Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Vaksine mot stivkrampe (Tetanus) - publikumsinformasjon

Alle barn i Norge tilbys grunnvaksinering mot stivkrampe gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Grunnvaksineringen består av tre doser stivkrampevaksine i løpet av første leveår. Oppfriskningsdoser tilbys i skolealder.

Siden beskyttelsen mot stivkrampe har begrenset varighet anbefales det også at alle voksne tar oppfriskningsvaksine mot stivkrampe ca. hvert 10. år. Det bør ikke vaksineres med stivkrampevaksine oftere enn hvert tiende år, unntatt i enkelte tilfeller ved alvorlige sårskader/dyrebitt.

I Norge finnes stivkrampevaksine i to styrker, en til grunnvaksinering og en svakere til oppfriskningsvaksinasjon til personer som tidligere er grunnvaksinert. Stivkrampevaksine til grunnvaksinasjon er tilgjengelig både som enkeltvaksine og som kombinasjonsvaksine. I barnevaksinasjonsprogrammet tilbys alltid stivkrampevaksine i en kombinasjon med flere andre vaksiner. Stivkrampevaksine til oppfriskningsvaksinasjon finnes kun i kombinasjon med andre vaksiner.

Stivkrampevaksinen består av en ufarliggjort og renset del av giften fra stivkrampebakterien. Vaksinen er ikke levende. Den settes med sprøyte.

Kort om sykdommen stivkrampe (tetanus)

Stivkrampe skyldes en bakterie som finnes i jordsmonn både i Norge og i utlandet. Smitte kan skje når bakterien kommer i kontakt med sår. Bakterien danner et giftstoff som angriper nervesystemet og gir muskelstivhet og smertefulle kramper. Sykdommen har høy dødelighet.

Hvem bør vaksineres?

  • Alle barn i Norge tilbys stivkrampevaksinasjon gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.
  • Voksne som er grunnvaksinert bør ta én dose oppfriskningsvaksine mot stivkrampe ca. hvert 10. år. Det anbefales at vaksinen gis som kombinasjonsvaksine sammen med vaksine mot difteri, kikhoste og eventuelt polio.
  • Voksne som ikke er grunnvaksinert, bør få full grunnvaksinasjon med tre doser med høydose stivkrampevaksine. Vaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet fra 1952, og ble tatt i bruk i hele landet i løpet av få år. I tillegg er mange menn vaksinert under militærtjeneste, også før 1952.
  • Personer som behandles for sår/bitt hvor det er risiko for stivkrampesmitte, skal i noen tilfeller ha ny stivkrampevaksine selv om det er mindre enn 10 år siden forrige vaksinering.

 Før vaksinasjon

Vaksinen skal ikke tas av mennesker med:

  • Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine. Det kan likevel være aktuelt å gi vaksinen under spesielt tilrettelagte forhold siden sykdommen det vaksineres mot er så alvorlig.
  • Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 grader.

Stivkrampevaksine kan gis under graviditet og til ammende kvinner.

Etter vaksinasjon

De fleste barn og voksne får liten eller ingen reaksjon etter vaksinasjon. Feber over 39 grader og/eller nedsatt allmenntilstand kan være tegn på alvorlig sykdom og behøver ikke være en reaksjon på vaksinen. Kontakt derfor alltid lege hvis du er bekymret.

Bivirkninger

Mulige bivirkninger til ren stivkrampevaksine er:

  • Kortvarige smerter, hevelse og rødhet på vaksinasjonsstedet. En slik lokalreaksjon kan komme i løpet av første uke og vare fra et par dager til et par uker.
  • Mindre vanlig: Hodepine, tretthet, søvnighet, sykdomsfølelse eller feber.

De ulike kombinasjonsvaksinene som inneholder stivkrampevaksine kan ha et noe annet bivirkningsbilde på grunn av de andre vaksinene som gis samtidig. Oversikt finnes i pakningsvedlegget som følger vaksinen, og på nettsidene til Statens Legemiddelverk. 

Mer informasjon: