Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

Barnevaksinasjonsprogrammet

Publisert Oppdatert


Hvilke vaksiner inngår i det nåværende programmet, og når blir de gitt? Når begynte vi å vaksinere? Er noen av vaksinene påbudt? Kombinasjonsvaksiner Laveste anbefalte alder for bruk av visse vaksiner Er det kvikksølv i vaksinene? Litteratur Lenker til aktuelle sider


Har du funnet en feil?

Hvilke vaksiner inngår i det nåværende barnevaksinasjonsprogrammet, og når blir de gitt?

Det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet for barn født til og med 1997:

Alder

Vaksinasjon mot

3 måneder

Difteri-tetanus-kikhoste (DTP)
Haemophilus influenzae type b (Hib)

5 måneder

DTP, Hib

6 måneder

Poliomyelitt

8 måneder

Poliomyelitt

10 måneder

DTP, Hib

15 måneder

Meslinger, kusma, røde hunder (MMR)

16 måneder

Poliomyelitt

6 - 8 år

Poliomyelitt

11 - 12 år

DT

12 - 13 år

MMR

Ungdomsskolen

Tuberkulose (BCG) og poliomyelitt

0-18 år

Hepatitt B (til barn av foreldre fra land utenfor lavendemisk område)

 

Det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet for barn født fra og med 1998 til og med 2005:

Alder

Vaksinasjon mot

3 måneder

Difteri-tetanus-kikhoste (DTP)
Haemophilus influenzae type b (Hib)
Poliomyelitt

5 måneder

DTP, Hib, poliomyelitt

11 - 12 måneder

DTP, Hib, poliomyelitt

15 måneder

Meslinger, kusma, røde hunder (MMR)

7 år

DTP, poliomyelitt

12-13 år

MMR

Ungdomsskolen

Tuberkulose (BCG), DT, poliomyelitt

0-18 år

Hepatitt B (til barn av foreldre fra land utenfor lavendemisk område)

 

Det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet for barn født fra og med 2006:

Alder

Vaksinasjon mot

3 måneder

Difteri-tetanus-kikhoste (DTP),
Haemophilus influenzae type b (Hib),
Poliomyelitt, Pneumokokksykdom

5 måneder

DTP, Hib, poliomyelitt, pneumokokksykdom

12 måneder

DTP, Hib, poliomyelitt, pneumokokksykdom

15 måneder

Meslinger, kusma, røde hunder (MMR)

7 år

DTP, poliomyelitt

12-13 år

MMR

Ungdomsskolen

Tuberkulose (BCG), DT, poliomyelitt

0-18 år

Hepatitt B (til barn av foreldre fra land utenfor lavendemisk område)


Når begynte vi å vaksinere?

Koppevaksineble innført i 1810 og var påbudt til 1976. Vaksinen er praktisk talt ikke brukt etter 1980, da kopper ble erklært utryddet. Det er ingen risiko for å bli smittet med kopper i verden i dag.

BCG-vaksine (BCG=Bacille Calmette Guérin =vaksine mot tuberkulose) ble innført i 1947. Den var påbudt fram til 1995, og er nå et tilbud på samme måte som andre vaksiner.

DTP-vaksine ( D= Difteri, T=Tetanus (stivkrampe), P=Pertussis (kikhoste))ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 1952, men det tok noen år før vaksinen var i bruk i alle landets kommuner. Difterivaksine var tidligere brukt i forbindelse med difteri-epidemier under annen verdenskrig, men ikke i noe landsdekkende program.

Poliovaksine ble innført skoleåret 1956/57. Alle som gikk i folkeskolen den gang fikk tilbud om vaksine. Man kan derfor regne med at personer født i 1943 eller senere har fått tilbud om poliovaksine.

Meslingevaksine til småbarn ble tatt inn i vaksinasjonsprogrammet fra 1969.

Vaksine mot røde hunder har vært tilbudt jenter i ungdomsskolen fra 1978.

MMR-vaksine (M=Measels (meslinger), M=Mumps (kusma), R=Rubella (røde hunder))mot meslinger, kusma og røde hunder har blitt tilbudt alle barn siden 1983. Den gis ved alder 15 måneder og 12-13 år.

Hib-vaksine (Haemophilus influenzae B-) kom inn i programmet i 1992.

Er noen av vaksinene påbudt?

Nei, alle vaksiner i programmet er et tilbud til barna fordi man ønsker å beskytte barna mot sykdommene.

Hvis de aller fleste tar imot tilbudet om vaksinasjon, har vi mulighet til å holde mange av sykdommene helt borte fra landet. Da beskytter vi også de få som av en eller annen grunn ikke er vaksinert, for eksempel de som er for unge til å få vaksine og de som har immunsvikttilstander. Mange av sykdommene vil være aller alvorligst for denne gruppen, slik at denne tilleggseffekten av vaksinasjonsprogrammet forebygger mange alvorlige sykdomstilfeller.

Kombinasjonsvaksiner

Kombinasjonsvaksiner inneholder vaksiner mot flere sykdommer i samme sprøyte. Det betyr færre stikk for barnet og mindre tilsetningsstoffer totalt i vaksinene. Det er færre bivirkninger etter kombinasjonsvaksinene enn når vaksinene gis hver for seg.

Noen foreldre spør om spedbarn tåler at vaksine mot flere sykdommern gis i samme sprøyte. Det tåler de. Allerede tidlig i fosterlivet er det ufødte barnets immunsystem beredt til å møte den mengden smittestoffer som det møter ved fødselen - og fortsetter å møte hver dag. Vaksiner benytter bare en liten andel av barnets immunkapasitet, og belaster immunsystemet mye mindre enn "banale" infeksjoner.

Vanligvis brukes kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio og Haemophilus influenzae-infeksjon (DTP-polio-Hib). DTP er en kombinasjonsvaksine mot Difteri, Tetanus (stivkrampe) og Pertussis (kikhoste). Den har vært i bruk i Norge siden barnevaksinasjonsprogrammets begynnelse i 1952. Vaksine mot difteri og stivkrampe består av henholdsvis difteri- og tetanustoksoid. Den nåværende kikhostevaksine består av rensede komponenter fra kikhostebakterien. Trivalent inaktivert poliovaksine (IPV) består av drepte poliovirus type 1, type 2 og type 3. Hib-vaksinen består av kapselpolysakkarid fra bakterien Haemophilus influenzae type b (Hib) koblet til et protein. Proteinet er tetanustoksoid i den vaksinen som nå brukes i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Grunnvaksinasjon består av tre doser (se program). Fra skoleåret 2005-2006 gis dose nr. 4 i i form av kombinert difteri-stivkrampe-kikhoste-poliovaksine i barneskolens 2. klasse.

Den andre kombinasjonsvaksinen som tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet er MMR. Forkortelsen kommer fra sykdommenes engelske navn: Measles (meslinger), Mumps (kusma) og Rubella (røde hunder). Vaksinen er en blandingsvaksine som består av levende, svekkete mesling-, kusma- og røde hunder-virus. Første dose gis vanligvis ved 15-månedersalder og en ny dose gis i 13-årsalder.

Vaksine mot difteri og stivkrampe kalles DT-vaksine og brukes til personer som ikke trenger kikhostevaksine. Det er den vaksinen som nå gis til skolebarn i 11-årsalderen.

Laveste anbefalte alder for bruk av visse vaksiner

  • Noen vaksiner er uvirksomme hvis de gis for tidlig i livet, og noen kan i tillegg indusere varig hyporespositivitet.
  • Enkelte vaksiner gir økt risiko for komplikasjoner hos barn under en viss alder
  • For en del er ikke effekt og sikkerhet hos de yngste barna undersøkt.
  • For enkelte vaksiner trengs flere doser hvis vaksinasjon begynner i tidlig spedbarnsalder

Vaksinetype

Laveste anbefalte alder

BCG

1. levedøgn

Hepatitt B

1. levedøgn

Polio

6 uker (tre doser med minst fire ukers intervall og boosterdose senere)

8 uker i vanlig norsk program

Ikke-tellende dose kan gis 1. levedøgn.

Difteri-stivkrampe-kikhoste

6 uker (tre doser med minst fire ukers intervall og boosterdose etter minst ett år)

8 uker i vanlig norsk program

Haemophilus influenzae b

6 uker (tre doser med minst fire ukers intervall og boosterdose etter ett års alder)

8 uker i vanlig norsk program (antall doser avhenger av barnets alder)

Mesling-kusma-rubella (MMR)

9 måneder (bør gjentas ved alder 15 måneder)

Gulfeber

9-12 måneder

Hepatitt A

1 år 

Rabies

Ingen nedre grense for posteksposisjonell bruk

Kolera/ETEC

2 år

Tyfoid polysakkarid

2 år

Tyfoid levende oral

5 år

Meningokokk C-konjugat

2 måneder (antall doser avhenger av barnets alder)

Meningokokk ACWY polysakkarid

2 år 

Japansk encefalitt

1 år

Skogflåttencefalitt

1 år

Influensa

6 måneder

Varicella

9 måneder

Pneumokokk polysakkarid 23-valent

2 år

Pneumokokk konjugat 7-valent

2 måneder (antall doser avhenger av barnets alder)


Er det kvikksølv i vaksinene?

Den gangen vaksinene ble levert i flerdoseglass, var konserveringsmiddel helt nødvendig for å hindre bakterievekst. Om en ikke benyttet konserveringsmiddel og en bakterie ble tilført etter anbrudd av glasset, kunne det føre til at et barn som fikk vaksine fra samme hetteglass noen dager senere, i tillegg fikk injisert en solid bakteriedose. Thiomersal (C9H9HgNaO2S) er en kvikksølvforbindelse som har bakteriedrepende effekt og har vært mye brukt som konserveringsmiddel i vaksiner og i andre legemidler. Thiomersal nedbrytes i kroppen til ethylkvikksølv. Den kunnskapen som finnes om kvikksølvskader gjelder andre kvikksølvforbindelser. For methylkvikksølv, som man får i seg gjennom næringsmidler (fisk), er det beregnet maksimalgrenser for hvor mye man kan innta per uke før det kan innebære en risiko.

Det finnes lite viten om den mulige toksisiteten av thiomersal. I studier har store doser vært gitt til frivillige, uten at det er registrert skader som med sannsynlighet skyldes dette stoffet.

Med dagens endoseglass eller ferdigfylte sprøyter er ikke konserveringsmidler nødvendig. Det er utviklet nye vaksiner uten konserveringsmiddel, og mange av de gamle vaksinene er kommet i ny form uten konserveringsmiddel. Holdbarhetstiden for vaksiner uten konserveringsmiddel er oftest kortere enn ett døgn etter anbrudd. Det har sjelden noen praktisk betydning for vaksiner i éndosepakninger. Ingen vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet inneholder kvikksølvholdig konserveringsmiddel.


Litteratur

  • Pichichero ME, Cernichiari E, Lopreiato J, Treanor J. Mercury concentrations and metabolism in infants receiving vaccines containing thiomersal: a descriptive study. Lancet. 2002 Nov 30;360(9347):1737-41.
  • Ball LK, Ball R, Pratt RD. An assessment of thimerosal use in childhood vaccines. Pediatrics. 2001 May;107(5):1147-54.
  • Clarkson TW, Magos L, Myers GJ. The toxicology of mercury--current exposures and clinical manifestations. N Engl J Med 2003; 349: 1731-7.