Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Faktaark

Fakta om cannabis, hasjisj, marihuana

Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge. Cannabis anseså være mindre avhengighetskapende enn enkelte andre rusmidler, men avhengigheten kan likevel oppleves som sterk.

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.no

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.noFolkehelseinstituttets faktaark om rusmidler blir ikke lenger oppdatert og fins nå i historisk arkiv. Endringen skyldes at rettsmedisinske fag flyttet fra Folkehelseinstituttet til Oslo universitetssykehus 1.1.2017.

Du finner fortsatt artikler om alkohol og rusmiddelbruk på fhi.no, se temaområdet alkohol og rusmidler  

Hva er cannabis? 

Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra plantene Cannabis sativa og Cannabis indica.

Plantene inneholder en lang rekke ulike kjemiske forbindelser, blant dem over 100 kjente substanser med fellesbetegnelsen cannabinoider.

Delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) er et cannabinoid med psykoaktive virkninger. Det er dette stoffet som i hovedsak gir rus ved bruk av cannabis.  

Forskjellige produkter kan framstilles fra cannabisplanten, som marihuana, hasjisj og cannabisolje. 

  • Marihuana består av løst eller presset plantemateriale og inneholder vanligvis en kombinasjon av tørkede blader, stilker og frø eller blomstrende toppskudd fra hunnplanten.
  • «Sinsemilla», som er spansk for uten frø, er en type marihuana som i hovedsak inneholder blomstrende toppskudd fra ubefruktede hunnplanter (mangler frø).
  • Hasjisj eller cannabisharpiks består av plantesaften/harpiksen fra de blomstrende toppskuddene presset sammen med andre deler av plantematerialet til klumper eller brikker. Fargen på hasjisj er vanligvis mørk grønn eller brunlig, og konsistensen er hard.
  • Cannabisolje fremstilles fra plantesaften/harpiksen gjennom en kjemisk prosess. Fargen på hasjoljen er vanligvis mørk grønn, guloransje eller brunlig.

I både marihuana og hasjisj er det stor variasjon i innholdet av THC, med konsentrasjoner henholdsvis opp til 13 og 22 prosent påvist innenfor området som omfatter EU, Norge og Tyrkia. 

Undersøkelser som er gjort av Kripos i Norge, har vist at THC-innholdet i cannabisprodukter som hasjisj har økt markant de siste årene. Disse funnene samsvarer med økende konsentrasjoner av THC som er påvist i cannabisprodukter i andre land.

Parallelt med økningen av THC har man i andre land også sett et fall i plantens innhold av cannabidiol (CBD). Cannabidiol er også et cannabinoid. Det er vist at Cannabidiol kan motvirke flere av (de uønskede) effektene av THC, slik som angst, redusert hukommelse og psykotiske symptomer.

 (1-8).

Utbredelse

Cannabis er det mest brukte illegale narkotiske stoffet i Norge. Sammen med amfetamin er cannabis det hyppigst påviste illegale stoffet blant bilførere som er mistenkt for kjøring i påvirket tilstand. I Norge i 2014 ble det påvist THC i 38 prosent av prøvene tatt av bilførere mistenkt for påvirket kjøring.

Cannabis er det stoffet som det gjøres flest beslag av, både i Norge og på verdensbasis. I 2014 ble det til sammen beslaglagt cirka 2 660 kg med cannabis fordelt på cirka 15 900 beslag (Kripos).

Fra begynnelsen av 2000-tallet og fram til 2009 var antall beslag per år ganske konstant i Norge. Fra 2009 har antall beslag gradvis steget (Kripos; Sirus RusStat). På begynnelsen av 2000-tallet utgjorde marihuana og cannabisplanter 10 - 12 prosent av cannabisbeslagene, mot cirka 40 prosent i dag. Samtidig ser man beslag av sterkere hasjisj enn før, med styrkegrad opp mot 20–30 prosent THC, sammenlignet med 5–10 prosent som var vanlig i mange år.
(10).

  • KRIPOS - narkotikastatistikk fra politiet
  • SIRUS; Statens institutt for rusmiddelforskning: Statistikkbanken RusStat
  • The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) - beskriver narkotikasituasjonen i Europa
  • NIDA - Det nasjonale instituttet for misbruk av rusmidler, nikotin og andre avhengighetsskapende stoffer, USA

Bruksmåter

Den vanligste inntaksmåten av cannabis er røyking, men cannabisproduktene kan også inhaleres som damp (vaporiseres), spises etter tilsetting i ulike matvarer eller drikkes som te. Røyken gir ofte en karakteristisk søtlig lukt som kan gjenkjennes (1).

Virkninger - blanding av symptomer

Virkningen av cannabis inkluderer følelser av eufori, avslapning, endret tidsopplevelse, redusert konsentrasjon, redusert innlæring og hukommelse, samt humørforandringer, som panikkanfall og paranoia.

Som følge av de forskjellige virkningene er cannabis ikke klassifisert som enten et stimulerende, dempende eller hallusinogent rusmiddel, men snarere et rusmiddel der inntak kan føre til en blanding av symptomer som er karakteristiske for de ulike klassene.

Virkninger på kroppen:

  • Cannabis kan raskt føre til fysiske endringer i kroppen, som f.eks. økt hjertefrekvens.
  • Andre fysiske endringer kan være røde øyne, tørr munn og hals, økt appetitt og redusert pustefrekvens.
  • Cannabis påvirker også immunforsvaret, hormonbalansen og reproduksjonssystemet.
  • Rusmiddelet kan føre til lungeskader og har innvirkning på fosteret i magen og barnets videre utvikling.

Ved overdose/akutt forgiftning ser man symptomer som panikkanfall og psykoser, økt hjertefrekvens og redusert bevissthet, der sistnevnte kan bli særlig uttalt og livstruende hos barn. De siste 20 årene er det publisert flere rapporter som viser en sammenheng mellom bruk av cannabis og akutt hjerteinfarkt og hjerneslag.

  • Helsebiblioteket - temasider om forgiftninger. For helsepersonell.
  • Helsebiblioteket: Cannabis - behandlingsanbefaling ved forgiftning. For helsepersonell.

Bilkjøring: Etter nylig inntak av cannabis blir evner innen hukommelse, tidsoppfatning, reaksjonstid, innlæring, sanseoppfattelse, koordinasjon og oppmerksomhet redusert. Ved bilkjøring kan dette føre til at man eksempelvis overser et rødt lys eller et stoppskilt, eller at man ikke evner å stoppe bilen i tide, og med dette kan den som er påvirket direkte, medvirke til en bilulykke eller en påkjørsel. Økt forekomst av trafikkuhell er vist etter inntak av cannabis.

Den subjektive rusfølelsen vil hos de fleste være borte innen 6 timer etter inntak. Imidlertid er det vist svekkelse av evner i opp til 24 timer etter inntak og i inntil flere uker etter kronisk bruk.

Sansebedrag, psykose: Etter inntak av cannabis kan man oppleve hallusinasjoner (sansebedrag), via syn, hørsel, berøring og/eller lukt. Disse sansebedragene inntreffer forholdsvis sjelden. Hvorvidt man er klar over at slike hallusinasjoner ikke er virkelige eller ikke, kan variere, og sistnevnte kan da vanskelig skilles fra hallusinasjoner som er typiske ved psykose.

Cannabis kan utløse en rekke symptomer som er svært like de man ser ved en psykose, og som kan vedvare etter at selve stoffet er ut av kroppen. Intensiteten og varigheten av en slik psykotisk episode spenner fra lette symptomer som varer i minutter til timer, til mer alvorlige episoder som kan vare fra noen dager til over en uke. I noen tilfeller kan det da være behov for innleggelse på sykehus med behandling.

Det er vist en sammenheng mellom bruk av cannabis og utvikling av schizofreni. Funn fra enkeltpasienter, spørreundersøkelser, befolkningsundersøkelser og eksperimentelle studier har vist at tidlig og høyt forbruk av cannabis er assosiert med en høyere risiko for utvikling av psykotiske episoder og/eller psykoselidelser, inkludert schizofreni senere i livet. Andre faktorer som også spiller inn er om det er flere tilfeller av psykoser i familien, variasjon i gener og traumer i barndommen.

De som er sårbare for psykose eller utvikling av schizofreni, frarådes derfor å bruke cannabis (1). Sårbare personer er f.eks. de som har slike lidelser selv eller i nær familie. For andre psykiske lidelser er det vist en årsakssammenheng mellom bruk av cannabis og utvikling av angst og depresjoner senere i livet, men forskningen er ikke entydig.

Sosiale følger: Studier som har undersøkt sammenhengen mellom cannabisbruk og utdanning, arbeidstilknytning og andre sosiale konsekvenser har samlet sett funnet ut at tidlig og omfattende bruk kan ha en negativ innvirkning.

(11-17, 1)

Verdens helseorganisasjon (WHO) ga i 2016 ut en rapport om cannabis og helsevirkninge: The Health and social effects of nonmedical cannabis use. Rapporten er omtalt på norsk på nettsiden til Rusfeltets samarbeidsorgan Actis Ny WHO-rapport om cannabis.

Toleranse og avhengighet

Cannabis anses å være mindre avhengighetsskapende enn andre rusmidler, som heroin og kokain. Avhengigheten kan imidlertid likevel oppleves som sterk. Noen av dem som bruker cannabis jevnlig, vil bli avhengige.

Forskning tyder på at om lag 1 av 10 vil etter hvert blir avhengige. Andelen er enda større blant de som bruker cannabis daglig eller som bruker produkter med en høy konsentrasjon av THC. Så mye som 35 prosent av de som bruker cannabis jevnlig, får problemer med å slutte på grunn av abstinensplager (plager ved avvenning). Abstinenssymptomene ved avvenning består vanligvis av irritabilitet, aggressivitet, søvnløshet, rastløshet, angst, nedstemthet, skjelvinger og diaré. Det er også vist at cannabisbruk kan medføre toleranseutvikling (behov for større doser for å oppleve samme rusfølelse). (18-21, 1).

Det har lenge vært påstått at cannabisbruk kan føre til at brukeren etter hvert går over til å bruke andre ulovlige og hardere rusmidler En årsakssammenheng er vanskelig å påvise, men enkelte studier tyder på det (22, 23).

Cannabis og graviditet

Når kvinnen bruker cannabis i graviditeten, utsettes også fosteret for virkestoffene. Dette fortsetter dersom mor også inntar cannabis mens hun ammer, for stoffene passerer over i brystmelken.

Dersom kvinnen bruker cannabis under graviditeten, kan utviklingen av fosterets hjerne påvirkes både under graviditeten og videre etter fødselen. Hyppig bruk kan føre til lavere fødselsvekt.

I studier av barnets videre utvikling er det også vist andre effekter av mors cannabisbruk, slik som redusert oppmerksomhet og redusert evne til resonnering. Det er foreløpig usikkert om bruk av cannabis under graviditeten fører til misdannelser. (24).

Medisinsk bruk av cannabis

Cannabinoider, enten i pilleform, som munnspray eller i oljeform, eller røyking av cannabis i seg selv, er godkjent i visse land til medisinsk bruk, for eksempel som kvalmestillende middel i forbindelse med cellegiftbehandling, som appetittstimulerende hos pasienter med AIDS og som smertelindrende hos pasienter med multippel sklerose.

I Norge er det per i dag kun registrert ett legemiddel som inneholder cannabinoider (Sativex). Sativex er godkjent for bruk hos pasienter med moderat eller alvorlig spastisitet (økt spenning i muskulaturen) forårsaket av multippel sklerose. Det kan i spesielle tilfeller søkes om å bruke det syntetisk fremstilte cannabinoidet Marinol® (Dronabinol®) til for eksempel kreftpasienter.

RELIS - produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell

Påvisning i blod og urin

Hvor lenge cannabis kan påvises i blod og urin vil variere fra person til person og avhenger blant annet av dose, inntaksmåte og hyppighet av inntak (2, 25).

  • Etter en vanlig rusgivende dose kan THC oftest påvises i blod i inntil 6 timer.
  • Hos kroniske brukere kan THC påvises i blod i betydelig lengre tid.
  • Omdannelsesproduktet THC-syre kan påvises i urin i flere dager etter et enkeltinntak, og i opp til flere uker etter kronisk bruk.

Cannabis og bilkjøring

Nylig inntak av cannabis er vist å kunne øke risikoen for å bli involvert i en trafikkulykke, og særlig ulykker med dødelig utfall (16).

Fra 1. februar 2012 har det vært en fast grense for hvor mye THC du kan ha i blodet når du kjører bil.

Analyser ved Folkehelseinstituttet

Divisjon for rettsmedisinske fag analyserer rutinemessig for THC i blod og THC-syre i urin. Divisjonen har også analysemetode for THC i spytt og hår.  

Historie

Cannabis har vært i bruk i flere tusen år, både som medisin og i magiske ritualer. Allerede så tidlig som 2700 år f.Kr. skal Kinas keiser Shen Nung ha beskrevet cannabis i en bok om medisinske urter.

I India er bruken gjerne religiøst knyttet til Shiva-kulturen og tantriske ritualer, mens det i Den demokratiske republikken Kongo oppsto en religiøs bevegelse på begynnelsen av 1900-tallet der cannabis erstattet fetisjer som overnaturlig kraft. På Jamaica og i enkelte land i Afrika er bruken svært utbredt, og nærmest å betrakte som en del av disse landenes ulike kulturuttrykk. I deler av Nord-Afrika, Midtøsten og Sør-Asia, der handel med cannabis er relativt fri, ser man ikke-religiøs bruk av cannabis, lignende den måten alkohol brukes på i Europa.

I Sør- og Mellom-Amerika har den rusgivende effekten av cannabis vært lengre kjent enn i Nord- Amerika og Europa, der bruk av cannabis som rusmiddel først oppsto i det 19. århundre. I Europa så man da sporadisk bruk blant kunstnere og intellektuelle. I USA var cannabis særlig populært blant jazzmusikere i 1920-årene.

Bruk av cannabis i vestlig kultur i nyere tid begynte i 1960-årene blant hippiene. Bruken er fremdeles utbredt, særlig i enkelte ungdomsmiljøer.

(1, 9)

Råd og veiledning

  • RUStelefonen er en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende, tlf. 08588.
  • Støttetelefon for pårørende. Landsforbundet Mot Stoffmisbruk: 8004056. 7Daglig fra kl. 09-21.

Referanser

1. Bretteville-Jensen AL (2013). Hva vet vi om cannabis? Universitetsforlaget.

2. Huestis MA (2007). Human cannabinoid pharmacokinetics. Chem Biodivers 4 (8):1770-1804. doi:10.1002/cbdv.200790152

3. Mehmedic Z, Chandra S, Slade D, Denham H, Foster S, Patel AS, Ross SA, Khan IA, ElSohly MA (2010). Potency trends of Delta9-THC and other cannabinoids in confiscated cannabis preparations from 1993 to 2008. J Forensic Sci 55 (5):1209-1217. doi:10.1111/j.1556-4029.2010.01441.x

4. van Amsterdam J, Brunt T, van den Brink W (2015). The adverse health effects of synthetic cannabinoids with emphasis on psychosis-like effects. Journal of psychopharmacology (Oxford, England). doi:10.1177/0269881114565142

5. Zamengo L, Frison G, Bettin C, Sciarrone R (2014). Variability of cannabis potency in the Venice area (Italy): a survey over the period 2010–2012. Drug testing and analysis 6 (1-2):46-51. doi:10.1002/dta.1515

6. Karniol IG, Shirakawa I, Kasinski N, Pfeferman A, Carlini EA (1974). Cannabidiol interferes with the effects of delta 9 – tetrahydrocannabinol in man. Eur J Pharmacol 28 (1):172-177

