Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Arkiverte nettpublikasjoner


  1. Når og hvilke vaksiner får barnet tilbud om?

    Oversikt over når barnet får tilbud om de ulike vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet.

  2. Vaksine mot tuberkulose (BCG)

  3. Vaksine mot HPV (humant papillomavirus)

  4. Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt

  5. Vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine)

  6. Vaksine mot pneumokokksykdom

  7. Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B

    Når barnet er 3, 5 og 12 måneder får det tilbud om vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B på helsestasjonen.

  8. Vaksine mot rotavirussykdom

    Rotavirus er årsak til om lag halvparten av tilfellene med diaré og oppkast blant sped-og småbarn. Viruset smitter svært lett.

  9. Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK

    SYSVAK er det nasjonale vaksinasjonsregisteret i Norge. SYSVAK er lovregulert gjennom Helseregisterloven og SYSVAK-registerforskriften.

  10. Før og etter vaksinasjonen

    Før vaksinasjonen vil helsesøster spørre om barnet er friskt og om det har hatt reaksjoner etter tidligere vaksiner. De fleste barn får liten eller ingen reaskjon etter vaksinering.

  11. Hvorfor er det viktig å vaksinere?

    Ved vaksina­sjon aktiviseres immunapparatet uten at vi blir syke. Slik kan noen av de farlige smittsomme sykdommene forebygges på en enkel og effektiv måte.

  12. Vaksinasjon i barne- og ungdomsalderen - informasjon til foreldre

    Informasjon til foreldre og andre om barnevaksinasjonsprogrammet, hvorfor vi vaksinerer, vaksinene som tilbys, hensyn som må tas før og etter vaksinasjon, og mulige bivirkninger.

  13. Benzen - luftkvalitetskriterier

    Fakta om benzen

  14. Håndhygiene - nasjonal veileder

    Veilederens formål er å legge til rette for god praksis ved å gi oppdatert kunnskap og anbefalinger om håndhygiene i helsetjenesten.

  15. Barnehelserapporten

    Rapporten presenterer forhold som kan ha betydning for barn og unges helse og miljø.

  16. 08. Metaller - Forurensninger i uteluft

    Metaller i luft er hovedsakelig bundet til svevestøv. De fleste av de aktuelle metallene er kjent å føre til helseskade i høye konsentrasjoner.

  17. 07. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) - Forurensninger i uteluft

    PAH dannes ved ufullstendig forbrenning, og består av mange ulike forbindelser. Enkelte av disse - som B[a]P - er kreftfremkallende.

  18. 06. Svoveldioksid (SO2) - Forurensninger i uteluft

    Forurensning av uteluften med SO2 er et betydelig miljø- og helseproblem mange steder i verden. SO2 virker irriterende i de øvre luftveiene og astmatikere er den mest sensitive gruppen.

  19. 05. Karbonmonoksid (CO) - Forurensninger i uteluft

    Karbonmonoksid (CO) er en fargeløs gass som inngår i luftforurensning og som kan føre til alvorlige helseeffekter.

  20. 04. Svevestøv - Forurensninger i uteluft

    Svevestøv består av små, luftbårne partikler som er svært viktige for helseeffekter av utendørs luftforurensning. Eksponering leder blant annet til forverring og utvikling av luftveis- og hjertekar.

  21. 03. Nitrogendioksid (NO2) - Forurensninger i uteluft

    Nitrogendioksid (NO2) er en viktig komponent i luftforurensning, med transport som hovedkilde. Eksponering for NO2 har vist sammenheng med forverring av sykdom og økt dødelighet.

  22. 02. Ozon - Forurensninger i uteluft

    Ozon er en reaktiv gass som finnes både nær bakken, og i de øvre lag av atmosfæren. Bakkenært ozon kan føre til helseskade, mens ozon i øvre lag av atmosfæren beskytter jorden mot skadelig UV-ståling.

  23. 01. Generelt om forurensninger i uteluft

    Luftforurensning utendørs består av en rekke forskjellige stoffer, avhengig av hvilke kilder som bidrar til forurensningen.

  24. Fakta om ebola (ebolavirussykdom)

    Ebola eller ebolavirussykdom er en alvorlig sykdom med høy dødelighet. Mellom 40 og 90 prosent av de syke har dødd i tidligere utbrudd. Ebola, på engelsk Ebola Virus Disease (EVD), ble tidligere kalt

  25. Sykdomsbyrde i den norske befolkningen - Folkehelserapporten 2014

    Artikkelen gjennomgår resultater fra sykdomsbyrdeberegninger for Norge fra Global Burden of Disease-prosjektet (GBD 2010) og viser hvilke folkehelseutfordringer som avdekkes.

  26. Registrering av ulykkesskader

    Flere sentrale helseregistre inneholder opplysninger om ulykkesskader. Nasjonalt pasientregister inneholder personidentifiserbare data, som muliggjør koblinger med andre registre i forskningsøyemed.

  27. Ikke-dødelige personskader

    Skader forekommer hyppigst blant ungdom, unge voksne og eldre. Menn er mer skadeutsatt fram til 50-60 års alderen, deretter skjer skader oftere hos kvinner. Hjemmet er det vanligste skadestedet.

  28. Dødelighet av skader

    Dødelighet etter skader har blitt betydelig redusert de siste tiårene, særlig blant menn. Fallulykker, transportulykker og forgiftningsulykker er viktige årsaker til død.

  29. Skadebildet i Norge – en oversikt

    Hvert år blir om lag ti prosent av befolkningen i Norge behandlet for skader, mens 2500 personer dør på grunn av skader.

  30. Generelt om skader og ulykker

    Dette kapitlet sikter mot å gi en samlet oversikt over personskader i Norge med hovedvekt på opplysninger fra helsetjenestebaserte registre og opplysninger om dødsårsaker.

  31. Arkiv - 09. Hygieniske barrierer i vannforsyningen

    En hovedutfordring for norsk vannforsyning er at mange vannverk fortsatt leverer vann som periodevis inneholder smittestoffer. Etablering av “hygieniske barrierer” er et sentralt forebyggingselement.

  32. 08. Plantevernmiddelrester og andre organiske forbindelser i vann

    Dette kapitlet omtaler organiske forbindelser som ikke naturlig hører hjemme i miljøet, og som kan representere helsefare og/eller vesentlige bruksmessige ulemper dersom de tilføres drikkevannet.

  33. 06. Humus i vann

    Med humus menes i denne sammenheng oppløst naturlig organisk materiale (NOM) som gir vannet en karakteristisk gulbrun farge.

  34. Arkiv - 08. Ledningsnett for vann

    Surt vann med lav alkalitet fører til korrosjon på mange . Dette kan føre til at drikkevannsbrukerne kan bli utsatt for helsemessig betenkelige konsentrasjoner av tungmetaller.

  35. Hvilket land har lengst forventet levealder?

    I kapitlet Levealder i Folkehelserapporten 2014 har vi hentet data fra Human Mortality Database. Her er 2009 det siste året som det er oppdaterte data for.

  36. Beregninger av alkoholforbruket i Norge

    Vi har i Folkehelserapporten 2014 beregnet alkoholforbruket i Norge ut fra omsetningen innenlands, pluss beregninger for grensehandel, annet innkjøp av alkohol i utlandet og smugling.

  37. Sammendrag - Folkehelserapporten 2014

    Sammendrag for Folkehelserapporten 2014.

  38. E. coli – tarminfeksjon

    E.coli-tarminfeksjon er i de fleste tilfeller ufarlig, men en sjelden gang kan infeksjonen gi alvorlig sykdom.