Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Arkiverte nettpublikasjoner

Viser  0  treff

Sorter etter:
|
  1. Når og hvilke vaksiner får barnet tilbud om?

    Oversikt over når barnet får tilbud om de ulike vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet.

    Publisert

  2. Vaksine mot tuberkulose (BCG)

  3. Vaksine mot HPV (humant papillomavirus)

  4. Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt

  5. Vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine)

  6. Vaksine mot pneumokokksykdom

  7. Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B

    Når barnet er 3, 5 og 12 måneder får det tilbud om vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B på helsestasjonen.

    Publisert Oppdatert

  8. Vaksine mot rotavirussykdom

    Rotavirus er årsak til om lag halvparten av tilfellene med diaré og oppkast blant sped-og småbarn. Viruset smitter svært lett.

    Publisert

  9. Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK

    SYSVAK er det nasjonale vaksinasjonsregisteret i Norge. SYSVAK er lovregulert gjennom Helseregisterloven og SYSVAK-registerforskriften.

    Publisert

  10. Før og etter vaksinasjonen

    Før vaksinasjonen vil helsesøster spørre om barnet er friskt og om det har hatt reaksjoner etter tidligere vaksiner. De fleste barn får liten eller ingen reaskjon etter vaksinering.

    Publisert

  11. Hvorfor er det viktig å vaksinere?

    Ved vaksina­sjon aktiviseres immunapparatet uten at vi blir syke. Slik kan noen av de farlige smittsomme sykdommene forebygges på en enkel og effektiv måte.

    Publisert

  12. Vaksinasjon i barne- og ungdomsalderen - informasjon til foreldre

    Informasjon til foreldre og andre om barnevaksinasjonsprogrammet, hvorfor vi vaksinerer, vaksinene som tilbys, hensyn som må tas før og etter vaksinasjon, og mulige bivirkninger.

  13. Benzen - luftkvalitetskriterier

    Fakta om benzen

    Publisert

  14. Håndhygiene - nasjonal veileder

    Veilederens formål er å legge til rette for god praksis ved å gi oppdatert kunnskap og anbefalinger om håndhygiene i helsetjenesten.

    Publisert

  15. Brukerveiledninger for folkehelseprofiler og statistikkbanker

    Her finner du brukerveiledning for folkehelseprofilene og statistikkbankene Kommunehelsa og Norgeshelsa.

  16. 08. Metaller - Forurensninger i uteluft

    Metaller i luft er hovedsakelig bundet til svevestøv. De fleste av de aktuelle metallene er kjent å føre til helseskade i høye konsentrasjoner.

    Publisert Oppdatert

  17. 07. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) - Forurensninger i uteluft

    PAH dannes ved ufullstendig forbrenning, og består av mange ulike forbindelser. Enkelte av disse - som B[a]P - er kreftfremkallende.

    Publisert Oppdatert

  18. 06. Svoveldioksid (SO2) - Forurensninger i uteluft

    Forurensning av uteluften med SO2 er et betydelig miljø- og helseproblem mange steder i verden. SO2 virker irriterende i de øvre luftveiene og astmatikere er den mest sensitive gruppen.

    Publisert Oppdatert

  19. 05. Karbonmonoksid (CO) - Forurensninger i uteluft

    Karbonmonoksid (CO) er en fargeløs gass som inngår i luftforurensning og som kan føre til alvorlige helseeffekter.

    Publisert Oppdatert

  20. 04. Svevestøv - Forurensninger i uteluft

    Svevestøv består av små, luftbårne partikler som er svært viktige for helseeffekter av utendørs luftforurensning. Eksponering leder blant annet til forverring og utvikling av luftveis- og hjertekar.

    Publisert Oppdatert

  21. 03. Nitrogendioksid (NO2) - Forurensninger i uteluft

    Nitrogendioksid (NO2) er en viktig komponent i luftforurensning, med transport som hovedkilde. Eksponering for NO2 har vist sammenheng med forverring av sykdom og økt dødelighet.

    Publisert Oppdatert

  22. 02. Ozon - Forurensninger i uteluft

    Ozon er en reaktiv gass som finnes både nær bakken, og i de øvre lag av atmosfæren. Bakkenært ozon kan føre til helseskade, mens ozon i øvre lag av atmosfæren beskytter jorden mot skadelig UV-ståling.

    Publisert Oppdatert

  23. 01. Generelt om forurensninger i uteluft

    Luftforurensning utendørs består av en rekke forskjellige stoffer, avhengig av hvilke kilder som bidrar til forurensningen.

    Publisert Oppdatert

  24. Fakta om ebola (ebolavirussykdom)

    Ebola eller ebolavirussykdom er en alvorlig sykdom med høy dødelighet. Mellom 40 og 90 prosent av de syke har dødd i tidligere utbrudd. Ebola, på engelsk Ebola Virus Disease (EVD), ble tidligere kalt

    Publisert Oppdatert

  25. Registrering av ulykkesskader

    Flere sentrale helseregistre inneholder opplysninger om ulykkesskader. Nasjonalt pasientregister inneholder personidentifiserbare data, som muliggjør koblinger med andre registre i forskningsøyemed.

    Publisert Oppdatert

  26. Ikke-dødelige personskader

    Skader forekommer hyppigst blant ungdom, unge voksne og eldre. Menn er mer skadeutsatt fram til 50-60 års alderen, deretter skjer skader oftere hos kvinner. Hjemmet er det vanligste skadestedet.

    Publisert Oppdatert

  27. Dødelighet av skader

    Dødelighet etter skader har blitt betydelig redusert de siste tiårene, særlig blant menn. Fallulykker, transportulykker og forgiftningsulykker er viktige årsaker til død.

    Publisert Oppdatert

  28. Skadebildet i Norge – en oversikt

    Hvert år blir om lag ti prosent av befolkningen i Norge behandlet for skader, mens 2500 personer dør på grunn av skader.

    Publisert Oppdatert

  29. Generelt om skader og ulykker

    Dette kapitlet sikter mot å gi en samlet oversikt over personskader i Norge med hovedvekt på opplysninger fra helsetjenestebaserte registre og opplysninger om dødsårsaker.

    Publisert Oppdatert

  30. Arkiv - 09. Hygieniske barrierer i vannforsyningen

    En hovedutfordring for norsk vannforsyning er at mange vannverk fortsatt leverer vann som periodevis inneholder smittestoffer. Etablering av “hygieniske barrierer” er et sentralt forebyggingselement.

    Publisert Oppdatert

  31. 08. Plantevernmiddelrester og andre organiske forbindelser i vann

    Dette kapitlet omtaler organiske forbindelser som ikke naturlig hører hjemme i miljøet, og som kan representere helsefare og/eller vesentlige bruksmessige ulemper dersom de tilføres drikkevannet.

    Publisert Oppdatert

  32. E. coli – tarminfeksjon

    E.coli-tarminfeksjon er i de fleste tilfeller ufarlig, men en sjelden gang kan infeksjonen gi alvorlig sykdom.

    Publisert Oppdatert