7. Morgan CJ, Schafer G, Freeman TP, Curran HV (2010). Impact of cannabidiol on the acute memory and psychotomimetic effects of smoked cannabis: naturalistic study: naturalistic study [corrected]. Br J Psychiatry 197 (4):285-290. doi:10.1192/bjp.bp.110.077503

8. Schubart CD, Sommer IE, van Gastel WA, Goetgebuer RL, Kahn RS, Boks MP (2011). Cannabis with high cannabidiol content is associated with fewer psychotic experiences. Schizophr Res 130 (1-3):216-221. doi:10.1016/j.schres.2011.04.017

9. Store Medisinske Leksikon. Cannabis. https://sml.snl.no/cannabis. Accessed 17.08.2015

10. UNODC (2014). World drug report 2014. http://www.webcitation.org/6aqrt4PBm. Accessed 17.08.2015

11. Huestis MA (2002). Cannabis (Marijuana)–Effects on Human Behavior and Performance. Forensic Science Review Fourteen (One/Two)

12. UpToDate (2015). Cannabis: Acute Intoxication. Accessed 21.08.15.

13. Dines AM, Wood DM, Galicia M, Yates CM, Heyerdahl F, Hovda KE, Giraudon I, Sedefov R, Dargan PI (2015). Presentations to the Emergency Department Following Cannabis use-a Multi-Centre Case Series from Ten European Countries. J Med Toxicol. doi:10.1007/s13181-014-0460-x

14. Thomas G, Kloner RA, Rezkalla S (2014). Adverse cardiovascular, cerebrovascular, and peripheral vascular effects of marijuana inhalation: what cardiologists need to know. Am J Cardiol 113 (1):187-190. doi:10.1016/j.amjcard.2013.09.042

15. Khiabani HZ, Bramness JG, Bjorneboe A, Morland J (2006). Relationship between THC concentration in blood and impairment in apprehended drivers. Traffic Inj Prev 7 (2):111-116. doi:10.1080/15389580600550172

16. Asbridge M, Hayden JA, Cartwright JL (2012). Acute cannabis consumption and motor vehicle collision risk: systematic review of observational studies and meta-analysis. BMJ 344:e536. doi:10.1136/bmj.e536

17. Radhakrishnan R, Wilkinson ST, D'Souza DC (2014). Gone to Pot – A Review of the Association between Cannabis and Psychosis. Frontiers in psychiatry 5:54. doi:10.3389/fpsyt.2014.00054

18. Nutt D, King LA, Saulsbury W, Blakemore C (2007). Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse. Lancet 369 (9566):1047-1053. doi:10.1016/s0140-6736(07)60464-4

19. Morgan CJ, Muetzelfeldt L, Muetzelfeldt M, Nutt DJ, Curran HV (2010). Harms associated with psychoactive substances: findings of the UK National Drug Survey. Journal of psychopharmacology (Oxford, England) 24 (2):147-153. doi:10.1177/0269881109106915

20. Hall W, Degenhardt L (2015). High potency cannabis: a risk factor for dependence, poor psychosocial outcomes, and psychosis. BMJ 350:h1205. doi:10.1136/bmj.h1205

21. Ridenour TA, Cottler LB, Compton WM, Spitznagel EL, Cunningham-Williams RM (2003). Is there a progression from abuse disorders to dependence disorders? Addiction 98 (5):635-644

22. Agrawal A, Lynskey MT (2014). Cannabis controversies: how genetics can inform the study of comorbidity. Addiction 109 (3):360-370. doi:10.1111/add.12436

23. Melberg H, Jones A, Bretteville-Jensen A (2010). Is cannabis a gateway to hard drugs? Empir Econ 38 (3):583-603. doi:10.1007/s00181-009-0280-z

24. Hill M, Reed K (2013). Pregnancy, breast-feeding, and marijuana: a review article. Obstet Gynecol Surv 68 (10):710-718. doi:10.1097/01.ogx.0000435371.51584.d1

25. Westin AA (2011). Cannabis og urinprøver. Tidsskr Nor Laegeforen