Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Fakta ark

Fakta om benzodiazepiner

Benzodiazepiner er legemidler som brukes som sovemedisin, beroligende middel og mot epilepsi. Det er utbredt medisinsk bruk, men også misbruk av disse stoffene.

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.no

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.noFolkehelseinstituttets faktaark om rusmidler blir ikke lenger oppdatert og fins nå i historisk arkiv. Endringen skyldes at rettsmedisinske fag flyttet fra Folkehelseinstituttet til Oslo universitetssykehus 1.1.2017.

Du finner fortsatt artikler om alkohol og rusmiddelbruk på fhi.no, se temaområdet alkohol og rusmidler  

Hva er benzodiazepiner?

Benzodiazepiner er en gruppe legemidler som gjerne brukes som beroligende midler, og det finnes flere forskjellige benzodiazepiner på det norske markedet i dag. Noen av de mest kjente er diazepam (Vival, Valium, Stesolid), oxazepam (Sobril, Alopam), klonazepam (Rivotril) og flunitrazepam (tidligere i salg som Flunipam og Rohypnol).

I tillegg finnes en rekke benzodiazepinliknende legemidler. De vanligste av disse i Norge er sovemidlene zopiklon (Imovane, Zopiclone, Zopiklon, Zopitin) og zolpidem (Stilnoct, Stilnox, Zolpidem). Internasjonalt er det mange flere benzodiazepiner, som f. eks. fenazepam, lorazepam og etizolam.

Bruksmåter – hvordan inntas stoffet?

Benzodiazepiner finnes som tabletter, injeksjonsvæske, stikkpiller og klyster (væske gjennom endetarmen). Ved medisinsk bruk er det vanligst å bruke tabletter. De tas ved behov eller regelmessig til faste tidspunkter. På grunn av tilvenning (toleranse) og fare for misbruk ønsker man en så kortvarig bruk av medikamentene som mulig (inntil 2-4 uker).

Ved misbruk er det vanligst å bruke tabletter som enten svelges hele eller knuses og inntas med drikke etc. Det er ikke uvanlig å bruke 5-10 ganger så høye doser som ved medisinsk bruk. For å oppnå raskere virkning, løser noen misbrukere tablettene opp i vann, for så å injisere løsningen.

I enkelte miljøer er det vanlig å kombinere benzodiazepiner med andre rusmidler, både for å oppnå en sterkere rus og/eller dempe bivirkninger av annet rusmisbruk. Misbruksmønster kan også utvikles fra medisinsk bruk ved at pasienten fortsetter å bruke legemiddelet eller øker dosen uten et medisinsk behov.

Virkninger på kroppen

  • Benzodiazepiner har hovedsakelig terapeutiske virkninger; det vil si at de virker beroligende, angstdempende, søvnfremmende, krampestillende og muskelavslappende.
  • De gir også typisk dårlig hukommelse og korttidsminne, talen kan bli snøvlete og brukeren søvnig. Brukeren kan også oppleve å bli likegyldig.
  • En dempende effekt på sentralnervesystemet som gir økt ulykkesrisiko. Økt impulsivitet og lavere terskel for aggressivitet selv ved små konsentrasjoner.
  • Symptomer ved forgiftning med benzodiazepiner er uregelmessig og nedsatt pustefrekvens, nedsatt bevissthet, blodtrykksfall, endret hjertefrekvens, nedsatt muskeltonus og nedsatt kroppstemperatur.

Dersom man inntar benzodiazepiner for å oppnå rus, vil rusen vanligvis komme etter 10-60 minutter og kan vare i flere timer. Benzodiazepiner har blitt brukt som sløvende middel ved seksuelle overgrep (”date-rape-drug”). Benzodiazepiner er ikke veldig giftige, og høye doser trengs før det regnes som potensielt dødelig dersom et benzodiazepin inntas alene. Dersom flere medikamenter brukes samtidig eller i kombinasjon med alkohol og andre rusmidler, øker derimot faren for forgiftning betydelig.

Utbredelse

Statistikk fra Reseptregisteret viser at det særlig er de benzodiazepin-liknende sovemidlene zopiklon og zolpidem som har økt i forskrivning de siste ti årene, mens forskrivning av andre benzodiazepiner heller har gått noe ned. I følge Kripos beslaglegges det stadig mer benzodiazepiner, spesielt klonazepam- og diazepamholdige tabletter. Ulovlig innførsel av lovlige preparater (på avveie) utgjør en svært stor del av beslagene.

Se også: Kripos: Narkotikastatistikk

Risiko ved bruk under graviditet

Noen studier har rapportert at bruk av benzodiazepiner under graviditet er assosiert med forskjellige misdannelser, blant annet leppe- og ganespalte, men andre studier ikke har funnet en slik sammenheng. Generelt er risikoen for misdannelser lav ved lave terapeutiske doser. Høye doser og bruk over lengre perioder kan trolig medføre økt risiko for misdannelser.

Når benzodiazepiner brukes i siste del av svangerskapet, kan de også være årsak til ”Floppy infant syndrome”, en tilstand hvor nyfødte er slappe, med lavt blodtrykk, dårlig temperaturregulering og dårlig sugeevne. De nyfødte barna kan også få abstinenssymptomer.

