeidsledige (i aldersgruppen 15 - 29 år) per januar måned i prosent av befolkningen i 2014. Denne definisjon avviker fra Statistisk sentralbyrås definisjon.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

Kommentar: Tidligere har arbeidsledige blitt vist som årsgjennomsnitt, mens det nå vises som andel arbeidsledig per januar måned.

  • Fakta om arbeid, trygd og helse

10. Uføretrygdede, 18-44 år

Andel unge (18-44 år) uføretrygdede i prosent av befolkningen, gjennomsnitt for treårsperioden 2012-2014, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.  

Miljø (linje 11-13)

11. Ensomhet, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er veldig eller ganske mye plaget av ensomhet, i prosent av de som har svart på Ungdata-undersøkelsen i bydelen. Standardisert for kjønn, klassetrinn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  

Kun bydeler i kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2012-2014 er med. Bydelene i Bergen og Trondheim mangler data i folkehelseprofilen fordi det ikke finnes bydelstall eller fordi den geografiske bydelsinndelingen i Ungdata-undersøkelsene i disse to byene ikke harmonerer med bydelsdefinisjonene brukt i folkehelseprofilene. For Oslo og bydeler i Oslo vises ikke tall fordi spørsmålet om ensomhet ble stilt ulikt i Oslo sammenliknet med andre kommuner, og det anses derfor ikke som sammenliknbart med landet som helhet.

Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus 

12. Fornøydhet med lokalmiljø, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er litt eller svært fornøyd med lokalmiljøet, i prosent av de som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.

Kun bydeler i kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2012-2014 er med. Bydelene i Bergen og Trondheim mangler data i folkehelseprofilen fordi det ikke finnes bydelstall eller fordi den geografiske bydelsinndelingen i Ungdata-undersøkelsene i disse to byene ikke harmonerer med bydelsdefinisjonene brukt i folkehelseprofilene.

Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus 

13. Medlem i fritidsorganisasjon, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er medlem i fritidsorganisasjon i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.

Kun bydeler i kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2012-2014 er med. Bydelene i Bergen og Trondheim mangler data i folkehelseprofilen fordi det ikke finnes bydelstall eller fordi den geografiske bydelsinndelingen i Ungdata-undersøkelsene i disse to byene ikke harmonerer med bydelsdefinisjonene brukt i folkehelseprofilene.

Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus 

Skole (linje 14-17)

14. Trives på skolen, 10. klasse

Andel elever i 10. trinn i grunnskolen som trives godt* på skolen i prosent av alle som svarte på Elevundersøkelsen, gjennomsnitt for femårsperioden av skoleårene 2009/2010 - 2014/2015 (5** års gjennomsnitt), kjønnsstandardisert.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Elevundersøkelsen)

Elevundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse. Tilfeldige forhold som kan påvirke resultatene er av større betydning dersom utvalget er lite. Resultatene fra grupper med få elever må derfor tolkes med større forsiktighet enn resultater basert på hele utvalget for undersøkelsen.

Mer informasjon: I Kommunehelsa statistikkbank finnes også tall for trivsel blant 7. klassinger og for mobbing for tilsvarende klassetrinn. *Spørsmålsformuleringen ble endret i 2013. Frem til 2013 var spørsmålet «Trives du godt på skolen?» Fra 2013 er spørsmålet endret til «Trives du på skolen?». Svaralternativene ble ikke endret, og spørsmålene vurderes som sammenliknbare.

**I 2013 ble Elevundersøkelsen flyttet fra vårsemesteret til høstsemesteret. Skoleåret 2012/13 finnes derfor ikke i statistikken.

15. Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse

Andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå (MN1) i lesing, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver, gjennomsnitt for toårsperioden av skoleårene 2013/2014 - 2015/2016, standardisert for kjønn.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver)

Kommentar: 5.klassinger har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest.

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes også tall for fordelingen på de andre mestringsnivåene og for mestringsnivå i lesing blant 8. klassinger.  

16. Laveste mestringsnivå i regning, 5.klasse

Andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå (MN1) i regning, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver, gjennomsnitt for toårsperioden av skoleårene 2013/2014 - 2015/2016, standardisert for kjønn.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver)

Kommentar: 5.klassinger har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest.

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes også tall for fordelingen på de andre mestringsnivåene og for mestringsnivå i regning blant 8. klassinger.   

17. Frafall i videregående skole

Andelen personer som startet på videregående opplæring, men som har sluttet underveis eller ikke har bestått etter 5 år. Det betyr at de ikke har fått studiekompetanse eller yrkeskompetanse (inkludert læretid) i løpet av denne tiden. Statistikken viser årlig gjennomsnittlig frafall i perioden 2012-2014, og er standardisert for kjønn.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå (SSB).  

Mer informasjonen: På midtsidene i årets folkehelseprofil og i statistikkbanken finnes tall på frafall etter foreldrenes utdanningsnivå.

Levevaner (linje 18-21) 

18. Fysisk inaktivitet, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er fysisk aktive sjeldnere enn én gang i uka i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.

Kun bydeler i kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2012-2014 er med. Bydelene i Bergen og Trondheim mangler data i folkehelseprofilen fordi det ikke finnes bydelstall eller fordi  den geografiske bydelsinndelingen i Ungdata-undersøkelsene i disse to byene ikke harmonerer med bydelsdefinisjonene brukt i folkehelseprofilene.

Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus 

19. Alkohol

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de i løpet av de siste 12 månedene én eller flere ganger har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset» , i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.

Kun bydeler i kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2012-2014 er med. Bydelene i Bergen og Trondheim mangler data i folkehelseprofilen fordi det ikke finnes bydelstall eller fordi den geografiske bydelsinndelingen i Ungdata-undersøkelsene i disse to byene ikke harmonerer med bydelsdefinisjonene brukt i folkehelseprofilene.

Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus 

20. Overvekt kvinner, MFR

Andel kvinner med overvekt og fedme i prosent av alle fødende kvinner med høyde- og vektopplysninger fra første svangerskapskontroll i Medisinsk fødselsregister, gjennomsnitt for 3-årsperioden 2012-2014. Overvekt regnes som KMI ≥ 25 kg/m2.

Kommentar: Noen bydeler vil mangle statistikk på overvekt blant kvinner. Dette kan ha flere årsaker. Det kan enten skyldes at statistikken er basert på for få personer og at det derfor ikke presenteres av personvernhensyn. Det kan også skyldes at fødeinstitusjonene som kvinnene i kommunen fødte på har for lav innrapportering av høyde- og vektopplysninger til Medisinsk fødselsregister. Tall fra fødeinstitusjoner med for lav rapportering (under 60 % siste to år og under 50 % for hvert enkelt statistikkår), er ikke inkludert i statistikken. Sen overgang til elektronisk Melding om fødsel kan være årsaken til lav dekning.

Lav dekningsgrad i bydelen kan også være årsaken til at tall mangler. Bydeler hvor under 50 % av fødselsmeldingene inneholder opplysninger om høyde og vekt ekskluderes fra statistikken. Datakilde: Medisinsk fødselsregister

21. Røyking, kvinner

Andel gravide som røyker ved første svangerskapskontroll i prosent av alle gravide med røykeopplysninger, gjennomsnitt for 5-årsperioden 2010-2014, standardisert for alder.

Datakilde: Medisinsk fødselsregister (informasjon fra helsekort for gravide), Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kommentar: Noen bydeler vil mangle statistikk på røyking. Dette skyldes at statistikk basert på få personer ikke presenteres av personvernhensyn. På grunn av lav svarprosent på spørsmål om røyking i Oslo og Akershus, er data for disse fylkene ikke tilgjengeliggjort.

Mer informasjon: For data om røykevaner for hele befolkningen på lands- og fylkesnivå, se Norgeshelsa statistikkbank.

Helse og sykdom (linje 22-34)

22. og 23. Forventet levealder, menn og Forventet levealder, kvinner

Forventet levealder er basert på aldersspesifikk dødelighet i 15-årsperioden 2000-2014. Forventet levealder ved fødselen er basert på dødeligheten ved forskjellige aldre slik den har vært de siste årene. Får å få informasjon om hva som bidrar mest til bydelens forventede levealder kan det være nyttig å se på dødsårsaksstatistikken i Kommunehelsa statistikkbank.

Beregningen av forventet levealder sier hvor lenge et nyfødt barn kan forvente å leve i den hypotetiske situasjonen at det lever hele sitt liv med dødeligheten slik den var i perioden som er brukt som beregningsgrunnlag. Forventet levealder er derfor i større grad en oppsummering av dagens dødelighetsmønster enn en reell prognose på hvor lenge dagens nyfødte kan vente å leve. Spesielt tas det ikke hensyn til at dødeligheten kanskje vil fortsette å falle også inn i den framtiden som disse nyfødte rent faktisk vil leve i.  

