Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Vaksine mot hundegalskap (Rabies) - publikumsinformasjon

Rabiesvaksine anbefales til personer som bor eller skal reise i områder med stor risiko for rabiessmitte og til personer som gjennom sitt yrke har nærkontakt med dyr eller mennesker som kan være smittet med rabiesviruset. Fordi sykdommen er så alvorlig, må alle personer som kan ha vært utsatt for mulig smitte tilbys vaksine så raskt som mulig uavhengig av om de er vaksinert på forhånd eller ikke.

Vaksinen består av ikke-levende rabies virus og settes med sprøyte.

Om sykdommen rabies  

Rabies er forårsaket av et virus som kan overføres via spytt fra dyr som er smittet med viruset. Bitt av hund er vanligste smittemåte. Sykdommen forekommer i de fleste land i verden utenom de nordiske landene (unntatt Svalbard), Storbritannia, Spania, Portugal, enkelte andre øyer og halvøyer, Australia, New Zealand og Antarktis. Tiden fra smitte til sykdomsutbrudd varierer med bittsted og smittedose og er vanligvis 2 - 12 uker, men kan variere mellom 4 dager og flere år.

De første symptomene er smerter rundt bittstedet, feber, hodepine og sykdomsfølelse. Sykdommen utvikler seg til uro og angstanfall, smertefulle krampeanfall som typisk utløses av forsøk på å drikke, og ofte perioder med voldsom oppførsel. Etter hvert utvikles koma og lammelser. Sykdommen varer sjelden mer enn 4-5 dager og er alltid dødelig.

Hvem bør vaksinere seg?

For personer som har utviklet symptomer på rabies finnes ingen spesifikk behandling, men sykdommen kan forbygges ved vaksinasjon. Rabiesvaksine anbefales derfor til personer som skal reise eller bo i områder hvor sykdommen forekommer og medisinsk hjelp ikke er raskt tilgjengelig. Den bør også gis til personer som gjennom sitt arbeid kommer i nær kontakt med rabiespasienter eller med dyr som kan være smitteførende. Før smitte består vaksinasjonen av 3 doser.

Videre gis vaksinen for å forhindre utvikling av rabies hos personer som kan ha blitt utsatt for smitte (bitt, klor eller slikk mot åpent sår av mulig smitteførende dyr) i land hvor sykdommen forekommer. I slike tilfeller må behandling med vaksine og rabies-immunglobulin påbegynnes så snart som mulig, og under ingen omstendigheter utsettes mer enn 24 timer. Personer som tidligere er vaksinert skal ha 2 doser, tidligere uvaksinerte totalt 5 doser. Hvis personen ikke er vaksinert på forhånd, skal det i tillegg gis rabies immunglobulin (antistoffer). Når og hvordan vaksinedosene gis kan variere fra land til land, og rabies immunglobulin er ikke tilgjengelig i alle land. 

Før vaksinasjon

Når vaksinen blir gitt forebyggende (før smitte) skal den ikke tas av personer med:

  • Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine. Det kan likevel være aktuelt å gi vaksinen under utvidet beredskap.
  • Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen
  • Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C

Ved graviditet:

  • Vaksinasjon gitt forebyggende bør bare utføres etter en nøye nytte/risikovurdering.
  • Når vaksinen blir gitt som behandling (etter smitte) er det ingen kontraindikasjoner mot vaksinasjon fordi personen antas å være smittet med et dødelig virus.

Etter vaksinasjon

De fleste barn og voksne får liten eller ingen reaksjon etter vaksinasjon. Feber over 39 °C og/eller nedsatt allmenntilstand kan være tegn på alvorlig sykdom og behøver ikke være en reaksjon på vaksinen. Kontakt derfor alltid lege hvis du er bekymret.

Bivirkninger

Mulige bivirkninger til rabiesvaksinasjon er:

  • Lokalreaksjoner med rødhet, hevelse og smerte på injeksjonsstedet
  • Feber, hodepine, muskelsmerter, kvalme og brekninger (sjelden)
  • Allergiske reaksjoner (sjelden)
  • Nevrologisk sykdom av type Guillain-Barré (meget sjelden)

Fullstendig oversikt over mulige bivirkninger etter vaksinasjon finnes i pakningsvedlegget som følger vaksinen, og på nettsidene til Statens legemiddelverk.

Mer informasjon: