Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Spørsmål og svar om HPV

Publisert



Virustypene som kan gi kjønnsvorter og livmorhalskreft smitter lett ved seksuell kontakt. Indirekte smitte via overflater som for eksempel toalettseter og håndtak er lite sannsynlig.

Siden viruset er vanlig både i slimhinnene og huden i underlivet kan også hudkontakt føre til smitte. Det betyr at man ikke trenger å ha samleie for å bli smittet.

Det er ikke mulig å finne ut når du ble smittet, eller hvem som smittet deg. Smitten kan ha skjedd for mange år siden. Kondom gir begrenset beskyttelse mot smitte siden viruset kan finnes i huden som ikke dekkes av kondom.

--------------

Hva er HPV (humant papillomavirus)?


HPV er en forkortelse for humant papillomavirus. Det finnes over 100 forskjellige typer humant papillomavirus. Noen typer kan gi vanlige vorter på hender og føtter. Disse smitter ved vanlig sosial kontakt og indirekte f.eks. fra gulv i garderober.
Noen HPV-typer smitter ved seksuell kontakt. HPV-infeksjon er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen i verden, og ca 70 prosent av seksuelt aktive blir smittet av HPV i løpet av livet. For de fleste går infeksjonen over av seg selv. De fleste som smittes vet ikke at de har hatt en infeksjon fordi den vanligvis ikke gir symptomer. Noen av de typene som smitter seksuelt er ufarlige og merkes ikke, noen andre kan gi kjønnsvorter. Høyrisiko HPV-typer kan gi ulike former for kreft hos både kvinner og menn.
Gå til toppen
Spørsmålstegn


Hvordan smitter HPV?


Virustypene som kan gi kjønnsvorter og livmorhalskreft smitter lett ved seksuell kontakt. Indirekte smitte via overflater som for eksempel toalettseter og håndtak er lite sannsynlig.
Siden viruset er vanlig både i slimhinnene og huden i underlivet kan også hudkontakt føre til smitte. Det betyr at man ikke trenger å ha samleie for å bli smittet.
Det er ikke mulig å finne ut når du ble smittet, eller hvem som smittet deg. Smitten kan ha skjedd for mange år siden. Kondom gir begrenset beskyttelse mot smitte siden viruset kan finnes i huden som ikke dekkes av kondom.
Gå til toppen
Spørsmålstegn
HPV-infeksjon
Hvordan kan jeg bli kvitt HPV-infeksjon?
HPV-infeksjon i seg selv kan ikke behandles. I de fleste tilfellene forsvinner infeksjonen av seg selv uten å gi symptomer.
Kjønnsvorter forsvinner som regel av seg selv etter noen måneder (inntil et par år), men kan også behandles ved å fjerne vortene (frysebehandling m.m). Alvorlige celleforandringer (forstadier til kreft) i livmorhalsen kan påvises i prøver fra livmorhalsen og behandles ved en operasjon hvor den ytterste delen av livmorhalsen fjernes.


Kan HPV-infeksjon påvirke svangerskap og foster?


HPV-smitte fra mor til barn under fødsel er sjeldent, men kan ikke utelukkes helt. I sjeldne tilfeller vil slik smitte kunne føre utvikling av vorter (papillomer) i barnets hals (respiratorisk papillomatose). Slike papillomer skyldes oftest de samme HPV-typene som kan gi kjønnsvorter.
HPV-infeksjon som ikke gir symptomer påvirker ikke svangerskapet. Hvis mor tidligere har hatt alvorlige celleforandringer som ble behandlet med fjerning av den ytterste delen av livmorhalsen, gir dette imidlertid noe økt risiko for senabort og for tidlig fødsel.
Hvem kan få HPV-infeksjon og hvordan vet jeg om jeg har det?
Alle som har seksuell kontakt kan bli smittet av HPV. Risiko for HPV-smitte øker med økende antall seksualpartnere. Selv om man har hatt få eller bare én seksualpartner utelukker imidlertid ikke dette HPV-smitte og risiko for å kunne utvikle livmorhalskreft (kvinner) og andre HPV-relaterte kreftformer (begge kjønn).
Det finnes i dag tester for HPV, men de kan bare vise om man har en pågående infeksjon når prøven blir tatt, ikke om man har hatt infeksjon før. HPV-testing brukes i dag hovedsakelig som ledd i videre utredning av de tilfeller hvor celleprøver fra livmorhalsen har vist celleforandringer. I 2015 er det satt i gang et prosjekt hvor celleprøven tatt i forbindelse med Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft rutinemessig kan bli HPV-testet. Mer informasjon om dette er tilgjengelig på Kreftregisteret sin hjemmeside:
Bruk av HPV-test i masseundersøkelsen mot livmorhalskreft (Kreftregisteret)
Gå til toppen
Spørsmålstegn
HPV-vaksine
Hva er HPV-vaksine?
Det finnes tre ulike vaksiner mot HPV-infeksjon. Vaksinene består av kunstig fremstilte partikler som likner deler av overflaten på ekte HPV-virus. Vaksinene er ikke levende, inneholder ikke virusarvestoff og kan ikke gi HPV-infeksjon.
Alle vaksinene beskytter mot HPV type 16 og 18. Dette er de to typene som oftest gir livmorhalskreft (ansvarlig for 70 % av tilfellene). Én av vaksinene beskytter også mot HPV type 6 og 11, som forårsaker 90 % av alle kjønnsvorter (kondylomer). Denne brukes i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. I tillegg finnes det en vaksine som beskytter mot ni HPV-typer (type 6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52, og 58). Denne vaksinen er foreløpig ikke tilgjengelig i Norge.
Kan jeg ta HPV-vaksinen selv om jeg har hatt sex?
HPV-vaksinen virker forebyggende, og har best effekt når den gis før seksuell debut. Vaksinen beskytter mot de HPV-typene vaksinen inneholder hos dem som ikke er smittet med disse virustypene fra før. Hos de fleste som blir smittet med HPV går infeksjonen over av seg selv. HPV-vaksine kan også beskytte mot en reinfeksjon, og man kan derfor ha nytte av vaksinen selv om man har hatt flere seksualpartnere. Det er ikke farlig å ta vaksinen om man allerede er smittet med HPV-typene som vaksinen beskytter mot.
Hvordan er HPV-vaksinene godkjent?
Som alle andre legemidler er disse vaksinene godkjent både hos internasjonale og nasjonale legemiddelmyndigheter før de ble tatt i bruk. Legemiddelmyndighetene har vurdert all dokumentasjon om virkning og sikkerhet av vaksinene. Deretter vurderer det enkelte lands helsemyndigheter om vaksinen bør bli en del av vaksinasjonsprogrammet.
Hvor god beskyttelse gir HPV-vaksinen?
HPV-vaksinene gir over 90 % beskyttelse mot de HPV-typene vaksinen dekker, hvis du ikke har en pågående infeksjon når du blir vaksinert. Vaksinen kurerer ikke en infeksjon som allerede er tilstede.
Hvordan gis HPV-vaksinen og hva koster den?
Vaksinen settes med sprøyte i overarmen. Det gis tre doser som settes i løpet av et år. Vanligvis gis andre dose 1 eller 2 måneder etter den første, og siste dose gis 6 måneder etter første dose. Vaksinen koster i dag mellom 3500 - 4000 kroner til sammen for alle tre dosene. Jenter på 7. klassetrinn får tilbud om gratis HPV-vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. I en toårsperiode fra høsten 2016 vil alle kvinner som er født 1991 og senere få tilbud om HPV-vaksine.
HPV-vaksinene har forebyggende effekt og beskytter mot utvikling av forstadier til livmorhalskreft og livmorhalskreft forårsaket av de HPV-typene som finnes i vaksinen. Det er økende dokumentasjon på at HPV-vaksine også kan ha beskyttende effekt mot utvikling av forstadier til kreft som forårsakes av høyrisiko HPV typer i andre organsystemer (vulva/ vagina, endetarm).
Hvor lenge virker HPV-vaksinen?
Man regner med at vaksinen gir en meget langvarig effekt, kanskje livslang. De første kvinnene, som fikk vaksinen for over 8 år siden har fremdeles god beskyttelse. Men vaksinen har ikke vært i bruk lenge nok til at man vet dette med sikkerhet.
Oppfølging av de vaksinerte over tid vil vise om det er nødvendig med en oppfriskningsdose (boosterdose) senere i livet for å forlenge beskyttelsen.
Hvor kan jeg få HPV-vaksinen?
Jenter på 7. klassetrinn får tilbud om gratis HPV-vaksine av helsesøster på skolen. I en toårsperiode fra høsten 2016 vil alle kvinner som er født 1991 og senere få tilbud om HPV-vaksine.
Gutter og eldre kvinner kan få vaksinen av sin fastlege, av gynekolog eller andre som utfører vaksinasjon, for eksempel på helsestasjon for ungdom. Disse må betale for vaksinen selv.
Hva skjer i andre land med HPV-vaksinen?
Det er til nå distribuert over 195 millioner doser (Gardasil - desember 2015) med HPV-vaksine verden over, og vaksinen er tatt inn i mange lands barnevaksinasjonsprogram. Dette gjelder blant annet Danmark, Sverige, Island, Finland, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Sveits, Østerrike, Portugal, Spania, Italia, Nederland, Belgia, Luxemburg, Liechtenstein, USA, Australia og Canada.
Mange land har hatt såkalt innhentingsvaksinasjon av eldre jenter/unge kvinner, for eksempel Australia, Danmark, Finland og Sverige.
Kan jeg ta HPV-vaksinen hvis jeg er gravid eller ammer?
Dyrestudier gir ikke mistanke om at HPV-vaksine gir skadelig effekt på svangerskapsforløp, foster eller utvikling etter fødsel.
I vaksinestudiene som er gjort hos kvinner var det en forutsetning for å delta at de ikke var gravide og at de brukte prevensjon. Likevel var det en del kvinner som ble gravide mens studiene pågikk. Ved oppfølging av de kvinnene som fikk vaksine under graviditet, er det ikke sett fosterskader. Dataene er imidlertid ikke tilstrekkelig for å vurdere dette fullt ut, og vaksinen bør derfor ikke gis til gravide. Det er ikke grunn til å anbefale abort selv om man er blitt vaksinert i graviditeten.
Kan HPV-vaksinen settes sammen med andre vaksiner?
Ja, HPV-vaksinen kan sette samtidig med andre vaksiner forutsatt forskjellig injeksjonssted.
Må jeg fremdeles ta celleprøver etter å ha blitt vaksinert?
Ja, alle kvinner i alderen 25-69 år bør fortsatt ta celleprøver hvert tredje år. Grunnen til det er at vaksinasjon ikke vil gi beskyttelse mot alle HPV-typer, eller virke terapeutisk mot eksisterende HPV-infeksjoner. Vaksinasjon er derfor ikke en erstatning for regelmessig screeningundersøkelse av livmorhalsen, og det er svært viktig at også vaksinerte kvinner fortsetter å følge screeningprogrammet mot livmorhalskreft (Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft). Det er ikke nødvendig å ta celleprøve før du er 25 år.
Vil HPV-vaksinering gjøre at jeg ikke trenger å bruke kondom ved samleie?
Nei, vaksinen virker bare mot de vanligste HPV-typene og ikke mot andre seksuelt overførbare infeksjoner. Det er derfor svært viktig å bruke kondom for ikke å bli smittet av for eksempel klamydia eller andre seksuelt overførbare infeksjoner.
