Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Faktaark

Fakta om amfetamin og metamfetamin

Amfetamin og metamfetamin kan gi en rus med økt lykkefølelse og kritikkløshet, og er blant de mest brukte rusmidlene i verden. Virkninger på hjerte og blodkar gir imidlertid økt risiko for hjerneblødning, hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser.

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.no

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.noFolkehelseinstituttets faktaark om rusmidler blir ikke lenger oppdatert og fins nå i historisk arkiv. Endringen skyldes at rettsmedisinske fag flyttet fra Folkehelseinstituttet til Oslo universitetssykehus 1.1.2017.

Du finner fortsatt artikler om alkohol og rusmiddelbruk på fhi.no, se temaområdet alkohol og rusmidler  

Hva er amfetamin/metamfetamin?

Amfetamin og metamfetamin er i likhet med blant annet kokain og ecstasy sentralstimulerende stoffer som virker på hjernen og gir økt våkenhet, økt selvfølelse og nedsatt appetitt.

Amfetamin og metamfetamin er kjemisk nært beslektet, og virkningene av disse stoffene er svært like. Amfetamin og metamfetamin misbrukes i økende grad over hele verden, og er blant de hyppigst brukte rusmidlene. Samtidig brukes de også i noen land til medisinsk behandling. Det finnes flere hundre amfetaminliknende stoffer.

Bruksmåter – hvordan inntas stoffet?

I ren form er amfetamin og metamfetamin hvitt pulver. En variasjon av metamfetamin som kalles «ice», finnes som is-liknende krystaller. Amfetamin/metamfetamin som selges på gaten er sjeldent rent stoff. Det inneholder ofte andre kjemikalier, som rester fra produksjon av andre rusgivende stoffer, og en rekke tilsetningsstoffer som koffein, salt og sukker. I noen tilfeller kan urenhetene i stoffet i seg selv være skadelig.

Amfetamin og metamfetamin kan inntas gjennom munnen som tabletter, pulver eller oppløst i væske, injiseres (sprøytes) i blodårer eller sniffes gjennom nesen. Den krystall-lignende formen av metamfetamin kan røykes.

Dersom amfetamin/metamfetamin inntas intravenøst (med sprøyte), ved røyking, eller ved sniffing, inntrer de akutte virkningene både kraftigere og raskere enn dersom samme dose inntas gjennom munnen.
En vanlig brukerdose (en såkalt «kvarting») utgjør ca. 250 mg urent stoff. En slik dose kan inneholde om lag 50 - 150 mg rent amfetamin/metamfetamin eller mer. Vanlige enkeltdoser ved medisinsk behandling er 5-20 mg amfetamin.

Virkninger på kroppen

Virkningene av amfetamin og metamfetamin er svært like. Forskjellen er at metamfetamin er mer fettløselig og når raskere frem til hjernen enn amfetamin, i tillegg til at noe metamfetamin omdannes til amfetamin i kroppen. Metamfetamin kan derfor virke raskere og kan gi en mer langvarig effekt enn amfetamin, men forskjellene er ikke store. Inntak av amfetamin og metamfetamin gir virkninger både i hjernen og ellers i kroppen. Risikoen for alvorlige bivirkninger øker når stoffene tas sammen med andre rusmidler som alkohol, kokain og opiater.

  • De akutte virkningene inntrer raskt etter inntak. Den subjektive ruseffekten vil vanligvis forsvinne i løpet av få timer.
  • Amfetamin-/metamfetaminrus kjennetegnes av økt lykkefølelse, høy selvfølelse, og økt psykomotorisk tempo (mer energi, raske bevegelser, rask tale, uro, rastløshet). Vanlige tilleggssymptomer er nervøsitet, nedsatt konsentrasjon, usammenhengende tanker og tale, psykotiske tanker og paranoia, svimmelhet og dempet sultfølelse og søvnbehov. Søvnproblemer er en forventet effekt av sentralstimulerende midler som amfetamin/metamfetamin.
  • Virkninger som nedsatt kritisk sans, økt sjansetaking og redusert evne til å konsentrere seg om flere oppgaver samtidig, innebærer økt risiko for alvorlige ulykker, for eksempel i trafikken.
  • Høyere puls og blodtrykk, raskere pust og økt kroppstemperatur med påfølgende svetting er også vanlig. Pupillene blir ofte store.Kombinasjonen av høyt aktivitetsnivå, raskt åndedrett, høy kroppstemperatur og lite drikke, kan gi risiko for dehydrering og kramper og i verste fall være livsfarlig.
  • Den stimulerende virkningen på hjerte- og karsystemet gir økt risiko for blant annet hjerneblødning, hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser, noe som kan føre til dødsfall. Slik virkning på hjerte- og karsystemet er rapportert selv ved bruk av lave doser amfetamin/metamfetamin. 
  • Amfetamin/metamfetamin misbrukes ofte i intensive perioder med hyppige inntak opptil flere dager i strekk. En slik periode innebærer vanligvis utilstrekkelig søvn og matinntak. Etterhvert vil ikke ytterligere stoffinntak gi økt ruseffekt, og det følger en fase preget av utmattelse og stort søvnbehov. I denne fasen gjennomgår mange psykiske plager som psykose, depresjon og panikkangst.
  • Hyppig bruk av amfetamin kan føre til at dosen må økes for å oppnå samme rusopplevelse, det vil si en viss toleranseutvikling for noen av virkningene.
  • Kronisk bruk fører ofte til søvnforstyrrelser og psykiske plager, i tillegg til underernæring og kroppslige helseplager, særlig fra hud og tenner.

