Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

Om HPV-vaksinen

Publisert Oppdatert


I Norge er livmorhalskreft den tredje vanligste formen for kreft hos kvinner mellom 30 og 54 år. Vaksinen mot humant papillomavirus (HPV) beskytter mot to typer virus (HPV 16 og 18) som er årsak til minst 70 % av tilfellene med livmorhalskreft.


Har du funnet en feil?

Colourbox.com
Colourbox.com
Det er utviklet to vaksiner mot HPV-infeksjon. Vaksinen består av kunstig fremstilte partikler som likner deler av overflaten på ekte HPV-virus. Vaksinen er ikke levende, inneholder ikke virusarvestoff og kan ikke gi HPV-infeksjon. HPV-vaksinen beskytter mot HPV type 16 og 18. Dette er de to typene som oftest gir livmorhalskreft (ansvarlig for 70 % av tilfellene). Én av vaksinene beskytter også mot HPV type 6 og 11, som forårsaker 90 % av alle kjønnsvorter (kondylomer).

Vaksinen settes med sprøyte i armen og det er nødvendig med tre doser. Vanligvis gis andre dose 2 måneder etter den første, og siste dose gis 6 måneder etter første dose.Vaksinen koster i dag mellom 3500 - 4000 kroner til sammen for alle tre dosene. Jenter på 7. klassetrinn får tilbud om gratis HPV-vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Det er ikke bevilget penger til at gutter eller eldre jenter får HPV-vaksine.

HPV-vaksinene gir over 90 % beskyttelse mot de HPV-typene vaksinen dekker, hvis du ikke er smittet av disse virustypene før du ble vaksinert. Vaksinen kurerer ikke en infeksjon som allerede er tilstede.

 

Siden HPV-vaksinen virker forebyggende, tilbys vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet i god tid før gjennomsnittlig seksuell debutalder.

Virkningen av vaksinene kan måles gjennom blodprøver (beskyttende antistoffer), funn av HPV-virus på livmorhalsen og forstadier til kreft. For å finne HPV-virus på livmorhalsen og forstadier til kreft må personene gjennom en gynekologisk undersøkelse. I vaksinestudiene er dette ikke gjort på de yngste barna (9-14 år). Antistoffundersøkelser er gjort på barn ned til 9 år, og den beste responsen ble påvist hos de yngste deltakerne. Vaksinene er derfor godkjent for barn fra 9 år.

De første, som fikk vaksinen for over 7 år siden har fremdeles god beskyttelse. Dette er så lenge studiene har vart til nå og oppfølging av de vaksinerte over tid vil vise om det er nødvendig med en oppfriskningsdose (boosterdose) senere i livet for å forlenge beskyttelsen.

Alle kvinner i alderen 25-69 år bør fortsatt ta celleprøver hvert tredje år. Grunnen til det er at vaksinen ikke beskytter mot alle HPV-typene som kan forårsake livmorhalskreft. Det er ikke nødvendig å ta celleprøve før du er 25 år.

Innføring av HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Det bygger på en avveining av gevinst og risiko ved å vaksinere og ved å la det være. Hvis vaksinen viser seg å ha så god effekt som dagens kunnskap tyder på, vil vi kunne forebygge omtrent 150 tilfeller av livmorhalskreft og 40 – 50 dødsfall av sykdommen hvert år. I tillegg kommer det som forbygges av andre kreftformer og følgetilstander etter behandling av forstadier (aborter, for tidlige fødsler). For hvert år vi venter med å ta vaksinen inn i programmet utsettes denne potensielle gevinsten med ett år. Usikkerhetene innebærer først og fremst risiko for at beskyttelsen kan bli noe dårligere enn forventet. Det er vanskelig å tenke seg at vaksinen skal kunne medføre noen ulempe for dem som blir vaksinert. Det er HPV-vaksinen Gardasil fra Sanofi Pasteur MSD som brukes i det norske barnevaksinasjonsprogrammet.

Hvem kan vaksineres

Jenter på 7. klassetrinn får tilbud om gratis HPV-vaksine av helsesøster på skolen. Gutter og eldre jenter eller kvinner som ikke omfattes av vaksinasjonsprogrammet kan få vaksinen av sin fastlege, av gynekolog eller andre som utfører vaksinasjon, for eksempel på helsestasjon for ungdom. Vaksinen er reseptpliktig. Det naturlige vil derfor være å kontakte den du ønsker skal vaksinere deg. Hvis dere blir enige om at du egner deg for vaksinasjon, må du selv vanligvis kjøpe vaksinen på apotek og ta den med til legen.

Siden HPV-vaksinen virker forebyggende, gir den best effekt når den gis før seksuell debut. Det er imidlertid ikke farlig å ta vaksinen selv om du har hatt sex og kanskje allerede er smittet med HPV-virusene som vaksinen beskytter mot. Vaksinen vil gi beskyttelse mot HPV 16 og 18 hos dem som ikke er smittet med disse virustypene fra før.

Dyrestudier gir ikke mistanke om at HPV-vaksine gir skadelig effekt på svangerskapsforløp, foster eller utvikling etter fødsel. I vaksinestudiene som er gjort hos kvinner var det en forutsetning for å delta at de ikke var gravide og at de brukte prevensjon. Likevel var det en del kvinner som ble gravide mens studiene pågikk. Ved oppfølging av de kvinnene som fikk vaksine under graviditet, ble det ikke sett fosterskader. Dataene er imidlertid ikke tilstrekkelig for å vurdere dette fullt ut, og vaksinen bør derfor ikke gis til gravide.

Det er vist at gutter svarer på HPV-vaksine med å lage antistoffer på samme måter som jenter, og én av HPV-vaksinene er godkjent for gutter i alderen 9-15 år. Gutter smittes også av HPV, men menn får sjeldnere enn kvinner kreft forårsaket av HPV. Det finnes foreløpig ingen publiserte studier som viser beskyttelse mot forstadier eller kreft hos gutter/menn, men slike studier pågår. Derfor er det kun jenter som vil få tilbud om gratis HPV-vaksine gjennom det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinering av gutter vil bli vurdert fortløpende etter hvert som nye data blir tilgjengelig. Menn som har sex med menn har økt risiko for å utvikle kreft i endetarmskanalen (anus), en kreftform som har sammenheng med HPV-infeksjon. Disse kan snakke med legen sin for å vurdere om vaksine kan være aktuelt for dem. For øvrig gjelder det samme som for kvinner; det beste er at vaksinen tas før seksuell debut.

Bivirkninger

Vanlige bivirkninger er lokale reaksjoner som smerter, rødhet, hevelse og kløe på vaksinasjonsstedet. Kortvarig feber, hodepine, magesmerter, diaré, kvalme/oppkast eller uvelhetsfølelse er også vanlig, men i vaksinestudiene var det nesten like vanlig hos de som fikk ”narrevaksine”. Besvimelser kan forekomme, som ved annen vaksinasjon. Det er også rapportert sjeldne tilfeller med allergiske reaksjoner i form av utslett og kløe raskt etter at vaksinen er gitt. I svært sjeldne tilfeller kan mer alvorlige allergiske reaksjoner oppstå. Helsepersonellet som er til stede er forberedt på å takle slike situasjoner. Publisering om bivirkning av HPV-vaksinen se Legemiddelverket.

Vi har mye kunnskap om HPV-vaksinenes trygghet både fra de store vaksinestudiene og fra vanlig bruk, mer enn det som har vært vanlig når vaksiner innføres. Totalt er over 74 mill. doser HPV-vaksine distribuert siden 2006 og sikkerheten av vaksinene overvåkes nøye. Det er ikke holdepunkter for økt forekomst av kroniske sykdommer (diabetes, autoimmune sykdommer) i vaksinegruppen sammenlignet med gruppen som fikk ”narrevaksine”. Det er heller ikke holdepunkter for at vaksinen kan gi Guillain-Barrés syndrom (nevrologisk sykdom). Det er meldt dødsfall i tiden etter vaksinasjon, men det er ingen holdepunkter for at vaksinen var årsaken til disse (infeksjoner og blodpropp hos P-pillebrukere vanligste årsaker).

Overvåking av bivirkninger

Når nye vaksiner tas i bruk i stor skala vil det etter hvert dukke opp sykdommer eller symptomer hvor man stiller spørsmål ved om dette kan knyttes til vaksinen. Noen av disse kan være forårsaket av vaksinen, andre oppstår i samme tidsrom ved en ren tilfeldighet. Det er viktig å ha gode overvåkningssystemer som kan fange opp dette og som kan etterforske det enkelte tilfelle for å se om det kan være noen sammenheng med vaksinen. Dette er de land som har tatt vaksinen i bruk meget oppmerksomme på, og oppfølgingsprogrammer er på plass i mange land. Også i Norge overvåkes mulige vaksinereaksjoner nøye, og meldingene videreformidles til de store internasjonale bivirkningsdatabasene. På samme måte som ved innføring av andre vaksiner i programmet er det utvidet bivirkningsovervåking det første året etter innføring av HPV-vaksinen. Den utvidete bivirkningsovervåkningen varer frem til 01.09.10.

Godkjenning

Som alle andre legemidler er disse vaksinene godkjent både hos internasjonale og nasjonale legemiddelmyndigheter før de ble tatt i bruk. Legemiddelmyndighetene har vurdert all dokumentasjon om virkning og sikkerhet av vaksinene. Deretter vurderer det enkelte lands helsemyndigheter om vaksinen bør bli en del av vaksinasjonsprogrammet som tilbys alle barn. HPV-vaksinen er i tillegg vurdert av det europeiske smitteverninstituttet (ECDC).

Internasjonalt

Det er til nå distribuert over 74 millioner doser med HPV-vaksine verden over og vaksinen er tatt inn i mange lands barnevaksinasjonsprogram bl.a Danmark, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Sveits, Østerrike, Portugal, Spania, Italia, Nederland, Belgia, Luxemburg, Liechtenstein, USA, Australia og Canada.