Gå til toppen
Spørsmålstegn
HPV og kreft
Hva er sammenhengen mellom HPV-infeksjon og kreft?
HPV-infeksjon er en forutsetning for utvikling av livmorhalskreft. HPV-virus av høyrisikotype kan hos noen smittede forårsake en vedvarende infeksjon som på lang sikt kan føre til livmorhalskreft. Vanligvis utvikler livmorhalskreft seg i løpet av ca 10-30 år.
Også andre former for kreft som kreft i ytre kjønnsorganer og skjede hos kvinner, kreft i penis hos menn, og i svelg og endetarmskanalen hos begge kjønn er i varierende grad forårsaket av HPV. Man vet ikke hvorfor noen av dem som smittes får kreft, mens andre ikke får det.
Hvor mange rammes av HPV-relatert kreft?
Det totale antallet HPV-relaterte krefttilfeller ligger på omtrent 600 i året. Kreftforeningen sine nettsider har en oversikt over antall krefttilfeller i Norge i 2014 som kan skyldes HPV:
Livmorhalskreft: 338 tilfeller. 100 % er relatert til HPV-infeksjon.
Analkreft (endetarmsåpning), kvinner: 61 tilfeller, menn: 25 tilfeller. 90 % er relatert til HPV-infeksjon.
Vaginalkreft (skjede): 19 tilfeller. 81 % er relatert til HPV-infeksjon.
Kreft i svelg (tungebasis, mandler og oropharynx), kvinner: 39 tilfeller, menn 133 tilfeller. 57 % er relatert til HPV-infeksjon
Peniskreft: 54 tilfeller. 47 % er relatert til HPV-infeksjon.
Vulvakreft (kjønnslepper): 89 tilfeller. 29 % er relatert til HPV-infeksjon.
Kilde: Kreftregisteret.no og rapporten Kreft i Norge 2014. Mer informasjon: HPV og kreft (Kreftforeningen)
Kan jeg ta regelmessig celleprøve i stedet for HPV-vaksine for å forebygge livmorhalskreft?
Vi anbefaler å gjøre begge deler. En celleprøve kan påvise at man har utviklet forstadier til kreft (alvorlige celleforandringer), men HPV-vaksinen kan forhindre at forstadiet i det hele tatt oppstår. Begge tiltak er med andre ord viktige, men på hver sin måte.
Kan andre kreftfremkallende typer overta for type 16 og 18 (replacement)?
Vi kan ikke utelukke at andre kreftfremkallende HPV-typer kan overta, men dette oppfattes som lite sannsynlig. Infeksjon med andre typer forekommer parallelt med infeksjon med type 16 og 18 også i dag. HPV er et meget stabilt virus og det er etter mange års erfaring med HPV-vaksine lite som tyder på at replacement forekommer.
Gå til toppen
Spørsmålstegn
HPV-vaksine til 12-åringer i barnevaksinasjonsprogrammet
Hvorfor gis HPV-vaksinen til 12-åringer i barnevaksinasjonsprogrammet?
Siden HPV-vaksinen virker forebyggende, tilbys vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet i god tid før gjennomsnittlig seksuell debutalder.
Hvordan kan man vite at HPV-vaksinen virker hos 12 år gamle jenter?
Virkningen av vaksinene kan måles gjennom blodprøver (beskyttende antistoffer), funn av HPV-virus på livmorhalsen og forstadier til kreft. Dette er gjort i store vaksineutprøvninger og studier.
For å finne HPV-virus på livmorhalsen og forstadier til kreft må personene gjennom en gynekologisk undersøkelse. I vaksinestudiene er dette ikke gjort på de yngste barna (9-14 år). Antistoffundersøkelser er gjort på barn ned til 9 år, og den beste responsen ble påvist hos de yngste deltakerne. Vaksinene er derfor godkjent for barn fra 9 år.
Kan det å vaksinere unge jenter mot HPV føre til at flere debuterer tidligere seksuelt?
Det er liten grunn til å tro at redsel for livmorhalskreft gjør at unge jenter avstår fra å debutere seksuelt. I studier som er gjort har man ikke har sett endring i mønsteret for seksuell debut hos vaksinerte sammenlignet med ikke-vaksinerte.
Gå til toppen
Spørsmålstegn
HPV-vaksine til unge kvinner født 1991 og senere
Hvem vil få tilbud om vaksinen?
Alle kvinner som er født 1991 og senere vil få tilbud om HPV-vaksine fra høsten 2016. Tilbudet om vil gjelde for en toårsperiode.
Hvor kan man få vaksinen?
