Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

Vaksine mot hepatitt B - publikumsinformasjon

Publisert Oppdatert


Hepatitt B-vaksinen inngår i det norske barnevaksinasjonsprogrammet til barn som har foreldre fra land hvor hepatitt B er vanlig. Den anbefales også til spesielt smitteutsatte personer i Norge og til reisende som skal til områder med stor smittefare.


Har du funnet en feil?

Vaksinen er ikke-levende og består av biter av overflaten (overflateantigen) til hepatitt B-viruset som er produsert i gjærceller ved hjelp av DNA-teknikk. Vaksinen er tilgjengelig i Norge som ren hepatitt B-vaksine eller i kombinasjon med hepatitt A-vaksine.

I barnevaksinasjonsprogrammet tilbys ren hepatitt B-vaksine, som regel i spedbarnsalder. Både for ren hepatitt B-vaksine og for kombinasjonsvaksinen trengs det vanligvis tre doser for å sikre langtidsbeskyttelse. Det skal gå minst 4 uker mellom 1. og 2. dose, og minst 5 måneder mellom 2. og 3. dose. Etter vaksinasjon med 3 doser får over 96 % av alle vaksinerte livsvarig beskyttelse mot sykdommen.. I noen tilfeller gis fire doser eller mer. Hepatitt B-vaksine settes med sprøyte.

Om sykdommen hepatitt B

Hepatitt B smitter via blod, ved seksuell kontakt og fra mor til barn før, under og etter fødselen. Viruset forårsaker akutt leverbetennelse, men kan også føre til en vedvarende infeksjon hvor personen ikke blir kvitt viruset, men blir kronisk bærer. Forekomsten av sykdommen varierer fra land til land. Hepatitt B er mest utbredt i visse land i Sørøst-Asia, Sør-Amerika, Midtøsten, Øst-Europa og tropisk Afrika. På verdensbasis dør ca. 1 million mennesker hvert år av hepatitt B. I Norge er det høyere forekomst av bærertilstand blant innvandrere fra land med høy forekomst av hepatitt B, enn i resten av befolkningen.

Symptomer og grad av sykdom varierer med alder. Små barn som smittes har lite symptomer, men høy risiko for å bli vedvarende (kroniske) bærere av hepatitt B-viruset. Større barn og voksne som smittes får oftere sykdom, men de blir sjelden kroniske bærere av viruset. Sykdommen begynner vanligvis 2-3 måneder etter smittetidspunktet og har begrenset varighet. Sykdom begynner med influensalignende symptomer, magesmerter, oppkast og kvalme, og etter hvert gul farge i huden og øynene (gulsott). Alvorlighetsgraden ved akutt sykdom varierer fra beskjedne symptomer til full leversvikt. Kronisk infeksjon gir vanligvis ingen symptomer, men 15-25 % av kroniske bærere av hepatitt B utvikler skrumplever eller kreft i leveren.

Personer som har gjennomgått hepatitt B-sykdom og blitt friske av den, er beskyttet mot å få sykdommen på nytt senere i livet. Dette gjelder imidlertid ikke de som har blitt kroniske bærere.

Hvem bør vaksinere seg?

Personer som har spesiell nytte av hepatitt B-vaksine er:

  • Barn som har foreldre som kommer fra land med mye hepatitt B (får tilbud om hepatitt B-vaksinen gjennom det norske barnevaksinasjonsprogrammet)
  • Personer som har nærkontakt med kjente smittebærere
  • Menn som har sex med menn
  • Stoffmisbrukere
  • Prostituerte
  • Personer med utenlandsk bakgrunn som kommer fra områder med mye hepatitt B
  • Personer med sykdommer eller tilstander som gjør dem mer utsatt for hepatitt B, eller spesielt utsatt for konsekvenser av infeksjonen
  • Personer som utsettes for smittefare under utdanningen
  • Personer som utsettes for smittefare under utøvelsen av sitt yrke
  • Reisende til områder hvor hepatitt B er vanlig

Personer i de første gruppene vil ofte få hepatitt B-vaksine betalt av Folketrygden, mens det er arbeidsgiver som må betale for vaksinasjon av ansatte som trenger hepatitt B-vaksine i forbindelse med sitt arbeid. Personer som trenger vaksinen i forbindelse med utenlandsreise må som regel betale dette selv, med mindre det er på grunn av arbeid og arbeidsgiver betaler.

De fleste som er fullvaksinert med tre doser får langvarig beskyttelse mot hepatitt B. Det er allikevel en liten prosentandel som ikke får ønsket effekt av vaksinen. Derfor er det viktig at personer med spesielt stor risiko for hepatitt B-smitte får målt antistoffnivået i en blodprøve 1-3 måneder etter tredje og siste vaksinedose for å sjekke at de har oppnådd tilstrekkelig beskyttelse mot hepatitt B.

I tillegg til forebyggende vaksinasjon for gruppene nevnt over, brukes vaksine mot hepatitt B også i tilfeller der en uvaksinert person kan ha blitt utsatt for smitte gjennom blod eller seksuell kontakt for eksempel ved tilfeldig stikkskader eller seksuelle overgrep. I slike tilfeller blir vaksine også dekket på blå resept, og det er nødvendig med 4 doser med vaksine.

Før vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinen skal ikke tas av personer med:

  • Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen.
  • Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine. 
  • Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C. 

Det er ikke gjort systematiske studier av hepatitt B-vaksinasjon i svangerskap, men det er ingen holdepunkter for at denne vaksinen kan skade foster eller gravide. Hepatitt B i svangerskapet er en meget alvorlig sykdom og gravide med spesiell risiko for å bli smittet av hepatitt B bør derfor få hepatitt B-vaksine.

Etter vaksinasjon - bivirkninger

De fleste barn og voksne får liten eller ingen reaksjon etter vaksinasjon. De vanligste bivirkninger etter denne vaksinen er:

  • Lette lokalreaksjoner med ømhet og rødhet der vaksinen er satt (15 - 20 %).
  • Ledd- eller muskelsmerter, tretthet, feber, hodepine og svimmelhet (1 %).
  • Allergiske reaksjoner (meget sjelden).

Feber over 39 grader og/eller nedsatt allmenntilstand kan være tegn på alvorlig sykdom og behøver ikke være en reaksjon på vaksinen. Kontakt derfor alltid lege hvis du er bekymret.

Fullstendig oversikt over mulige bivirkninger etter vaksinasjon finnes i pakningsvedlegget som følger vaksinen, og på nettsidene til Statens legemiddelverk.

Mer informasjon: