Råd for godt inneklima i boligen
Artikkel
|Publisert
|Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Her finner du en gjennomgang av ulike faktorer i innemiljøet, mulige helseeffekter av dårlig inneklima og tiltak som kan gjøres for å bedre inneklimaet.
For de aller fleste utgjør ikke inneklimaet noe helseproblem. Men dersom vi utsettes vi for ugunstige forhold i inneluften, kan enkelte oppleve reaksjoner.
Tobakksrøyk
Helseeffekter: Ved passiv røyking finner man de samme helseskader som ved aktiv røyking.Ved kortvarig påvirkning vil mange mennesker føle ubehag. Symptomene kan være irritasjon i øyne, hoste, sår eller tørr hals, tetthetsfølelse i brystet og tungpustethet. Det er funnet mer astma blant barn med foreldre som røyker. Passiv røyking øker også alvorlighetsgraden av astma. Barn fra hjem hvor foreldrene røyker, er hyppigere utsatt for akutte luftveissykdommer og mellomørebetennelser enn barn fra hjem hvor det ikke røykes. Mye tyder på at personer utsatt for passiv røyking har økt risiko for utvikling av kronisk lungesykdom.
Utsettes gravide for passiv røyking, kan dette føre til redusert fødselsvekt. Det er også påvist økt risiko for krybbedød dersom barnet er utsatt for passiv røyking etter fødselen.
Passiv røyking over lang tid øker risikoen for lungekreft. Terskelen for utløsning av hjertekrampe hos hjertesyke reduseres ved passiv røyking. Mange undersøkelser viser også at passiv røyking øker risikoen for hjerteinfarkt.
Tiltak: Der det røykes innendørs er dette som oftest den dominerende og helsemessig mest betenkelige forurensningskilden. På bakgrunn av de veldokumenterte alvorlige helseeffektene selv ved lave nivåer av tobakksrøyk, bør røyking ikke forekomme innendørs.
Fukt og mikrobiologisk forurensning
Fukt: Fuktproblemer skyldes ofte kombinasjoner av kilder som lekkasjer, mye fuktighet fra bad/dusj, vasking og tørking av tøy, matlaging og dårlig ventilasjon.
Bakterier og sopp: En normalflora finnes i alle vanlige innemiljøer. Hvis forholdene ligger til rette for det og med tilstrekkelig tilgang på fuktighet, kan oppvekst av en uheldig mikrobiologisk flora forekomme.
Husstøvmidd: Påvises i madrasser, sengetøy, stoppede barneleker, stoppede møbler og tepper. Lever blant annet av hudrester, eller sopp som vokser på disse hudrestene. Husstøvmidd krever spesielle temperatur- og fuktforhold for å trives.
Helseeffekter
Fukt: Det er vist en sammenheng mellom det å bo i hus der det er høy fuktighet, fuktskader eller mugglukt og forekomst av luftveisinfeksjoner, allergiske reaksjoner og utløsing av astma hos beboerne. Foreløpig vet vi lite om årsakene til denne sammenhengen. En mulig sammenheng kan være at fukt og fuktskader påvirker forekomsten av midd, muggsopp og bakterier.
Bakterier og sopp: En normal forekomst av mikroorganismer medfører sjelden helseproblemer. Under spesielle forhold kan imidlertid oppvekst av enkelte sopparter gi inneklimaproblemer. Noen mugg- og bakteriearter kan gi allergiske reaksjoner, men sannsynligvis er det relativt sjeldent. Både bakterie- og muggsopparter kan i spesielle situasjoner danne giftstoffer og sterkt luktende og slimhinneirriterende nedbrytningsprodukter. Vi vet ikke hvilke nivåer av slike stoffer som må til for at helseeffekter oppstår.
Husstøvmidd: Allergi overfor husstøvmidd og deres avføring er relativt vanlig. Slik allergi er en viktig risikofaktor for astma.
Tiltak
Det er viktig å undersøke om forholdene ligger til rette for fukt og mikrobiologisk forurensning. Konstruksjonsfeil kan føre til fuktproblemer i boligen. Fuktskader oppstår ofte i forbindelse med kuldebroer, kaldtvannsrør og andre punkter der fuktighet kondenseres. Det er viktig at ikke byggematerialer fuktskades og at fukt ikke bygges inn i konstruksjonen. Videre må man sørge for tilstrekkelig ventilasjon i forhold til den fuktighet som dannes fra kilder som matlaging, våtrom, vaskemaskiner og tørking av tøy.
Heldekkende teppegulv kan fungere som et reservoar for allergener, sopp og bakterier og bør særlig unngås hos allergiske personer. Ved synlig muggvekst i bygninger eller ubehagelig mugglukt, må årsaken finnes og utbedres. Bygningsmaterialer og innbo som har blitt fuktskadet og utsatt for mugg og som ikke kan bli effektivt rengjort, må vanligvis skiftes ut. Forebyggende tiltak mot middallergi inkluderer tilstrekkelig ventilasjon til å holde den relative luftfuktigheten lavere enn 40% vinterstid, regelmessig vask (minst 60 oC) og lufting av sengetøy samt godt renhold. Kjemisk rensing, støvsuging samt kuldebehandling av madrass, dyner og puter i -18 oC i to døgn dreper midden. Allergenene kan imidlertid fortsatt være aktive i lang tid. Mikrobiologiske analyser av muggsopp og bakterier gir bare informasjon om slikt finnes og er av liten nytte for en helserisikovurdering. Middmålinger kan imidlertid være aktuelle som bakgrunn for tiltak og for kontroll av tiltak i boliger til personer som er påvist å være allergiske overfor midd.
Dyreallergener
Dyrallergener er proteiner fra dyrs hud, pels, urin og spytt. Ikke bare hunder og katter, men også andre dyr som hest, hamstere, kaniner, marsvin, rotter, mus og fugler kan føre til allergiske reaksjoner. Dyreallergener er finnes ofte i hjem, skoler og barnehager.
Helseeffekter: Dyrallergener kan fremkalle en allergisk reaksjon når de pustes inn. Dyreallergener sitter ofte på små partikler som kan være tilstede som svevestøv i luften i lang tid. Selv lave nivåer av slike allergener kan utløse en reaksjon hos personer som allerede er allergiske. Dyreallergi er vanlig blant astmatikere og ofte finnes slik allergi ved siden av middallergi.
Tiltak: Det er stort sett enighet om at introduksjon av kjæledyr etter at barnet er ett år er en risikofaktor for allergiutvikling og astma. Risikoen øker med hvor mye kontakt man har med kjæledyret. Sannsynligvis vil risikoen reduseres og/eller forsinkes ved at man unngår å ha kontakt med kjæledyr.
Målinger av dyreallergener er mest aktuelt i forskningssammenheng. I enkelte tilfeller der personer har store plager relatert til dyreallergener kan imidlertid slike målinger være relevant som en kvalitetssikring av innemiljøet.
Radon
I enkelte bergarter, særlig i granitt og alunskifer finnes små mengder radioaktive stoffer, bl.a. gassen radon. Fra radon dannes igjen nye radioaktive datterprodukter. Inhalasjon av disse radioaktive stoffene utgjør størrelsesmessig den viktigste strålekilden for den generelle befolkningen i Norge. Radon fra grunnen kan trenge inn i kjellere via sprekker i sålekonstruksjon og grunnmur, rundt rørgjennomføringer, sluk, ledningssjakter etc.
Helseeffekter
Radon og datterproduktene er kreftfremkallende for mennesker, og regnes for å være den viktigste risikofaktoren for lungekreft nest etter røyking. Den kreftfremkallende effekten av radon forsterkes i betydelig grad av røyking.
Tiltak
Forhøyede radonkonsentrasjoner kan bare fastslås med målinger. Måleresultatene gir grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som er nødvendig. Statens strålevern og en rekke private firmaer utfører slike målinger. Mottiltak ved høye radon-konsentrasjoner i eksisterende boliger inkluderer tetting av sålekonstruksjon og grunnmur under bakkenivå, punktavsug fra byggegrunn samt økt ventilasjon av inneluften. Ved nybygging er det særlig viktig med tett sålekonstruksjon og god ventilasjon av inneluften. I de fleste tilfeller vil man kunne løse radonproblemet omtrent fullstendig.
Flyktige organiske forbindelser
Det finnes mange forskjellige flyktige organiske forbindelser i inneluft. Hvilke og hvor mye som finnes av de forskjellige forbindelsene varierer med kildene og ventilasjonen i lokalene. De viktigste kildene for flyktige organiske forbindelser finnes innendørs, selv om uteluften også bidrar. Kildene kan grovt inndeles i vedvarende kilder som f. eks. avgassing fra bygningsmaterialer og varierende kilder som er knyttet til menneskers aktivitet.
De vedvarende kildene avgir relativt små mengder flyktige organiske forbindelser til inneluften og bidraget vil være forholdsvis stabilt over tid. Avgivelsen fra nye bygningsmaterialer, overflatebehandlinger og innredninger kan imidlertid være betydelig større enn fra gamle. I de fleste tilfelle vil nivåene falle mot mere normale verdier i løpet av noen måneder eller innen et år. Avgivelsen av flyktige stoffer vil som regel også øke med høyere temperaturer og ofte med høyere fuktighet.
Varierende kilder kan være røyking, rengjøringsartikler, kosmetikk, løsemidler, malingrester, forskjellige hobbyprodukter og matlaging. Siden kildene er tilstede i begrenset tid, bidrar slike kilder til at innholdet av flyktige organiske forbindelser varierer mye - både i mengde, sammensetning over tid, og fra sted til sted. Under og en tid etter bruk kan slike kilder gi høye nivåer av enkelte flyktige stoffer.
Helseeffekter
Vi har ikke sikre holdepunkter for at denne type stoffer, hverken enkeltvis eller samlet, utgjør noen vesentlig helserisiko i norske innemiljøer. En vurdering av disse stoffene hver for seg har liten verdi; dels fordi vi vet for lite om dem, og dels fordi inneluftnivåene av de enkelte stoffene ligger langt under de nivåer hvor helseeffekter kan forventes. Det er imidlertid mulig at enkelte flyktige organiske forbindelser eller kombinasjoner av slike, bidrar til ubehagsproblemer og helseeffekter i innemiljøer. Ut fra generell forsiktighet bør unødvendig eksponering unngås.
Tiltak
Vet man om kilder som kan bidra til høye nivåer av flyktige organiske forbindelser, bør disse fjernes eller i størst mulig grad begrenses ut fra generell forsiktighet. Slike kilder gir eksponering mens produktene brukes, men også uheldige lagringsforhold kan bidra vesentlig (malingrester og lignende). I nye og nyoppussede hus bør man sørge for så god frisklufttilførsel som mulig, f. eks. ved å justere ventilasjonen, åpne lufteventiler og være ekstra påpasselig med utlufting. I nybygg eller etter oppussingsarbeid bør lokalene rengjøres og stå ubenyttet en periode før bruk. Foreldre bør unngå å legge små barn på nymalt soverom eller la dem tilbringe mye tid i andre nyoppussede lokaler.
Målinger av flyktige organiske forbindelser i inneluft er kompliserte og bør i hovedsak kun benyttes i godt planlagte forskningsprosjekter.
Formaldehyd
Innendørskilder er de viktigste kildene til denne gassen. Vesentlige kilder er sponplater, tekstiler og røyking. Avdamping av formaldehyd fra sponplater har avtatt i betydelig grad ettersom kvaliteten på sponplatene er blitt bedret.
Helseeffekter
Mulige effekter av formaldehyd er irritasjon av øyne, nese og svelg sammen med ubehagsfølelse, tåreflod, nysing, hosting, kvalme og pustevansker avhengig av hvor mye man puster inn. Enkelte individer er mer følsomme for slimhinneeffekter. I svært sjeldne tilfeller kan formaldehydeksponering medføre utvikling av astma. De lave nivåer av formaldehyd som finnes i innemiljøer medfører ingen kreftrisiko.
Tiltak
I vanlige norske boliger utgjør neppe formaldehyd noe stort helsemessig problem.
Asbest og syntetiske mineralfibrer
Asbest er en fellesbetegnelse på flere mineraler med ettertraktede tekniske egenskaper. Asbest ble brukt som isolasjon og brannhemmende materiale. Etter 1980 har det vært et generelt import- og bruksforbud i Norge. Bare en liten del av asbesten er fjernet.
Syntetiske mineralfibre: Syntetiske mineralfibre finnes i materialer som brukes til varme- eller lydisolasjon, og blir også brukt som luftfilter og til støydemping i ventilasjonsanlegg.
Helseeffekter
Asbest: Lengre tids innånding av asbestfibre i yrkessammenheng kan gi diffus bindevevsdannelse i lungene (asbestose). I yrkessammenheng er det også påvist sikker sammenheng mellom langvarig innånding av høye konsentrasjoner asbestfibre og kreft i bl.a. lunger og luftveier. Tobakksrøyking gir kraftig forsterking av asbestens kreftfremkallende egenskaper.
Syntetiske mineralfibre: Man kan ikke utelukke at syntetiske mineralfibre i inneluften og i deponert støv fra boliger i enkelte tilfeller kan bidra til irritasjon av hud og slimhinner. Risikoen for lungekreft forårsaket av syntetiske mineralfibre i vanlige innemiljøer er forsvinnende liten.
Tiltak
Asbest: Konsentrasjonen av asbestfibrer i vanlige boligers inneluft er normalt svært lav og representerer ingen risiko for utvikling av kreft. Kildene til målbare konsentrasjoner i inneluft har oftest vært materialer hvor overflaten ikke er tilstrekkelig forseglet, for eksempel som følge av direkte mekanisk påvirkning, fuktskader eller forsømt vedlikehold. Det er viktig å være klar over at godt vedlikeholdte asbestmaterialer ikke avgir asbestfibre. Slike materialer behøver derfor ikke å fjernes. Arbeid med asbest medfører fiberspredningsrisiko som i verste fall kan få helsemessige konsekvenser. Alt arbeid med asbest og asbestholdige produkter, herunder omfattende vedlikeholdsarbeid, riving og sanering skal meldes til Arbeidstilsynet. Bare kyndig personell med tillatelse fra Arbeidstilsynet kan utføre slikt arbeid. Til påvisning og identifikasjon av asbestfibrer brukes forskjellige typer mikroskopi. Det lokale Arbeidstilsyn gir opplysninger om nærmeste analyselaboratorium.
Syntetiske mineralfibre: Materialer som ikke er innkapslet kan frigi fibrer. Frigivning av fibrer fra senkede himlinger med mineralfiberplater kan være et problem. Det anbefales at slike mineralfiberplater forsegles. Det benyttes mikroskopi for påvisning og identifikasjon syntetiske mineralfibre. Det lokale Arbeidstilsyn gir opplysninger om nærmeste analyselaboratorium.
Forurensning dannet ved forbrenning
Svevepartikler: Forekomsten i inneluften avhenger av ventilasjonen, mengden partikler i den uteluften som tas inn i huset, samt hvor mye partikler som dannes innendørs. Der det røykes, er tobakksrøyk den klart dominerende kilden til partikkelforurensning. Andre typiske innendørskilder er matlaging, vedovner og peiser, stearinlys og parafinlamper.
Karbonmonoksid (CO):Biltrafikk er den største utslippskilden i uteluft. CO-forurensning er derfor hovedsakelig et problem i by- og tettstedsluft, men høye nivåer kan også forekomme inne i bygninger tett ved sterkt trafikkerte veier. Røyking bidrar også til å øke CO-nivåene i inneluften. Peiser, ovner, brennere med dårlig trekk eller utette pipeløp, samt uventilerte parafinovner er også mulige kilder. Byggtekniske svakheter i tilknytning til garasjeanlegg kan også tenkes å gi høye innendørsnivåer av CO.
Nitrogendioksid (NO2): I norske boliger er det få nitrogendioksidkilder. Tobakksrøyking er sannsynligvis den viktigste. Bruk av dårlig ventilert parafinovn eller gasskomfyr kan gi relativt høye NO2-nivåer.
Helseeffekter
Svevepartikler: Kan skade celler i luftveiene enten direkte eller ved å være bærere av andre skadelige stoffer. Effektene kan være redusert lungefunksjon hos følsomme individer, økt hoste og bronkitt, bihulebetennelse, falsk krupp og astmaanfall. Følsomme grupper inkluderer barn, eldre, hjerte-karsyke og lungesyke. Vi vet mindre om effektene over lang tid. Også avsatt støv kan bidra til helseeffekter ved at det kan virvles opp og innåndes.
Karbonmonoksid (CO): Gassen binder seg til de røde blodlegemene og påvirker blodets oksygentransport. Funksjonen i følsomme organer og vev kan dermed påvirkes. Personer med hjerte-/karlidelser kan være svært følsomme overfor CO-påvirkning. Røyking kombinert med dårlig ventilasjon, kan føre til så høye nivåer av CO i boligene at det kan øke risikoen for helseeffekter, også hos ikke-røykere.
Nitrogendioksid (NO2):Hos mennesker sees blant annet øyeirritasjon, redusert lungefunksjon, økt mottagelighet for infeksjoner, irritasjon og betennelsesreaksjoner i luftveiene. Følsomme grupper er personer med astma og andre luftveislidelser.
Tiltak
Svevepartikler: Plassering av friskluftinntaket kan spille en rolle for inntak av svevestøv fra uteluften. Der uteluften er mye forurenset bør det benyttes filtere i luftinntaket. Lekkasjer fra utette piperør skal ikke forekomme. Ovner med avtrekk bør brukes med god trekk for å redusere soting i pipa. Rengjøring bør foregå slik at minst mulig støv virvles opp. Risikoforhold som kan gi partikkelforurensning er åpenbare ved inspeksjon.
Karbonmonoksid (CO): Plassering av friskluftinntaket kan spille en rolle for inntak av CO fra uteluften. Lekkasjer fra utette piperør skal ikke forekomme. Det er viktig med god trekk i peis eller ovn samt å bruke uventilerte parafinovner med forsiktighet.
Nitrogendioksid (NO2): Gasskomfyrer må ha godt avtrekk. I hus i nærheten av svært trafikkerte hovedveier kan plassering av friskluftinntaket være av betydning for å redusere NO2-inntaket.
Ozon
Ozongass i inneluft skriver seg i hovedsak fra uteluften. Nivåene i inneluften vil i de fleste tilfeller være klart lavere enn ute, da ozon reagerer raskt med kjemiske forbindelser innendørs. Laserskrivere og noen typer kopimaskiner kan imidlertid være kilder til ozon innendørs.
Helseeffekter
Innånding av høye ozonnivåer kan føre til redusert lungefunksjon samt irritasjons- og betennelsesreaksjoner i luftveiene.
Tiltak
Maskiner som kan frigi ozon, og som er mye brukt, bør plasseres i egne rom med egen ventilasjon.
Ikke-ioniserende stråling
- Vi utsettes alle for elektriske og magnetiske felt fra kilder som bruker elektrisk energi. Ikke-ioniserende stråling omfatter UV (ultrafiolett)-stråling, radiosignaler, felt fra kraftledninger o.l. UV-stråling omtales ikke nærmere her.
- Høyfrekvente felt:: Inkluderer felt fra radiosendere, mobiltelefoner men også mikrobølgeovner.
- Lavfrekvente felt:: Inkluderer felt fra dataskjermer m.m.
- Ekstremt lavfrekvente felt (ELF): Slike felt skyldes overføring og omforming av elektrisitet til energiformål, det vil si felt fra kraftlinjer og elektriske apparater.
Helseeffekter
Høyfrekvente felt::Det finnes ikke sikre vitenskapelige holdepunkter for helseeffekter forårsaket av slike felt som man kan bli eksponert for i dagliglivet. Indirekte virkninger av slike felt kan imidlertid forekomme. Blant annet kan pacemakeres normale funksjon forstyrres og støy i høreapparater forekomme.
Lavfrekvente felt:: Hudproblemer i forbindelse med dataskjermarbeid er rapportert. Noen klager over hodepine, tretthet og svimmelhet i forbindelse med slikt arbeid. Sammenhengen er ennå uklar og symptomene kan delvis henge sammen med andre faktorer i kontormiljøet. Det er ikke påvist sammenheng mellom økt risiko for svangerskapskomplikasjoner og arbeid ved dataskjerm under svangerskapet.
Ekstremt lavfrekvente felt (ELF): Det har vært rapportert en svak overhyppighet av leukemi blant barn som bor nær en kraftledning, men ikke alle studier finner dette. Det er fortsatt ikke klarlagt at det er de elektromagnetiske feltene som er forklaringen. På bakgrunn av det man vet i dag er det ikke grunnlag for å klassifisere ELF som kreftfremkallende.
Tiltak
Høyfrekvente felt:: Områder nær antenner der anbefalte europeiske grenseverdier kan overskrides skal være inngjerdet og merket med advarsel. Risiko for skadelig bestråling ved normal bruk av mikrobølgeovner er meget liten.
Lavfrekvente felt: Nyere dataskjermer er betydelig bedre skjermet enn tidligere og gir nå et langt lavere elektromagnetisk felt foran skjermen. Det anbefales imidlertid å ikke sitte vedvarende foran en dataskjerm hele dagen. Dette belaster øyne og muskel/skjelett.
Ekstremt lavfrekvente felt (ELF): Det bør vurderes om nye kraftlinjer kan legges utenom boligområder.