Psykoterapi og andre ikke-medikamentelle behandlingsmetoder er anbefalt i behandling av psykiske lidelser under svangerskapet. Dersom medikamentell behandling i en eller annen form er nødvendig, må den følges opp av lege.

Risiko ved bruk under bilkjøring

Benzodiazepiner tilhører gruppen trafikkfarlige legemidler, synlig ved at pakningen er merket med varseltrekant. Fra 1. februar 2012 er det innført straffbarhetsgrenser for flere legemidler, deriblant benzodiazepiner. Det betyr at om man kjører bil med mer benzodiazepiner i blodet enn det som loven sier er den faste grensen for dette stoffet, kan det medføre straffeansvar.

Den nye forskriften om faste grenser gjelder ikke for personer som bruker doser som er forskrevet av lege. Men det er uansett ikke tillatt å kjøre i det som loven kaller påvirket tilstand. Hvis politiet mistenker påvirket kjøring etter bruk av benzodiazepiner som er fått på resept, vil sakkyndige gjøre en individuell vurdering, slik praksis også var før 1. februar 2012.

  • Sjekk om legemiddelet du bruker omfattes av reglene om faste grenser – Legemiddelverket. 

De som bruker benzodiazepiner må  diskutere med legen sin om og når de kan kjøre bil. Den 1. oktober 2016 kom det nye helsekrav til førerkort. Her er også bruk av benzodiazepiner regulert.  

  • Helsekrav til førerkort, avsnitt om benzodiazepiner  - Helsedirektoratet 

Risiko for avhengighet og skader ved langvarig bruk

 Ved gjentatt bruk av benzodiazepiner kan det oppstå tilvenning og brukeren må ta høyere doser for å oppnå samme effekt. Grad av toleranseutvikling er forskjellig for de ulike effektene av benzodiazepinene og vil variere fra individ til individ.

Benzodiazepin-brukere kan etter en tids bruk oppleve abstinenser i form av bl.a. uro, angst, kvalme, kramper, skjelvinger, hjertebank, økt puls og blodtrykk når de ikke får tilført stoffet.

Behandling og avvenning

Det finnes motgift til benzodiazepiner - Anexate med virkestoff flumazenil. Dette stoffet opphever virkningene, men brukes kun i alvorlige tilfeller. Bruk av Anexate til misbrukere kan utløse abstinensreaksjoner.

Avhengighet behandles som regel ved at man gradvis trapper ned bruken, i samråd med lege. Det kan også være nødvendig med behandling på institusjon, for eksempel innleggelse på avrusningsklinikk. Særlig kan innleggelse være aktuelt ved blandingsmisbruk med alkohol, rusmidler og/eller andre medikamenter.

Historisk bruk

I Norge ble det tillatt å markedsføre benzodiazepiner fra 1960. Bruken ble utbredt fordi man anså disse legemidlene for å være relativt ufarlige, med få bivirkninger. De neste 30 årene var forskrivningen av benzodiazepiner mot stress, angst og nervøse lidelser mer liberal enn i dag.

Analyser og forskning

Divisjon for rettsmedisinske fag ved Folkehelseinstituttet, analyserer rutinemessig for en rekke benzodiazepiner og benzodiazepinliknende legemidler i blod, urin og spytt. Analyser kan også utføres i andre kroppsvæsker, samt hår. Divisjonen har også analysemetoder for enkelte benzodiazepiner som ikke er registrert som legemidler i Norge. Analyseaktiviteten har generert forskning på benzodiazepiners effekter generelt og har bidratt til å belyse problemer rundt benzodiazepiner og benzodiazepinliknende legemidler i trafikken.

Se også: Sovemedisiner kan gi økt risiko for trafikkulykker

Mer informasjon

Dersom du har spørsmål vedrørende egen helse, bør du ta kontakt med fastlegen din.

  • RUStelefonen er en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende. Telefontjenesten gir råd og veiledning i forhold til rusmiddelproblematikk, tlf 08588 eller internett.
  • AKAN kompetansesenter
  • Anonyme narkomane
  • LMS - Landsforbundet mot stoffmisbruk
  • Forbundet Mot Rusgift (FMR)
  • Mental Helse Norge
  • Motorførernes avholdsforbund
  • Forebygging.no er en kunnskapsbase med spesielt fokus på forebyggende arbeid
  • Giftinformasjonen, temasider
  • Helsebiblioteket - temasider om forgiftninger

Referanser

  • EONN - European Monitoring Centre for Drug and Drug addiction. Gir bla annet ut årsrapporter på norsk.  
  • Khiabani HZ, Christophersen AS, Mørland J. Rutiner ved mistanke om kjøring i påvirket tilstand. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 618-9.
  • Mørland J. Driving under the Influence of Non-Alcohol Drugs. Forensic Sci Rev 2000;12;80-105.
  • RusStat - Statistikk om alkohol og narkotika
  • Sosialdepartementet, NOU 2003:4. Forskning på rusmiddelfeltet. En oppsummering av kunnskap om effekt av tiltak.