Utbredelse

Ulovlig bruk av amfetamin og metamfetamin er utbredt i Norge. I blodprøver tatt av bilførere mistenkt for påvirket kjøring, blir amfetamin og særlig metamfetamin påvist i en stadig økende andel. Tollvesenet og politiet beslaglegger store mengder amfetamin og metamfetamin hvert år.

I en befolkningsundersøkelse fra 2008 om rusbruk blant ungdom i Norge, oppga om lag to prosent av dem mellom 15 og 20 år at de hadde prøvd amfetamin. På grunn av lav svarprosent er det ikke gjort tilsvarende undersøkelser de senere år, men i en europeisk undersøkelse fra 2011 av 16 år gamle elever, svarte én prosent av de ca. 3000 norske deltakerne at de hadde prøvd amfetamin.

Rusmiddelanalyser i kloakkvann fra store europeiske byer tyder på at Norge er blant landene med høyest forbruk av metamfetamin per innbygger. Mesteparten av det illegale amfetaminet i Skandinavia produseres i Europa, særlig Nederland, Belgia, Polen og Estland. Metamfetamin har tradisjonelt blitt produsert i Asia og USA.

Risiko ved bruk under bilkjøring

Fra 1. februar 2012 er det i vegtrafikklovens Forskrift om faste grenser fastsatt straffbarhetsgrenser for hvor mye amfetamin/metamfetamin man kan ha i blodet når man kjører bil eller andre motorkjøretøyer. Hvor lenge stoffet kan påvises i blod, vil variere fra person til person, og avhenger av dosen. Amfetamin-/metamfetamin-konsentrasjonen i blodet kan være over straffbarhetsgrensen i ett til to døgn eller mer etter inntak av en typisk rusdose.

Straffbarhetsgrensen for amfetamin gjelder ikke for personer som bruker amfetamin i samsvar med medisinsk behandling forskrevet på resept av lege. Det er likevel ikke tillatt å føre motorkjøretøy i det som vegtrafikkloven kaller påvirket tilstand. Hvis politiet mistenker påvirket kjøring hos en person som får forskrevet amfetamin av lege, vil sakkyndige gjøre en individuell vurdering av saken.

Helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for leger som skal skrive ut resept på trafikkfarlige legemidler til pasienter som kjører bil og andre motorkjøretøyer. Når amfetamin brukes som legemiddel, må pasient og lege diskutere hvordan pasienten skal forholde seg til kjøring.

Risiko for avhengighet og skader ved langvarig bruk

Amfetamin er strek avhengighetsskapende og trangen til å innta stoff kan vedvare over lang tid. Vanligvis oppstår ikke sterke fysiske abstinenssymptomer etter avsluttet bruk, men verking i ledd og muskler, angst og søvnvansker er vanlig. Søvnforstyrrelsene kan vedvare seks til åtte uker etter avsluttet bruk.

Psykotiske reaksjoner er ikke uvanlig ved bruk av amfetamin/metamfetamin. Tilstanden kan ligne akutt paranoid schizofreni, med vrangforestillinger om forfølgelse og hallusinasjoner. Selv om varigheten vanligvis er kortvarig, ses også langvarige psykoser som klinisk ikke lar seg skille fra psykoser uten rusmiddelbruk som utløsende årsak. Faktorer som synes å øke risikoen for psykoser er tidligere bruk av amfetamin/metamfetamin, hyppig bruk, inntak av høye doser, og samtidig bruk av andre rusgivende stoffer.

Bruk av amfetamin/metamfetamin er også forbundet med utagerende adferd og vold, men i hvilken grad dette skyldes rusmidlene sammenlignet med andre underliggende risikofaktorer hos brukerne er uklart.

Behandling og avvenning

Det finnes ingen motgift mot amfetaminliknende stoffer. Alvorlige tilstander som følge av amfetamin-/metamfetaminmisbruk må behandles i sykehus, det gjelder for eksempel akutt hjertesykdom, hjerneblødning, alvorlig forhøyet kroppstemperatur og psykoser. Når langvarig misbruk skal behandles, gjennomføres psykiske og sosiale tiltak, enten ved konsultasjoner på dagtid eller ved innleggelse i døgnavdeling.

Historisk bruk

Amfetamin ble fremstilt i 1919 og har siden vært brukt ved behandling av luftveisplager, overvekt, ADHD (konsentrasjonsvansker med hyperaktivitet) og narkolepsi (søvnforstyrrelse). Under andre verdenskrig ble amfetamin brukt av soldater for å fremme våkenhet over lengre tid, og fremdeles brukes lave doser amfetamin i krigssituasjoner i flere land. De prestasjonsfremmende egenskapene gjør stoffet attraktivt for idrettsutøvere, og amfetamin/metamfetamin står derfor på dopinglisten.

Amfetamin og metamfetamin har lenge vært brukt som rusmidler. På grunn av de skadelige virkningene ble amfetamin og metamfetamin inkludert i FNs Konvensjon om psykotrope stoffer av 1971, og dermed definert som stoffer som bør underlegges kontroll. I Norge er amfetamin og metamfetamin på narkotikalisten. Det innebærer at stoffene er forbudt i annet enn medisinsk og vitenskapelig sammenheng.

I Norge kan leger, etter å ha søkt om spesiell godkjenning, forskrive amfetaminholdige tabletter til behandling av pasienter med ADHD og narkolepsi.

Analyser ved Folkehelseinstituttet

Divisjon for rettsmedisinske fag ved Folkehelseinstituttet utfører analyser av amfetamin og metamfetamin i blod, spytt, urin og hår. Etter inntak kan amfetamin vanligvis påvises noen dager i blod og spytt, en ukes tid i urin og lenger i hår.

Referanser

  • KRIPOS: Narkotika og dopingstatistikk 2013 www.politi.no/kripos.
  • Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) (innlemmet i Folkehelseinstituttet 01.01.2016)
  • Den europeiske skuleundersøkinga 2011: ESPAD (European School Survey Project Alcohol and Other Drugs) www.espad.org.
  • World Health Organization (WHO). Technical Briefs on amphetamine-type stimulants (ATS) www.who.int.
  • Folkehelseinstituttet - Rusmiddelstatistikk. Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2012.www.fhi.no
  • Folkehelseinstituttet - Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge. Rapport 2010:2.
  • Karch, Steven. Drug Abuse Handbook, 2. utg. (2007)
  • Levine, Barry. Principles of Forensic Toxicology
  • Baselt, Randall. Disposition of Toxic Drugs and Chemicals in Man, 9. utg. (2011)
  • Reid et al. Quantitative assessment of time dependent drug-use trends by the analysis of drugs and related metabolites in raw sewage. Drug Alcohol Depend. 2011 Dec 15;119 (3): 179-86

Mer informasjon

Dersom du har spørsmål vedrørende egen helse, bør du ta kontakt med fastlegen din.

  • RUStelefonen er en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende. Telefontjenesten gir råd og veiledning i forhold til rusmiddelproblematikk, tlf.: 08588 eller internett.
  • Forebygging.no er en kunnskapsbase med spesielt fokus på forebyggende arbeid
  • Giftinformasjonen
  • SERAF Senter for rus og avhengighetsforskning
  • KRIPOS Narkotikastatistikk fra politiet
  • Helsebiblioteket- temasider om forgiftninger. For helsepersonell
  • RELIS Produsentuavhengig legemiddelinformasjon. For helsepersonell

Internasjonalt:

  • The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) - om narkotikasituasjonen i Europa
  • NIDA- Det nasjonale instituttet for misbruk av rusmidler, nikotin og andre avhengighetsskapende stoffer, USA
  • WHO (Verdens helseorganisasjon) har utarbeidet en rekke faktaark om narkotiske stoffer