Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

Vurdering av ulike symptomer som kan oppstå etter vaksinasjon

Publisert Oppdatert


Det er lokalt ansvarlig lege som har ansvar for å vurdere videre vaksinasjonsstrategi etter en mistenkt vaksinebivirkning. Folkehelseinstituttet har utarbeidet en omtale av noen symptomer som kan oppstå etter vaksinasjon. Tekstene kan være til hjelp ved vurdering av mistenkte bivirkninger etter pandemivaksinasjon.


  • Relaterte saker


Har du funnet en feil?

Lokalreaksjon

Lokalreaksjon med smerter, hevelse, rødhet og varme på stikkstedet er en vanlig bivirkning til vaksinasjon. Lokalreaksjoner oppstår vanligvis i løpet av de første par døgn etter vaksinasjon og varer sjelden over en uke. Reaksjoner dypt i vevet kan ikke alltid ses. Store lokalreaksjoner kan til forveksling ligne hudbetennelse (rosen/erysipelas), men infeksjonsprøven CRP er normal eller bare moderat forhøyet. Lokalreaksjoner er plagsomme men ufarlige, har ingen sammenheng med akutte allergiske reaksjoner og utgjør ikke kontraindikasjon mot gjentatt bruk av samme vaksine.

Generelle symptomer som feber, kroppsverk, tretthet og hodepine

Influensaliknende symptomer som feber, kroppsverk, tretthet og hodepine er vanlige bivirkninger til influensavaksiner. Symptomene er stort sett lette og vil vanligvis gå over av seg selv i løpet av 1-3 dager. Bivirkningene varierer med alder. Det er for eksempel registrert færre slike bivirkninger hos personer over 60 år, mens barn oftere får høy feber. Forekomsten av symptomene ser ut til å være noe lavere etter andre dose. Selv om slike bivirkninger er plagsomme, er de ufarlige og utgjør ikke kontraindikasjon mot gjentatt bruk av samme vaksine.

Vaksinen er ikke levende og kan ikke gi influensa.

Feber og allmennsymptomer hos barn

Feber over 39 grader og/eller nedsatt allmenntilstand kan være tegn på alvorlig sykdom og behøver ikke være en reaksjon på vaksinen. Ved bekymring for barnet skal derfor alltid lege kontaktes for å vurdere om det foreligger behandlingstrengende sykdom.

Feberkramper

Feberkramper forekommer hos småbarn med raskt stigende feber, og kan dermed også forekomme ved feberreaksjoner etter vaksinasjon. Ukompliserte feberkramper er i seg selv ufarlig, men kan være symptom på en alvorlig infeksjon eller nevrologisk sykdom. Feberkramper som skyldes vaksineutløst feber og feberkramper som skyldes feber av annen årsak skal ha samme behandling og oppfølging. Det er ikke noen høyere risiko for feberkramper etter vaksineutløst feber enn etter feber som oppstår i forbindelse med ulike typer infeksjonssykdommer.

Feber og allmennsymptomer hos voksne

Høy, langvarig feber og/eller nedsatt allmenntilstand kan skyldes annen tilfeldigvis samtidig sykdom. Det viktigste i slike tilfeller er derfor å kontakte lege slik at behandlingstrengende sykdom av annen årsak ikke blir oversett.

Leddsmerter (artralgi) og/eller muskelsmerter (myalgi)

Forbigående ledd- eller muskelsmerter kan forekomme de første dagene etter vaksinasjon. Slike symptomer utgjør ikke kontraindikasjon mot videre bruk av samme vaksine.

Hevelse av lymfeknuter

Forbigående hevelse av lymfeknuter i dreneringsområdet for injeksjonsstedet forventes å forekomme som bivirkning til vaksinen, og vurderes som lite alvorlig. Hvis symptomene skulle vedvare, bør det vurderes videre utredning med tanke på annen årsak.

Utslett

Utslett andre steder på kroppen enn ved stikkstedet er uvanlig etter vaksinasjon. Når utslett oppstår kort tid etter vaksinasjon er det viktig å få klarhet i om utslettet var av allergisk type eller ikke. Etter allergiske utslett kan det være aktuelt med spesielle forholdsregler ved neste vaksinasjon, og i noen tilfeller bør ikke personen få flere doser med samme vaksine. Ikke-allergisk utslett etter vaksinasjon kan være plagsomt, men er ufarlig og bør ikke føre til noen spesielle tiltak ved neste vaksinasjon.

1) Ikke-allergisk utslett

De fleste utslett som oppstår etter vaksinasjon er ikke-allergiske. Det kan være varmeutslett, rødme i huden, rødflammete hud, utslett på grunn av samtidig virussykdom eller liknende. Denne type ukarakteristisk utslett kan også skyldes vaksine, men er ufarlig og medfører ikke risiko for noe annet enn tilsvarende utslett en gang til. 

2) Allergisk utslett

Elveblest (urtikaria, neller, vabler) som opptrer i løpet av minutter til få timer etter vaksinasjon, kan skyldes en straksallergisk reaksjon på vaksinen. Jo lengre tidsintervallet er, jo større er sannsynligheten for at elveblesten skyldes kontakt med noe annet enn vaksinen. Det er ikke sannsynlig at elveblest som bryter ut mer enn 3 døgn etter vaksinasjonen skyldes vaksinen. Typisk for elveblest er velavgrensede hevelser i huden, rødhet og kløe. Det kan variere i form og størrelse fra små flekker til større sammenhengende områder. Vablene kan være rosa eller røde og hovne, men blekner etter hvert i sentrum av hevelsen. Det er typisk at vablene flytter på seg/kommer og går på ulike deler av kroppen. Hver enkelt vable varer fra få timer opp til et døgn. Elveblest gir ingen varige forandringer i huden. Utslettet kan ha svært mange årsaker, allergi er bare én mulig årsak. Personer som har fått elveblest kort tid etter vaksinasjon kan ha en noe økt risiko for lignende eller kanskje kraftigere reaksjon neste gang samme vaksine gis. Hvis allergisk reaksjon på vaksinen ikke helt kan utelukkes, er det behandlende lege som må avgjøre om personen virkelig hadde elveblest og som må ta stilling til eventuelle tiltak ved videre vaksinasjon. Det vanligste tiltaket er å gi neste vaksinasjon under økt beredskap, med lege til stede i huset og med forlenget observasjonstid (f. eks. 1 time).

Blekhet, uvelhet eller besvimelse etter vaksinasjon (vasovagal reaksjon)

Vasovagale reaksjoner er ikke helt uvanlig i forbindelse med vaksinasjon.

  • En vasovagal reaksjon skyldes en reaksjon i nervesystemet som blant annet kan utløses ved skremmende eller ubehagelige sanseinntrykk. Slike reaksjoner er ikke knyttet til innholdet i vaksinen, men til forhold rundt stikkprosedyren. Typiske symptomer er svimmelhet, blekhet, uvelhet, kvalme, kaldsvetting, lav puls, kortvarig blodtrykksfall og i noen tilfeller besvimelse.
  • Samtidig med vasovagale reaksjoner forekommer ofte hyperventilasjon (rask og overfladisk pust). Dette kan pasienten oppfatte som tungpustenhet eller pustebesvær. Hyperventilasjon kan også gi prikking eller nummenhetsfølelse i ekstremitetene.
  • Kramper eller rykninger i forbindelse med vasovagale reaksjoner forekommer i opptil 25 % av tilfellene. Det har vanligvis sammenheng med hyperventilasjon. 
  • Vasovagale reaksjoner kan trekke ut i tid, men uten tilleggssymptomer eller dramatiske forverringer.
  • Vasovagale reaksjoner er i seg selv ufarlige. Den største faren ved vasovagal besvimelse er at pasienten kan pådra seg skader ved fall. Siden det er risiko for gjentagelse, bør vedkommende få ligge ned ved senere vaksinasjon og andre stikkprosedyrer.

Alvorlig allergisk reaksjon

Alvorlige allergiske reaksjoner på vaksiner forekommer svært sjelden. Typiske symptomer er elveblest over hele kroppen sammen med pustevansker. De farligste allergiske reaksjonene kommer raskt etter vaksinasjon, og derfor skal den vaksinerte vente på vaksinasjonsstedet i minst 20 minutter etter vaksinasjonen. Når alvorlige allergiske reaksjoner oppstår kort tid etter vaksinasjon, kreves grundig utredning. Hendelsen skal også rapporteres til Nasjonalt folkehelseinstitutt som mistenkt vaksinebivirkning. Personer som har fått alvorlige straksallergiske symptomer kort tid etter vaksinasjon har økt risiko for lignende eller kanskje kraftigere reaksjon neste gang samme vaksine gis. I tilfeller hvor allergisk reaksjon på vaksinen ikke helt kan utelukkes, er det behandlende lege som må vurdere om personen virkelig hadde en allergisk reaksjon og hvor sannsynlig det var at reaksjonen skyldtes vaksinen. Legen må også ta stilling til eventuelle tiltak ved videre vaksinasjon. Vanligvis vil alvorlig straksallergisk reaksjon etter vaksinering bety at personen ikke skal ha flere doser av samme type vaksine. I tilfeller hvor personen har stort behov for vaksinen på grunn av høy risiko for å bli smittet eller for å få alvorlig forløp av sykdommen, kan det være aktuelt å gi neste vaksinasjon under økt beredskap, med lege til stede og med forlenget observasjonstid.