Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Fakta ark

Fakta om gammahydroksybutyrat - GHB

GHB kan være svært farlig å innta, fordi det er liten forskjell mellom doser som gir rus og doser som fører til bevisstløshet og død. Bruken av GHB er liten i Norge, men stoffet er registrert ved de fleste politidistriktene.

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.no

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.noFolkehelseinstituttets faktaark om rusmidler blir ikke lenger oppdatert og fins nå i historisk arkiv. Endringen skyldes at rettsmedisinske fag flyttet fra Folkehelseinstituttet til Oslo universitetssykehus 1.1.2017.

Du finner fortsatt artikler om alkohol og rusmiddelbruk på fhi.no, se temaområdet alkohol og rusmidler  

Hva er GHB?

Gammahydroksybutyrat (GHB) finnes naturlig i kroppen i små mengder, og er et signalstoff i hjernen. Betydningen av dette stoffet er noe usikker, men det spiller sannsynligvis en viktig rolle når det gjelder regulering av søvn.

Bruksmåter – hvordan inntas stoffet?

GHB kan forekomme som en fargeløs, luktfri væske med salt smak, men finnes også som pulver. GHB doseres vanligvis i bruskorker og drikkes, men kan også settes intravenøst (med sprøyte). Stoffløsninger som selges under betegnelsen GHB kan i tillegg inneholde GBL og 1,4-butandiol. En vanlig brukerdose er i størrelsesorden 0,5- 5 gram GHB.

Virkninger på kroppen

GHB er et dempende stoff med virkninger som likner alkohol.

  • GHB kan gi en rus hvor brukeren føler seg lykkelig. Rusen merkes gjerne i løpet av 15-30 minutter.
  • Inntak av GHB kan også føre til svimmelhet, hodepine, oppkast, muskelsvakhet, forvirring, kritikkløshet og trøtthet. I mer alvorlige tilfeller kan det inntre vrangforestillinger, kramper, hemmet pust og bevisstløshet.
  • Karakteristisk for personer som er bevisstløse som følge av GHB inntak, er at de etter kort tid plutselig våkner opp. Dette kan forklares med at GHB skilles raskt ut fra kroppen.
  • GHB kan være farlig å innta, fordi det er liten forskjell mellom doser som gir rus og doser som fører til bevisstløshet og i verste fall død. I tillegg varierer styrken på GHB-løsningene.

Dødsfall er rapportert ved bruk av GHB, og skyldes ofte pustestans. Risikoen for bevisstløshet og død øker betydelig ved samtidig bruk av andre dempende stoffer. Ved gjentatt bruk av GHB må dosen gjerne økes for å oppnå samme ruseffekt. Dette skyldes at det utvikles toleranse for noen av GHBs virkninger.

GHB tas raskt opp i kroppen og skilles ut i løpet av få timer.

Utbredelse

GHB skal ha blitt gitt til personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep, og betegnes derfor som ”date rape drug”. GHB brukes også i kroppsbyggermiljøer for å øke muskelmassen. Stoffet har i en rekke sammenhenger blitt omtalt som ”flytende ecstasy”, men ecstasy og GHB er forskjellige både når det gjelder kjemisk sammensetning og virkning.

I følge en undersøkelse fra 2010 (SIRUS) har rundt 1 prosent av den norske befolkningen mellom 18-30 år prøvd GHB.  GHB/GBL- utgjør fortsatt en liten andel av de samlede narkotikabeslagene, men antall beslag øker stadig (KRIPOS). GHB har blitt registrert i de fleste av landets politidistrikter, noe som tyder på at det brukes over store deler av landet.

Risiko ved bruk under graviditet

Det foreligger lite kunnskap om skadevirkningene av GHB-bruk i graviditeten på fosteret. Det samme gjelder kunnskap om eventuelle skadevirkninger på spedbarn som blir ammet når mor er påvirket av GHB.

Risiko ved bruk under bilkjøring

Fra 1. februar 2012 gjelder en fast grense for hvor mye GHB du kan ha i blodet når du kjører bil. Hvor lenge GHB kan påvises i blodet etter inntak vil variere fra person til person, og avhenge av dosen. GHB kan vanligvis påvises i blodet i noen timer etter inntak av en vanlig rusdose, men avhengig av dosen kan påvisningstiden være lenger.

Behandling og avvenning

Det finnes ingen spesifikk behandling for GHB-overdose, men det er viktig å yte førstehjelp og sikre frie luftveier. Sykehusinnleggelse kan være nødvendig.

Brå avslutning etter hyppig inntak med høy dosering over lengre tid kan føre til abstinenssymptomer. Søvnløshet, skjelving, angst og hjertebank er rapportert i enkelte tilfeller.

Historisk bruk

GHB er lett å fremstille og ble første gang fremstilt i 1960.

Stoffet har tidligere vært benyttet som narkosemiddel, men ble på grunn av mangel på smertestillende virkning og uforutsigbare effekter erstattet av mer egnede medikamenter. I dag brukes GHB ved søvnsykdommen narkolepsi, som søvnfremkallende medikament og mot alkoholabstinens. I Norge kan legemiddelet Xyrem, som inneholder GHB, forskrives ved narkolepsi.

GBL (gammabutyrolakton) og 1,4-butandiol omdannes raskt i kroppen til GHB, og misbrukes som rusmidler. Disse stoffene ble oppført på narkotikalisten fra 2010. GBL har noe kraftigere virkning enn GHB.

Analyse

Divisjon for rettsmedisinske fag ved Folkehelseinstituttet utfører analyse av GHB i blod og urin. GHB kan vanligvis påvises få timer etter avsluttet inntak i blod, og inntil ca. 12 timer i urin.

Lenker

Dersom du har spørsmål vedrørende egen helse, bør du ta kontakt med fastlegen din.

  • RUStelefonen er en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende. Telefontjenesten gir råd og veiledning i forhold til rusmiddelproblematikk, tlf 08588 eller internett.
  • Forebygging.no er en kunnskapsbase med spesielt fokus på forebyggende arbeid
  • Giftinformasjonen
  • SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning
  • SERAF Senter for rus og avhengighetsforskning
  • KRIPOS narkotikastatistikk fra politiet
  • Helsebiblioteket - temasider om forgiftninger. For helsepersonell
  • RELIS Produsentuavhengig legemiddelinformasjon. For helsepersonell

Internasjonalt:

  • The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) - om narkotikasituasjonen i Europa
  • NIDA - Det nasjonale instituttet for misbruk av rusmidler, nikotin og andre avhengighetsskapende stoffer, USA
  • WHO (Verdens helseorganisasjon) har utarbeidet en rekke faktaark om narkotiske stoffer