Les mer om innendørs forurensinger:
- Sjekkliste for inneklima i boliger
- Anbefalte faglige normer for inneklima. Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer - 2015
Temperatur, fuktighet, belysning, støy og CO2
Temperatur og luftfuktighet
Ubehag som kan oppstå på grunn av ugunstig temperatur er hovedsaklig et trivselsproblem. Slike problemer kan være av betydning for hvordan det totale inneklimaet oppleves.
Ofte kan det ta lang tid å varme opp et rom som ikke har vært oppvarmet om natten. Ved direkte sol mot store vindusflater, bør ulike muligheter for solavskjerming vurderes. Det er også viktig at det er mulig å åpne vinduer for lufting i oppholdsrom. Effektive varmekilder bør plasseres under vinduene for å motvirke at luft avkjøles av kalde vindusflater og gir trekk langs gulvet. Utettheter i bygningen må tettes dersom de gir trekkproblemer.
Under ellers normale forhold vil variasjoner i luftens relative fuktighet innenfor 20-60 % ha liten innflytelse på hvordan inneklimaet oppleves. Klager på tørr luft i innemiljøet er imidlertid hyppige. Opplevelsen av tørr luft skyldes ofte at luften er forurenset med støv eller er for varm heller enn at luften er tørr. Følelse av tørr luft øker også med økende luftbevegelse. Hvis luften føles tørr og temperaturen overstiger 22 oC i fyringssesongen, bør den senkes. Dette kan gi en betydelig reduksjon i klagene på tørr luft. Ekstremt lav luftfuktighet bør unngås av hensyn til problemer med bl.a. statisk elektrisitet og uttørring av huden, men generelt frarådes bruk av luftfuktere på grunn av muligheten for bakterie- eller soppvekst i disse.
Støy
Støy kan virke negativt på trivsel, prestasjonsevne, søvn, kommunikasjon og sosial adferd. Videre kan støy bidra til stressrelaterte sykdommer. Kraftig støy kan forårsake hørselsskade. Det er store individuelle forskjeller i følsomhet og sårbarhet overfor støy.
Belysning
Belysningen har først og fremst betydning for trivsel og helhetsinntrykket i boligen. Såre, anstrengte øyne, trøtthet og hodepine tilskrives ofte dårlig inneluftkvalitet, men kan også oppstå som en følge av ugunstig belysning. Belysning påvirker også synsevne, aktivitetsnivå og sikkerhet. Eksempler på problemer med belysningen kan være for lav belysningsstyrke (manglende plassbelysning, dårlig allmennbelysning, nedstøving og eldre lysarmatur) eller blending og dårlige kontrastforhold.
Karbondioksid (CO2)
Karbondioksid (CO2) dannes ved forbrenningsprosesser og produseres også ved stoffskiftet i kroppen. I inneluft er hovedkilden til CO2 menneskers utåndingsluft. De nivåer som forekommer i inneluft fører ikke til direkte helseeffekter. Enkle CO2-målinger gir et bilde av om luftskiftet er tilstrekkelig i et rom hvor mennesker er den dominerende kilden til opplevelsen av dårlig luft.
Se mer om fysiske inneklimafaktorer:
- Sjekkliste for inneklima i boliger
- Anbefalte faglige normer for inneklima. Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer - 2015
Lover og regler for inneklima
De viktigste myndigheter når det gjelder ansvaret for inneklima er helsemyndighetene, bygningsmyndighetene og arbeidstilsynet. Deres oppgaver er forankret i henholdsvis kommunehelsetjenesteloven, arbeidsmiljøloven og plan- og bygningsloven.
Lov om helsetjenesten i kommunen inkluderer forskrifter som stiller krav blant annet til forhold knyttet til inneklima i ulike bygningstyper. Loven med forskrifter og faglige veiledere legger grunnlaget for at kommunehelsetjenesten skal drive et hensiktsmessig inneklimaarbeid.
Arbeidstilsynet fører tilsyn med inneklima på arbeidsplasser og innemiljøforhold som omfattes av arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven stiller krav om at arbeidsplassen er utformet slik at arbeidstakerne er sikret et inneklima fri for helseskadelige, generende eller belastende forurensninger. Etter arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å planlegge, kartlegge og iverksette tiltak for å sikre at lovens krav overholdes.
