Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Fakta ark

Fakta om LSD og andre tradisjonelle hallusinogener

De hallusinogene stoffene påvirker sentralnervesystemet og fremkaller sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner. I naturen finnes mange vekster med hallusinogene virkninger, den mest vanlige i Norge er spiss fleinsopp. Hallusinogener kan også fremstilles syntetisk, der LSD er det mest kjente.

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.no

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.noFolkehelseinstituttets faktaark om rusmidler blir ikke lenger oppdatert og fins nå i historisk arkiv. Endringen skyldes at rettsmedisinske fag flyttet fra Folkehelseinstituttet til Oslo universitetssykehus 1.1.2017.

Du finner fortsatt artikler om alkohol og rusmiddelbruk på fhi.no, se temaområdet alkohol og rusmidler  

Hva er LSD?

LSD (lysergsyredietylamid) er et svært potent (sterkt) stoff som er syntetisk fremstilt, og som tilhører gruppen hallusinogener. Det finnes flere vekster i naturen som har hallusinogene stoffer, noen av de vanligste i Norge er spiss fleinsopp (psilocybe semilanceata) og muskatnøtt. I tillegg finnes det andre stoffer som kan ha hallusinogene virkninger, men som er sjeldne i Norge (for eksempel mescalin).

Bruksmåter - hvordan inntas stoffet?

LSD fremstilles som et løselig salt som i seg selv er farge-, lukt- og smakløst. Stoffet er meget potent, 50-100 mikrogram er nok til en rusdose. LSD inntas som regel gjennom munnen, ofte i form av LSD-impregnerte papirbiter (papirbitene har av og til påtrykt spesielle logoer eller figurer som kjennetegner produsenten) eller tabletter. Stoffet finnes også i form av dråper, pulver, gelatinkapsler eller impregnert i sukkerbiter.

Virkninger på kroppen

Rusvirkningene av hallusinogener kan være så skremmende at man ikke ønsker å ta stoffet på nytt.

  • Hovedvirkningen er sansebedrag. Vanligvis er brukeren klar over at det som oppleves ikke er reelt, men kan gjerne senere i rusen, eller ved bruk av høye doser, likevel ha vansker med å forstå hva som er sansebedrag og hva som ikke er det. Former og farger på objektene forandrer seg. Vanlige kjente tanker eller situasjoner får uante meninger. Man kan ha følelsen av å ”se musikk” eller ”høre farger”. Oppfatningen av tid forandrer seg. 
  • Det er ikke mulig på forhånd å forutse hvilken virkning LSD eller andre hallusinogener kan ha på den enkelte. Effektene kan i løpet av kort tid svinge mellom velbehag og frykt, fra en intens lykkefølelse til angst og panikk og sterke depresjoner. Hallusinasjonene kan være så kraftige at de kan medføre farlig atferd for brukeren.
  • I noen tilfeller kan hallusinasjonene oppleves som svært skremmende. Slike ”bad trips” har gjerne sammenheng med brukerens psykiske tilstand, forventninger til rusopplevelsen og miljøet, men er også doseavhengige.
  • Enkelte ganger kan en LSD-dose utløse alvorlige og langvarige psykotiske episoder. En psykose er en alvorlig sinnslidelse med sanselige inntrykk og tankegang som ikke er forankret i realiteten, samt manglende sykdomsinnsikt. Et annet fenomen som kan opptre ved bruk av LSD (og antagelig andre hallusinogener), er såkalte ”flash backs”. Det betyr at man en viss tid etter bruk (opptil flere måneder/år senere), får en plutselig og kortvarig gjenopplevelse av rusen uten nytt stoffinntak.
  • De vanligste fysiske effektene av hallusinogener er store pupiller, munntørrhet, rask puls, høyt blodtrykk, dårlig koordinasjon, svekket muskelkraft og ofte skjelving.
  • Effekten av de hallusinogene stoffene inntrer vanligvis etter 5-20 minutter. Hallusinasjonenes effekt og intensitet er avhengig av dosen, men er normalt kraftigst etter 30-90 minutter og kan vedvare opp til 12 timer etter inntaket.

Utbredelse

Hallusinogene stoffer har aldri hatt noen stor utbredelse i Norge. Beslagstallene for LSD de siste årene tyder på at bruken er begrenset. Under en prosent av ungdom mellom 15-20 år i Norge oppgir å ha brukt LSD noen gang.

Risiko ved bruk under graviditet

Bruk av LSD under svangerskapet synes å være forbundet med en økt risiko for spontanabort og en høyere hyppighet av misdannelser hos fosteret. Det er også risiko for å skade seg selv og fosteret under LSD-rus.

Risiko ved bruk under bilkjøring

Rusmidler som LSD og andre hallusinogene stoffer, som har både stimulerende, dempende og hallusinogene effekter, må ikke kombineres med bilkjøring.

Toleranse og tilvenning

Det utvikles raskt toleranse for LSD ved daglig bruk. Virkningen vil være som tidligere dersom stoffet benyttes på nytt etter ca. en ukes opphold. Avhengighet til stoffet kan forekomme.

Historie

LSD ble første gang kjemisk fremstilt av den sveitsiske forskeren Albert Hofmann i 1938, men virkningene ble først kjent fem år senere. I etterkrigstiden var forsøk med LSD relativt utbredt, spesielt i psykiatrien. Enkelte psykiatere så på LSD som et stoff som kunne avdekke pasientenes underbevissthet.

I 1950-årene ble LSD brukt i medisinen til behandling av alkoholisme, narkotika-avhengighet (særlig opiater), nevroser og seksuelle avvik. Det er også kjent at den amerikanske etterretningstjenesten forsøkte å anvende LSD som ”sannhetsserum”, og som et middel som kunne hjernevaske folk. Stoffet ble brukt i enkelte ungdomsmiljøer på 1960-tallet, og hippiekulturen medførte popularisering av LSD.

LSD ble totalforbudt ved FNs Psykotropkonvensjon i 1971. Eksperimenteringen med stoffet avtok, sannsynligvis på grunn av de variable effektene og de skremmende psykiske virkningene det kunne medføre.

Analyser ved Folkehelseinstituttet

Divisjon for rettsmedisinske fag ved Folkehelseinstituttet analyserer rutinemessig for LSD i urin og blod. LSD kan påvises i urin i noen dager etter inntak.

Andre hallusinogene stoffer

Spiss fleinsopp

Bruken av hallusinogene sopper startet for flere hundre år siden blant aztekerne i Sør-Amerika. De benyttet hallusinogene sopper i religiøse seremonier. I 1958 ble virkestoffet psilocybin isolert fra soppen Psilocybe mexicana av Albert Hofmann. I Norge ble spiss fleinsopp, som også inneholder psilocybin, ”oppdaget” i 1977 da det var store medieoppslag om den såkalte ”narko-soppen”.

Spiss fleinsopp er oppført på Legemiddelverkets liste over narkotiske stoffer. Soppene Psilocybe cubensis (cubafleinsopp) og Panaeolus cyanescens (blånende flekkskivesopp) inneholder like store mengder psilocybin som spiss fleinsopp, og er også oppført i narkotikalisten. Siden spiss fleinsopp vokser i Norge, kan bruken øke sesongmessig. Tollvesenet og politiet gjør av og til beslag av ulike hallusinogene sopper. Spiss fleinsopp har forøvrig flere giftige dobbeltgjengere.

Rent virkestoff (psilocybin) kan ekstraheres fra fleinsopp, eller soppen kan spises fersk, tørket eller blandet ut i mat og drikkevarer.

Brukere kan ikke skille mellom virkninger av spiss fleinsopp og LSD hvis de ikke på forhånd vet hva de inntar.  Effekten av de hallusinogene stoffene i spiss fleinsopp og LSD inntrer vanligvis etter 5-20 minutter. Hallusinasjonenes effekt og intensitet er avhengig av dosen, men er normalt kraftigst etter 30-90 minutter og kan vedvare opptil 12 timer etter inntaket. De hallusinogene stoffene i muskatnøtt avviker fra disse og vil først gi maksimal virkning etter noen timer, se under.

Muskatnøtt

Muskatnøtt kan ha hallusinogene egenskaper ved større inntak. Myristicin og elemicin er de viktigste virkestoffene i muskatnøtt. Disse virkestoffene omdannes i kroppen til blant annet amfetaminlignende stoffer med hallusinogene egenskaper. Det kan være vanskelig å forutsi reaksjonene etter inntak fordi innhold av virkestoffer i nøttene varierer. Vanligvis får man hallusinogene virkninger dersom man inntar èn hel muskatnøtt eller mer.

Muskatnøtt kan framkalle ”bad trips”, noe som betyr at virkningene oppleves som svært ubehagelige og skremmende for brukeren. Etter inntak kan det ta noen timer før man ser den maksimale effekten av stoffene. Effekten går som regel over i løpet av et døgn, men kan bestå i flere døgn og kreve intensiv behandling på sykehus.

I perioden 2004-2008 hadde Giftinformasjonssentralen 42 henvendelser om akutte og kroniske inntak av muskatnøtt. De fleste henvendelsene gjaldt tenåringer og unge voksne.

  • Forgiftninger med muskatnøtt - artikkel fra Helsebiblioteket
  • Faktaark om nye rusmidler / NPS

Mer informasjon

Dersom du har spørsmål vedrørende egen helse, bør du ta kontakt med fastlegen din.

  • RUStelefonen er en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende. Telefontjenesten gir råd og veiledning i forhold til rusmiddelproblematikk, tlf 08588 eller internett.
  • Forebygging.no er en kunnskapsbase med spesielt fokus på forebyggende arbeid
  • Giftinformasjonen
  • SERAF Senter for rus og avhengighetsforskning
  • KRIPOS narkotikastatistikk fra politiet
  • Helsebiblioteket - temasider om forgiftninger. For helsepersonell
  • RELIS Produsentuavhengig legemiddelinformasjon. For helsepersonell

Internasjonalt:

  • The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) - om narkotikasituasjonen i Europa
  • NIDA - Det nasjonale instituttet for misbruk av rusmidler, nikotin og andre avhengighetsskapende stoffer, USA
  • WHO (Verdens helseorganisasjon) har utarbeidet en rekke faktaark om narkotiske stoffer