Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Vaksine mot influensa - publikumsinformasjon

Influensavaksine tilbys hver høst og vinter til grupper i befolkningen som på grunn av alder, graviditet eller visse grunnsykdommer kan få alvorlige komplikasjoner av influensasykdom. Fordi influensavirus er i stadig endring, må vaksinen forandres fra år til år. Det er Verdens helseorganisasjon (WHO) som bestemmer vaksinesammensetningen, basert på overvåkning av influensavirus via influensasentre i mer enn 100 land.

Om sykdommen influensa

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no - skal alltid med i byline
Illustrasjonsfoto: Colourbox.no - skal alltid med i byline

Influensa er en infeksjon som skyldes influensavirus. Det er tre typer influensavirus som kan gi sykdom hos mennesker- type A, B og C. Type C gir lite sykdom, mens type A og B er årsak til større eller mindre epidemier hvert år. I Norge opptrer influensa som regel i vinterhalvåret, fra november til mars. Hvor mange som blir syke, avhenger av hvor mye viruset har forandret seg siden året før.

Influensaviruset finnes på slimhinnene i luftveiene hos de som er smittet. Smittefaren er størst dersom den syke hoster eller nyser rett på en annen person. Viruset kan leve et par timer utenfor kroppen og kan også overføres indirekte via hender og gjenstander

Se også: Forebygging av influensa

Symptomer på influensa er plutselig feber som stiger raskt, muskelsmerter og hodepine. Ofte opptrer også luftveissymptomer eller symptomer fra mage- tarmkanalen. Selv om influensa er ubehagelig, er sykdommen vanligvis ikke farlig for personer utenom risikogruppene. For personer med visse grunnsykdommer, blant annet hjerte- eller lungesykdom, samt for eldre over 65 år og gravide, kan imidlertid influensa være en alvorlig sykdom.

Se også: Råd for deg som er syk med influensa

En person som har hatt influensasykdom og blitt frisk igjen, er vanligvis immun mot samme type eller liknende influensavirus i mange år (kryssimmunitet).

Sesonginfluensavaksiner

Sesonginfluensavaksine bør gis før influensasesongen starter, dvs. i perioden september – november. Vaksinen anbefales først og fremst til personer som risikerer alvorlig sykdom eller død hvis de smittes av influensa. Det finnes to prinsipielt ulike sesonginfluensavaksiner tilgjengelig her i landet:

  • Ikke-levende influensavaksine. Gis som sprøyte
  • Levende, svekket vaksine. Gis som nesespray

Sesonginfluensavaksinene består av tre eller fire influensavirustyper (to A-stammer og en eller to B-stammer). 

Hvem bør vaksinere seg?

Følgende personer har økt risiko for alvorlig sykdom og død ved influensasykdom, og anbefales derfor influensavaksine (risikogrupper): 

  • Alle fra og med fylte 65 år
  • Beboere i omsorgsbolig og sykehjem
  • Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon
  • Barn og voksne med:
    • diabetes mellitus, type 1 og 2
    • kronisk lungesykdom (inkludert astma)
    • kronisk hjerte- og karsykdom, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon
    • kronisk leversvikt
    • kronisk nyresvikt
    • kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
    • nedsatt immunforsvar
    • svært alvorlig fedme (kroppsmasseindeks (KMI) over 40)
    • annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege 

I tillegg anbefales influensavaksine til følgende andre målgrupper):

  • Helsepersonell som har pasientkontakt. Disse er i stor grad utsatt for smitte, og kan utgjøre en betydelig smittekilde for sine pasienter.
  • Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser.
  • Husstandskontakter til personer med nedsatt immunforsvar

Alle de anbefalte målgruppene får inaktivert influensavaksine til redusert pris. Det er ingen prisreduksjon for levende svekket nasal influensavaksine.

Gravide og influensavaksinasjon

Gravide har økt risiko for alvorlig influensasykdom. Derfor anbefales influensavaksine til gravide i 2. og 3. trimester hvis det passer med influensasesongen. Vaksinasjon bør også vurderes for gravide i 1. trimester som tilhører noen av de andre risikogruppene for alvorlig influensasykdom. Vaksinen beskytter både moren og barnet. Internasjonal erfaring gjennom mange år viser at influensavaksine i svangerskapet ikke øker risikoen for abort, for tidlig fødsel eller skader på fosteret.

Se også: Skriv til gravide om sesonginfluensavaksine

Informasjonsbrev om sesonginfluensavaksinasjon i svangerskapet

Ikke-levende sesonginfluensavaksine

Ikke-levende sesonginfluensavaksine som brukes i Norge består av rensede deler av drepte virus. Influensavirus dyrkes på befruktede hønseegg eller i cellekultur før de inaktiveres (vanligvis med formalin). Nedre aldersgrense for bruk av vaksinen er 6 måneder. Vaksinen har først og fremst beskyttende effekt i den inneværende influensasesongen. Ikke-levende influensavaksine gir 50 - 80 % beskyttelse mot influensa hos friske voksne under 65 år. Eldre har dårligere respons på vaksinen enn yngre. Ikke-levende influensavaksine settes med sprøyte. For personer over ni år er kun én dose nødvendig hver sesong. Full effekt av vaksinen inntrer etter ca. 2 uker.  

Før vaksinasjon med ikke-levende influensavaksine

Vaksinen skal ikke tas av mennesker som: Har akutt infeksjon med feber over 38 °C.

  • Har hatt alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine.
  • Har hatt alvorlige allergiske reaksjoner mot egg.
  • Har kjent allergi mot andre innholdsstoffer i vaksinen.
  • Er under 6 måneder, fordi sikkerhet og effekt av vaksinen hos så små barn ikke er undersøkt.

Etter vaksinasjon

De fleste barn og voksne får liten eller ingen reaksjon etter vaksinasjon. Feber over 39 grader og/eller nedsatt allmenntilstand kan være tegn på alvorlig sykdom og behøver ikke være en reaksjon på vaksinen. Kontakt derfor alltid lege hvis du er bekymret.

Bivirkninger

Mulige bivirkninger av ikke-levende influensavaksine:

  • Lokalreaksjoner med rødhet, ømhet og/eller hevelse på stikkstedet (5-20 %).
  • Allmennsymptomer med feber, muskelsmerter og generell uvelhetsfølelse (1-10 %).
  • Allergiske reaksjoner (meget sjelden).

Hyppigheten av bivirkninger kan variere med vaksinetype og preparat.

Hvis du lurer på om du har opplevd en bivirkning av vaksinen, ta kontakt med helsestasjonen/legekontoret der du vaksinerte deg. Du kan også finne en fullstendig oversikt over mulige bivirkninger på nettsidene til Statens Legemiddelverk.

Levende sesonginfluensavaksine

Levende sesonginfluensavaksine i form av nesespray kom på markedet i Norge i 2013. Vaksinen inneholder fire anbefalte influensavirusstammer (to A-stammer og to B-stammer). Den består av levende, svekkete virus dyrket på egg og er godkjent til barn fra 24 måneder opp til 18 år. Vaksinen har vært i bruk i flere år i andre land (bl.a. USA). I Storbritannia er vaksinen tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet.

Virus i den levende svekkede vaksinen er tilpasset det kjølige miljøet i neseslimhinnen, men ikke vanlig kroppstemperatur. Vaksinevirus kan derfor ikke spre seg nedover i luftveiene. Vaksinen sprayes i begge nesebor. For små barn som ikke tidligere har fått influensavaksine anbefales det å gjenta vaksineringen én gang etter ca. 4 uker.

Levende influensavaksine som nesespray kan gi 60 – 90 % beskyttelse mot influensa hos barn. De fleste studiene av denne vaksinen er gjort hos friske barn. For aldersgruppen 2-8 år er det vist at denne vaksinen beskytter bedre mot influensa enn ikke-levende vaksine. Levende vaksine er derfor som hovedregel å foretrekke for barn mellom 2-8 år i risikogruppene. For eldre barn er det mindre forskjeller i effekt mellom levende og ikke-levende vaksine.

Før vaksinasjon med levende influensavaksine

Vaksinen skal ikke tas av barn som:

  • Har akutt infeksjon med feber over 38 °C
  • Har alvorlig allergi mot innholdsstoffer i vaksinen
  • Har alvorlig astma
  • Bruker acetylsalisylsyrepreparater
  • Har misdannelser eller skader i hode/ansiktsskjelett
  • Har svekket immunforsvar på grunn av sykdom eller medikamentbruk
  • Er gravide
  • Er under to år

Vaksinen skal ikke gis til gravide eller til ammende kvinner.

Bivirkninger

Mulige bivirkninger av levende influensavaksine

  • Nesetetthet (mer enn 10 %), rennende nese
  • Hodepine, sykdomsfølelse, muskelsmerter, nedsatt appetitt
  • Feber over 38 °C (mer enn 1 %)
  • Hvesende pust er rapportert, særlig hos barn under to år

Hvis du lurer på om du eller barnet ditt har opplevd en bivirkning av vaksinen, ta kontakt med helsestasjonen/legekontoret der du vaksinerte deg. Du kan også finne en fullstendig oversikt over mulige bivirkninger på nettsidene til Statens Legemiddelverk.

Relaterte saker