Videre er hensynet til godt inneklima innarbeidet i byggeforskriftene. Kravene er forankret i plan- og bygningsloven og inkluderer bestemmelser som regulerer forhold med betydning for helsen. Dette er bestemmelser om ventilasjon, romvolum, lydforhold, dagslys, energiøkonomisering, fuktbeskyttelse m.m. Den lokale bygningsmyndighet i kommunen er sentral i forbindelse med inneklimasaker når disse behandles etter plan- og bygningsloven.
Generelt om inneklima og helse
For de aller fleste utgjør ikke inneklimaet noe helseproblem der de bor eller oppholder seg. Utsettes vi for ugunstige forhold i inneluften kan enkelte oppleve forskjellige reaksjoner. Disse kan variere fra milde sanse- eller komforteffekter til forskjellige helseeffekter. Reaksjonene avhenger av hva man puster inn, i hvilke mengder, hvor ofte, over hvor lang tid samt hvor mottagelig eller følsom man er. Helseeffektene er veldig ofte diffuse (for eksempel såre øyne, luftveissymptomer, tretthet eller hodepine) og vanlige også uten at inneklimaet har skylden. Dette gjør det vanskelig å vise at plagene virkelig skyldes inneklimaforhold.
Denne brosjyren gir en fremstilling av inneklimafeltet ut i fra det man vet i dag. Det legges vekt på hva som er av betydning for å oppnå et godt inneklima. På egenhånd kan man med enkle midler gjøre mye for å bedre inneklimaet. Svært ofte vil tiltakene dreie seg om å redusere uheldige eksponeringsforhold.
Aktuelle problemstillinger
De innledende undersøkelser - en trinnvis fremgangsmåte Ved inneklimaproblemer tilsier all erfaring en trinnvis fremgangsmåte. Begynn med å vurdere om det er sannsynlig at plagene kan skyldes opphold i bygningen eller boligen. Man bør forvente at plagene avtar når man er borte fra boligen. Det er også nyttig å merke seg om det er andre i boligen som har tilsvarende plager. Så langt det er mulig må man utelukke andre årsaker og eventuelt sykdommer.
Inneklimaproblemer har ofte vært knyttet til feil i ventilasjonsanlegg. Det kan derfor være nyttig å kontrollere ventilasjonsanlegget og driften av dette. Samtidig må andre mulige årsaker til problemene vurderes. Det har liten hensikt å iverksette tiltak mot andre forhold før man har sikret at forurensning fra tobakksrøyk ikke er et problem. Ellers er temperatur, fuktskader, dårlig rengjøring og støv, bruk av maling, lakk, lim og hobbykjemikalier samt mulige allergenkilder som dyrehold viktige risikoforhold som bør vurderes. Det er også viktig at antall personer i rommene står i forhold til areal og ventilasjonskapasitet.
Først dersom problemene ikke løses ved enkle tiltak mot slike forhold, må man vurdere å gå mer utførlig til verks. For å kunne velge hva man da skal gjøre kan det være aktuelt å foreta mer grundige målinger av inneluften.
Inneklimamålinger
Det er en vanlig oppfatning at inneklimamålinger er nyttige for å klarlegge mulig helserisiko og som grunnlag for å kunne bedre forholdene. Det er imidlertid svært vanskelig å påvise en sikker sammenheng mellom forurensninger i inneluften og eventuelle plager. Før man gjør målinger er det derfor viktig å tenke gjennom hva man vil bruke resultatene til. Det er viktig å huske at flere risikoforhold lettere kan avdekkes ved befaring enn ved målinger, som f. eks. røyking, vond lukt, muggflekker og mye støv.
Målinger knyttet til inneklima kan deles inn i to typer. Den ene typen målinger omfatter enkle, men grunnleggende målinger. Denne type inkluderer måling av temperatur, luftfuktighet og CO2. Om disse målingene utføres riktig og sammen med en grundig befaring, vil de gi en god indikasjon på om inneklimaet i det aktuelle bygg er tilfredsstillende.
Den andre typen målinger krever mer omfattende måleprosedyrer og en analysedel som krever laboratorier med høy kompetanse. Slike målinger og analyser er bare aktuelle i spesielle tilfeller hvor enklere tiltak ikke har ført frem.
Har du spørsmål om inneklima kan du henvende deg til kommunehelsetjenesten eller bydelshelsetjenesten der du bor.
Om artikkelen
Denne artikkelen er hentet fra den tidligere Brosjyren om inneklima. Teksten er oppdatert i 2016.