Datakilde: Statistisk sentralbyrå

Kommentar: De siste 15 årene har dødeligheten i Norge vært synkende. Derfor vil tallet for forventet levealder i bydelen få noe lavere verdi i folkehelseprofilen enn om vi hadde basert oss på tall fra det siste året. Av samme grunn vil man også på landsnivå finne noe lavere tall i folkehelseprofilen enn det som tradisjonelt rapporteres i andre sammenhenger.

24. Utdanningsforskjeller i forventet levealder

Antall års forskjell i forventet levealder mellom den delen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning og den delen av befolkningen med videregående eller høyere utdanning. Indikatoren er basert på aldersspesifikk dødelighet i 15-årsperioden 1999-2013 for de over 30 år.  

Indikatoren er et mål på sosiale helseforskjeller i bydelen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

25. Psykiske symptomer og lidelser, 15-29 år (primærhelsetjenesten) 

Antall personer i aldersgruppen 15-29 år som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av psykiske symptomer og lidelser per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2012-2014.  

Datakilde: KUHR-databasen. KUHR står for Kontroll og utbetaling av helserefusjoner. Helsedirektoratet eier KUHR-databasen. Fastlege og legevakt rapporterer til KUHR.

Kommentar: Statistikken omfatter psykiske symptomer og lidelser (P01 - P99), kodet etter ICPC-kodeverket. ICPC er forkortelsen for International Classification of Primary Care og er det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdommer og symptomer som brukes i den norske primærhelsetjenesten. Data med utgangspunkt i helserefusjonskrav har i liten grad vært brukt til å si noe om helsetilstanden i befolkningen tidligere, og vi vet foreløpig ikke nok om datakvaliteten. Det antas at tallene påvirkes av legenes diagnostiseringspraksis.

26. Muskel- og skjelettsykdommer, primærhelsetjenesten

Antall personer i aldersgruppen 0-74 år som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelettsystemet per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2012-2014, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: KUHR-databasen i HELFO, fastlege og legevakt.

Kommentar: Statistikken omfatter plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelettsystemet (L01-L29, L70-71 og L82-99), kodet etter ICPC-kodeverket. ICPC er forkortelsen for International Classification of Primary Care og er det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdommer og symptomer som brukes i den norske primærhelsetjenesten. Data med utgangspunkt i helserefusjonskrav har i liten grad vært brukt til å si noe om helsetilstanden i befolkningen tidligere, og vi vet foreløpig ikke nok om datakvaliteten. Det antas at tallene påvirkes av legenes diagnostiseringspraksis og tilgjengelighet av ulike behandlingstilbud. 

27. Hjerte- og karsykdom, primærhelsetjenesten

Antall personer i aldersgruppen 0-74 år som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av sykdommer knyttet til hjerte- og karsystemet per 1000 innbygger per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2012-2014, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: KUHR-databasen i HELFO, fastlege og legevakt.

Kommentar: Statistikken omfatter sykdommer knyttet til hjerte- og karsystemet (K70-99), kodet etter ICPC-kodeverket. ICPC er forkortelsen for International Classification of Primary Care og er det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdommer og symptomer som brukes i den norske primærhelsetjenesten. Data med utgangspunkt i helserefusjonskrav har i liten grad vært brukt til å si noe om helsetilstanden i befolkningen tidligere, og vi vet foreløpig ikke nok om datakvaliteten. Det antas at tallene påvirkes av legenes diagnostiseringspraksis.  

28. Lungekreft

Antall nye tilfeller av kreft totalt per 100 000 innbyggere per år, gjennomsnitt for tiårsperioden 2004-2013, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: Kreftregisteret

Kommentar: Indikatoren omfatter alle krefttyper (ICD-10: C33-C34). ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer.

Mer informasjon:

  • Fakta om kreft, forekomst og dødelighet 

29. Tykk- og endetarmskreft, nye tilfeller

Antall nye tilfeller av tykk- og endetarmskreft per 100 000 innbyggere per år, gjennomsnitt for tiårsperioden 2004-2013, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: Kreftregisteret

Kommentar: Indikatoren omfatter tykk- og endetarmskreft (ICD-10: C18-20). ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer.  

Tidligere har tykk- og endetarmskreft også omfattet ICD-10-koden C21.

30. Vaksinasjonsdekning, meslinger, 9-åringer

Andel 9-åringer som er fullvaksinert mot meslinger i prosent av alle 9-åringer. Statistikken viser gjennomsnitt for 5-årsperioden 2010-2014.

Datakilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt (SYSVAK)

Kommentar: Manglende tall skyldes som regel personvernhensyn, og utløses som oftest av kombinasjonen liten bydel og høy vaksinasjonsdekning.

Mer informasjon: