Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel i nettpublikasjon

Beregninger av alkoholforbruket i Norge

Vi har i Folkehelserapporten 2014 beregnet alkoholforbruket i Norge ut fra omsetningen innenlands, pluss beregninger for grensehandel, annet innkjøp av alkohol i utlandet og smugling.

Denne artikkelen er arkivert. Redaksjonen viser til følgende artikkel med oppdaterte tall: Alkoholomsetningen i Norge

Forbruket i 2012

Det registrerte forbruket i 2012 var 6,21 liter ren alkohol per voksen innbygger (dvs 15 år og eldre). I tillegg til dette kommer det uregistrerte forbruket (fra turistimport, hjemmeproduksjon m.v), som er beregnet til ca 1,6 liter ren alkohol per innbygger. Totalt er forbruket anslått til 7,8 liter i 2012, som kan avrundes til cirka 8 liter. 

Etter at arbeidet med kapitlet i Folkehelserapporten 2014 var ferdigstilt, har tall for det registrerte forbruket i 2014 blitt publisert, se utviklingen på figur 1 nedenfor.

Økningen

Når det gjelder å beregne hvor stor økningen i alkoholforbruket er, vil det variere med hvilke år som sammenliknes. Vi har i kapitlet om alkohol i Folkehelserapporten sett 20 år tilbake. 1993 var et bunnår (i nyere tid) når det gjelder det registrerte forbruket, med 4,55 liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre.

Toppåret var 2008 med 6,75 liter.

Det siste året Folkehelserapporten 2014 har inkludert omsetningstall for, er 2012 med 6,21 liter.

  • Økningen i registrert forbruk, fra 4,55 liter i 1993 til 6,75 liter i 2008, var dermed på 48 %.
  • Deretter gikk det registrerte forbruket noe ned, og økningen i registrert forbruk fra 1993 til 6,21 liter i 2012 er på 36 %.

Dette er bakgrunnen for at vi i kapitlet i Folkehelserapporten 2014 konkluderer med en økning på 40 prosent i forbruket de siste 20 årene. Det mest korrekte hadde vært å skrive cirka 40 prosent, siden vi ikke har klare tall for uregistrert forbruk. 

Når det gjelder det uregistrerte forbruket, har SIRUS bare tall for taxfree-salget fra de siste par årene. Dette står for cirka 0,5 liter per person per år. I tillegg kommer smugling, forbruk under opphold i utlandet, hjemmeproduksjon og ikke minst grensehandel. Estimater basert på omsetningen hos Systembolaget i Sverige, tyder på at det etter 1995 har vært en betydelig økning i forbruket av alkohol som er kjøpt  i Sverige. 

  • Se siste rapport fra Sirus: Rusmidler i Norge 2015 (pdf) (s 19–24 omtaler uregistrert forbruk, blant annet grensehandel og taxfree)  
  • SSB har tall tilbake til 1851 for registrert forbruk. Se diagrammer nedenfor. 

 

Alkoholomsetningen i Norge, registrert forbruk 1993-2013. Diagram fra SSBs statistikkbank.. SSB
Alkoholomsetningen i Norge, registrert forbruk 1993-2013. Diagram fra SSBs statistikkbank.. SSB

Figur 1. Alkoholomsetningen fra 1993 til og med 2013 (grensehandel og annet uregistrert forbruk er ikke med). Kilde: SSBs statistikkbank.

ssb
ssb

Figur 2. Alkoholomsetningen i Norge 1851–2013. Registrert forbruk. Kilde: SSBs statistikkbank.

Vær oppmerksom på hva som er beregningsgrunnlaget i tabellene. Vi beregner alkoholforbruket per innbygger 15 år og eldre. Ved internasjonale sammenlikninger benyttes av og til forbrukstall per innbygger, det vil si fra 0 år. Beregningene bak diagrammet som er publisert i kapitlet om alkohol og andre rusmidler i Folkehelserapporten 2014, gjelder for befolkningen 15 år og eldre og er hentet fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Spørreundersøkelser gir sjelden et presist mål på hvor mye man drikker, og svarene vil ofte være en underrapportering. Det vil si at deltakerne drikker mer enn de rapporterer om på spørreskjemaet. Spørreundersøkelser er likevel interessante for å sammenlikne grupper i befolkningen og for å følge drikkevanenes utvikling over tid.

Alkoholforbruket påvirkes av flere faktorer, pris og tilgjengelighet er viktig. 

Skrevet av Asbjørg Christophersen og Hanna Hånes

Relaterte saker

Eksterne lenker