Informasjon om organiseringen av tilbudet, og hvor den enkelte kan ta kontakt for å få vaksine vil bli tilgjengelig på Folkehelseinstituttets nettsider i løpet av våren 2016.
Hvorfor er det kun jenter født 1991 og senere som får tilbudet?
Tilbudet gjelder kvinner som er født 1991 og senere. Kvinner født i 1990 og tidligere er dessverre ikke omfattet av tilbudet. Disse kan ta kontakt med fastlegen sin for å få vaksine, men må dessverre betale for denne selv.
På bestilling fra Folkehelseinstituttet har Kunnskapssenteret evaluert kostnadseffektiviteten ved å utvide tilbudet om HPV-vaksine til kvinner opp til 26 år. De konkluderte med at tiltaket ville være både effektivt og svært kostnadseffektivt.
Mer informasjon: HPV-vaksine er både beskyttende og samfunnsøkonomisk lønnsomt
Hvor mange doser HPV-vaksine må eldre jenter ha?
For å oppnå tilfredsstillende beskyttelse skal det gis tre doser som settes i løpet av et år. Vanligvis gis andre dose 1 eller 2 måneder etter den første, og siste dose gis 6 måneder etter første dose.
Kan jeg få igjen penger hvis jeg selv har kjøpt vaksinen?
De som allerede har betalt for vaksinen selv får dessverre ikke refundert pengene sine.
Har unge kvinner like god effekt av vaksinen som jenter på 12 år?
Se spørsmål og svar: Kan jeg ta HPV-vaksinen selv om jeg har hatt sex?
Gå til toppen
Spørsmålstegn
HPV-vaksine og gutter
Kan gutter ta HPV-vaksinen?
Det er vist at gutter svarer på HPV-vaksine med å lage antistoffer på samme måter som jenter og HPV-vaksinen Gardasil er godkjent til bruk også hos gutter.
Gutter smittes også av HPV og det er økende kunnskap om at HPV kan ha sammenheng med kreftformer som også rammer gutter og menn. HPV-relatert kreft er likevel sjeldnere hos menn enn hos kvinner. Det finnes dokumentasjon på at vaksinen reduserer forekomst av forstadier til analkreft hos menn som har sex med menn. Det er ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å kunne si om HPV-vaksinering også reduserer forstadier til peniskreft. HPV-vaksine beskytter mot kjønnsvorter hos gutter og menn.
Gutter som ønsker HPV-vaksine kan snakke med legen sin for å vurdere om vaksine kan være aktuelt for dem. For øvrig gjelder det samme som for kvinner; det beste er at vaksinen tas før seksuell debut.
Hvorfor får ikke gutter tilbud om HPV-vaksine på lik linje som jenter?
Arbeid pågår for å vurdere mer utstrakt bruk av HPV-vaksine til gutter. Se lenke for mer informasjon om dette:
HPV-vaksine til gutter?
Folkehelseinstituttet anbefaler HPV-vaksine til gutter
Gå til toppen
Spørsmålstegn
HPV-vaksine og bivirkninger
Hvilke bivirkninger har HPV-vaksinen?
Alle vaksiner kan gi bivirkninger hos noen, også HPV-vaksine. Vanlige bivirkninger er milde symptomer som går over av seg selv, som for eksempel smerter på innstikkstedet, feber, utslett eller kvalme.
HPV-vaksinen har vært grundig undersøkt i store kliniske utprøvinger før den ble godkjent for bruk i 2007. Siden den gang har det blitt distribuert rundt 190 millioner vaksinedoser verden over. Alle land som bruker vaksinen har systemer for rapportering av bivirkninger av vaksinen, og også produsentene følger dette opp. De vanligste bivirkningene er lokale reaksjoner som smerter, rødhet, hevelse og kløe på vaksinasjonsstedet. Kortvarig feber, hodepine, magesmerter, diaré, kvalme/oppkast eller uvelhetsfølelse er også vanlig, men i vaksinestudiene var det nesten like vanlig hos de som fikk placebo.
Besvimelser kan forekomme, som ved annen vaksinasjon. Det er også rapportert sjeldne tilfeller med allergiske reaksjoner i form av utslett og kløe raskt etter at vaksinen er gitt. I svært sjeldne tilfeller kan mer alvorlige allergiske reaksjoner oppstå. Helsepersonell som vaksinerer er trent på å håndtere slike situasjoner.
Ytterligere informasjon om vaksinebivirkninger
Oversikt over meldte bivirkninger av HPV-vaksinen finnes på Legemiddelverket sine nettsider:
Legemiddelverket
Hva skal en som føler seg dårlig etter HPV-vaksine gjøre?
Ta kontakt med helsesøster eller legen din.
Helsepersonell som er i kontakt med pasienter som mistenker alvorlige eller uventede bivirkninger etter vaksine, skal melde dette til Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet registrerer alle mottatte vaksinemeldinger i en nasjonal bivirkningsdatabase. Derfra videresendes informasjonen til internasjonale bivirkningsdatabase og til produsenten av vaksinen. Bivirkningsdataene overvåkes kontinuerlig på nasjonalt og internasjonalt nivå for å fange opp signaler om alvorlige, spesielle eller ukjente reaksjoner så tidlig som mulig.
Hvordan overvåkes bivirkninger av HPV-vaksinen?
Når nye vaksiner tas i bruk i stor skala vil det etter hvert dukke opp sykdommer eller symptomer hvor man stiller spørsmål ved om dette kan knyttes til vaksinen. Noen av disse kan være forårsaket av vaksinen, andre oppstår i samme tidsrom ved en ren tilfeldighet. Det er viktig å ha gode overvåkningssystemer som kan fange opp dette og som kan etterforske det enkelte tilfelle for å se om det kan være noen sammenheng med vaksinen.
Dette er de land som har tatt vaksinen i bruk meget oppmerksomme på, og oppfølgingsprogram er på plass i mange land. Også i Norge overvåkes mulige vaksinereaksjoner nøye, og meldingene videreformidles til de store internasjonale bivirkningsdatabasene. Publisering om bivirkning av HPV-vaksinen se Legemiddelverket.
Kan HPV-vaksinen være farlig?
Vi har mye kunnskap om HPV-vaksinenes trygghet både fra de store vaksinestudiene og fra vanlig bruk, mer enn det som har vært vanlig når vaksiner innføres. Totalt er rundt 190 mill. doser HPV-vaksine distribuert siden 2006 og sikkerheten av vaksinene overvåkes nøye.
Det er ikke holdepunkter for økt forekomst av kroniske sykdommer (diabetes, autoimmune sykdommer) i vaksinegruppen sammenlignet med gruppen som fikk placebo. Det er meldt dødsfall i tiden etter vaksinasjon, men det er ingen holdepunkter for at vaksinen var årsaken til disse (infeksjoner og blodpropp hos P-pillebrukere vanligste årsaker).
Mistanke om sammenheng mellom alvorlig bivirkninger og HPV-vaksinen i Danmark. Bør man være bekymret?
Det har vært mye medieoppmerksomhet i Danmark rundt et syndrom som kalles POTS (Postural Orthostatic Tachycardi Syndrom). POTS har et sammensatt symptombilde og kjennetegnes av økning i hjertefrekvens ved når man reiser seg fra liggende til stående stilling, ustabilt blodtrykk, tretthet, svimmelhet og besvimelser.
Det er ikke funnet hva som er årsaken til POTS. Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har gjort en formell gjennomgang av all dokumentasjon som foreligger for å avklare hvorvidt bruk av HPV-vaksiner kan gi økt risiko for POTS, det samme har Verdens helseorganisasjon (WHO) gjort. Det er ikke påvist noen årsakssammenheng mellom vaksinasjon og POTS, men utviklingen følges nøye. Mer informasjon:
Global Advisory Committee on Vaccine safety: Statement on Safety of HPV vaccines (WHO) (PDF)
HPV vaccines: EMA confirms evidence does not support that they cause CRPS or POTS (EMA)
Med den kunnskapen vi har i dag, anses fordelene ved å gi vaksinen langt større enn de mulige ulempene. Danske helsemyndigheter opprettholder også sin anbefaling om vaksinasjon av alle jenter. Siden HPV-vaksinen beskytter kvinner mot en dødelig sykdom, mener vi det ikke er noen grunn til å frata norske jenter dette tilbudet.
Har man sett tilsvarende tilfeller blant vaksinerte i Norge?
I Norge har vi mottatt noen få meldinger om symptomer som kan ligne POTS i tilknytning til HPV-vaksinasjon. Disse meldingene følger vi nøye opp.