Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel i nettpublikasjon

Dødelighet av skader

Dødelighet etter skader har blitt betydelig redusert de siste tiårene, særlig blant menn. Fallulykker, transportulykker og forgiftningsulykker er viktige årsaker til død.

Hopp til innhold

Voldsomme dødsfall

Voldsomme dødsfall utgjør omtrent 6 % av alle dødsfall i Norge og omfatter alle dødsfall forårsaket av ytre årsaker, herunder alle ulykkesdødsfall, drap og selvmord.

Tabell 1 viser at det i perioden 2008-2012 var 2517 voldsomme dødsfall i gjennomsnitt per år i Norge, og dette tilsvarer en rate på 52 voldsomme dødsfall per 100 000 personer. Ulykkesdødsfall og selvmord utgjør hovedtyngden av de voldsomme dødsfallene med henholdsvis 76 % og 22 %.

Tabell 1: Voldsomme dødsfall (ulykkesdødsfall, selvmord og drap), årlig gjennomsnitt 2008-2012,. (Kilde: DÅR).

STATUS 2008-2012

 

Gjennomsnitt

Rate per 100 000

Kategori

Totalt

Menn

Kvinner

Totalt

Menn

Kvinner

             

Voldsomme dødsfall

2 517

1 488

1 029

52

61

42

Ulykkesdødsfall

1 917

1 067

851

39

44

35

Selvmord

548

390

158

11

16

7

Drap*

47

27

20

1

1

1

*Merknad til drapsstatistikk: I 2011 ble det begått 114 drap i Norge, 77 drap var knyttet til terrorhandlingen på Utøya og i regjeringskvartalet. Gjennomsnittstallet for 2008-2012 på 47 er derfor høyt i forhold til «normalår». I 2009 og 2010 lå antall drepte på henholdsvis 31 og 33.

Figur 2 viser utviklingen i voldsomme dødsfall og ulykkesdødsfall i perioden 1951 til 2012 for menn og kvinner. Det var en topp for ulykkesdødsfall på starten av 1970-tallet, da var raten på 80 per 100 000 personer blant menn. Ulykkesdødeligheten har imidlertid vist en klar nedadgående utvikling siden begynnelsen av 1960-tallet for kvinner, og for menn siden begynnelsen av 1970-tallet. Gjennom 1970- og 1980-årene var det en økning i selvmord, noe som bidrar til at nedgangen i voldsomme dødsfall starter senere enn for ulykkesdødsfall.  Fra 1987 til 1993 var det en relativt markant reduksjon i ulykkesdødsfallene, og etter den tid har nedgangen flatet litt ut. Menn har høyere ulykkesdødelighet enn kvinner gjennom hele perioden, men kjønnsforskjellen er redusert.  

 

Figur 2.
Figur 2.

Figur 2: Voldsomme dødsfall og ulykkesdødsfall, 1951-2012, alle aldre fordelt på kjønn. Aldersjusterte rater, 5-årig glidende gjennomsnitt (heltrukken linje) og årlige rater (stiplet linje). (Kilde: DÅR)

Ulykkesdødelighet

Ulykkesdødsfall utgjør 4,6 prosent av totaldødeligheten i befolkningen, men denne andelen varierer mellom kjønn og aldersgrupper.

  • 22 prosent av menn under 25 år som døde i 2010-2012 døde av ulykker. For kvinner i samme alder var det 14 % av dødsfallene som skyldtes ulykker. For begge kjønn, men spesielt for menn, utgjør ulykker nå en mindre andel av dødsfallene i denne aldersgruppen sammenlignet med tidligere år.
  • Tilsvarende tall for aldersgruppen 25-64 år er 12 % for menn og 16 % for kvinner, og i denne aldersgruppen har ulykker utgjort en svakt økende andel av alle dødsårsaker i perioden fra 1970-tallet og fram til i dag.
  • I aldersgruppen 65 år+ og forårsaker ulykker rundt 3-4 % av dødsfallene for begge kjønn, og andelen har vært relativt stabil over tid. Ulykker er en klart mindre sentral dødsårsak i denne aldersgruppen sammenlignet med de yngre aldersgruppene, men det er i denne aldersgruppen de fleste dødsfall skjer.

Figur 3 viser ulykkesdødsfall per 100 000 personer per år etter alder og kjønn for perioden 2008-2012. Kjønnsforskjellen i dødelighet synes å være størst blant de voksne og mindre blant barn og eldre.

 

Figur 3.
Figur 3.

Figur 3: Ulykkesdødsfall etter alder og kjønn, årlig gjennomsnitt for perioden 2008-2012. (Kilde: DÅR)

Ulykkestypene som medfører flest dødsfall er transport, fall og forgiftning (Tabell 2).

Mens transportulykker er en stor dødsårsak blant barn, unge og voksne (figur 4 og 5), er fallulykker dominerende for eldre. 

Historisk har transport- og fallulykker vært de to klart største ulykkestypene som medfører dødsfall når man ser på befolkningen under ett, men det har gjennom årene vært en omfattende reduksjon i disse to ulykkeskategoriene. Samtidig har det vært gjennomført endringer i kodepraksis som gir seg utslag i statistikken, spesielt for forgiftnings- og fallulykker (se ramme). Det som nå defineres som forgiftningsulykker, tar flere liv enn det transportulykker gjør. Både transport- og forgiftningsdødsfall rammer betraktelig flere menn enn kvinner. Dødsfall etter fallulykker, som er den største ulykkesdødsårsaken, er likt fordelt på kjønnene.

Tabell 2: Antall og rate per 100 000 personer av hovedtyper av ulykkesdødsfall (transport, fall, forgiftningsulykker og andre), årlig gjennomsnitt for perioden 2008-2012, totalt i befolkningen og fordelt på kjønn. Kilde: DÅR.

                        STATUS 2008-2012

 

Gjennomsnitt

 Per 100 000

KATEGORI

Totalt

Menn

Kvinner

Totalt

Menn

Kvinner

Transportulykker

250

193

56

5

8

2

Fallulykker

431

213

217

9

9

9

Forgiftningsulykker

335

248

87

7

10

4

Andre ulykker

902

412

490

18

17

20

 

Endring i kodeverk og - praksis påvirker dødsårsaksstatistikken

Fallulykker: Innføring av ACME-koding (Automated Classification of Medical Entities) i 2005 førte til at dødsfall etter lårhalsbrudd, som tidligere ble kodet som uspesifisert fall for underliggende dødsårsak (ICD10: W19), nå blir kodet som uspesifisert ulykkeshendelse (ICD10: X590).

Dette har ført til en sterk nedgang i antall registrerte dødsfall etter fallulykker, spesielt for personer over 75 år.

Forgiftningsulykker: Ulike typer overdosedødsfall ble før 2003 kodet som akutt forgiftning for underliggende dødsårsak, under kategorien "Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer", og ble derfor i statistikken ikke klassifisert som ulykkesdødsfall. Dette ble etter anbefaling av WHO endret fra og med 2003, da kodingen av slike dødsfall som forgiftningsulykker ble innført.

I dødsårsaksstatistikken ses denne praksisendringen som et hopp oppover for forgiftningsulykker i 2003.

Brann var årsak til i gjennomsnitt 50 ulykkesdødsfall hvert år i perioden 2008-2012, og det er personer over 80 år som er mest utsatt. Tilsvarende tall for drukning var 70 dødsfall. Drukning, og da spesielt drukning innen sjøtransport, har vært en stor dødsårsak for menn i voksen alder fram til utpå 1970-tallet. Men også for barn, og da spesielt gutter, har drukning vært en betydelig dødsårsak.

Utviklingen for drukningsulykker har imidlertid vært veldig positiv (figur 5), og i dag er det færre som dør av drukning i sjøtransport enn som drukner utenom sjøtransport. Utenom sjøtransport omfatter ulykker der det ikke er fartøy involvert (svømmetur, bading, stuping osv). Fortsatt er det menn som er mest utsatt. Også for barn har det vært en gledelig nedgang i drukningsdødsfall i perioden 1951 til 2012 (figur 6).

 

Figur 4.
Figur 4.

Figur 4: Type ulykkesdødsfall, 0-14 år, årlige gjennomsnitt i 5-årsperioder, 1970-2012. (Kilde: DÅR)

 

Figur 5.
Figur 5.

Figur 5: Type ulykkesdødsfall (drukning utenom sjøtransport), 25-64 år, årlige gjennomsnitt i 5-årsperioder, 1970-2012. (Kilde: DÅR)

  

Figur 6.
Figur 6.

Figur 6: Drukningsdødsfall 0-17 år, 5-årig glidende gjennomsnitt, 1951-2012. (Kilde: DÅR)

Nedgangen i døde etter transportulykker og da spesielt veitrafikkulykker, gjelder alle aldersgrupper. Blant unge menn (18 til 24 år), som er en gruppe med spesielt mange trafikkdødsfall, har det vært en stor nedgang i antall dødsfall, fra en rate på 40 per 100 000 i  1970, til en rate på  15 per 100 000 i 2009 og 7 per 100 000 (16 døde) i 2012 (figur 7). I 2012 døde totalt 140 personer i veitrafikkulykker. Dette var et år med historisk lavt antall døde i trafikken.

  

Figur 7.
Figur 7.

Figur 7: Døde i veitrafikkulykker 18-24 år, 5-årig glidende gjennomsnitt, 1951-2012. (Kilde: DÅR)

Fall og fallskader er en kjent helseutfordring for eldre personer. Bivirkninger av legemiddelbruk, dårligere balanse og svekket muskulatur er gjerne faktorer som bidrar til dette. Videre kan det for eldre personer være vanskelig å restituere seg etter fall som resulterer i osteoporotiske brudd som hoftebrudd.

Det er aldersgruppen over 80 år som har høyest risiko for å dø av fall. Menn i denne aldersgruppen hadde i perioden 2008-2012 en gjennomsnittlig årlig rate på 154 per 100 000 personer for falldødsfall. Tilsvarende tall for kvinner var 125 per 100 000 personer. Figur 8 viser den positive utviklingen for fallulykker for kvinner over 80 år i perioden 1951 til 2005. Fallulykker ble berørt av en endring i kodepraksis i 2005, hvor en stor del av fallskadene nå havner under kategorien «andre ulykker». Dette innebærer et brudd i tidsserien for døde etter fall.

 

Figur 8.
Figur 8.

Figur 8: Døde i fallulykker, 5-årig glidende gjennomsnitt, 1951-2012. (Kilde: DÅR)